Manifest for rettferd, forståelse og bærekraft: Vår Kamp

Jeg elsker kloden vår. Jeg elsker fjellene, trærne, skogene, havet, de firbeinte, de tobeinte, de åttebeinte og de ingenbeinte. Jeg elsker det biologiske mangfoldet og hvordan det kobler oss alle sammen. Jeg elsker å føle at jeg er en del av noe større. Jeg elsker de menneskelige interaksjonene og hvordan forskjellige forhold er med på å lære meg om hvordan det er å være et menneske. Jeg elsker hvordan det hele er så komplekst at det blir enkelt.

Nyttårsforsett for 2018

“No one will protect what they don’t care about; and no one will care about what they have never experienced” – David Attenborough. Foto: Ina Vikøren

Jeg tror at for å oppnå en rettferdig likevekt som trekker det globale samfunnet vårt fremover på en ansvarlig måte, trenger vi en felles forståelse for hvordan vi skal bruke energien vår. En felles forståelse for hvilke kamper vi skal kjempe, når vi skal kjempe dem og hvordan vi skal kanalisere tid og energi i en symbiotisk retning. Vi må vokse og blomstre sammen som samfunn, sammen som et flerdimensjonelt selv. Vi må gi hverandre grunner til å bry oss, vi må lytte, lære og fremme de gode eksemplene.

Vi må ikke godta at et spørsmål er ferdigstilt. Vi må i mindre grad slå inn åpne dører (preache to the choir) og i større grad opprette dialoger på tvers av interessekonflikter. Vi må fjerne de systematiske motsigelsene og fokusere på integritet i alle ledd. Vi må fjerne piskene og trekke frem gulrotene. Vi må spille mer på den gode samvittigheten, enn den dårlige. Vi må fjerne dommedagsmentalitene, rose motstrømsfiskene og fokusere på at det å gjøre noe lite for noe stort er godt nok.

Det å velge sine kamper, engasjement og hjertebarn – det er godt nok. Vi er til syvende og sist bare mennesker, og setter vi uoppnåelige mål med liten tålmodighet og korte tidsfrister forhåndsplasserer vi bare skjegget i postkassen. Da blir vi bare lei, og setter opp en mur av kognitiv dissonans.

Nyttårsforsett for 2018

Mindre tid på å løpe fra sted til sted og mer tid til klemming.  Foto: Ina Vikøren

Vi er en art som skal modnes sammen, og da må vi hjelpe hverandre på veien. Vi må gi hverandre tid. Noen er mer bevisst ved hvordan vi kan oppnå en mer bærekraftig verden enn andre, og det er greit. Vi har et ansvar for en felles forståelse, og vi må slutte å dømme de som ikke tenker på lik måte som oss selv.

En holdningsendring er ikke et resultat av hevede øyenbryn og kjeftende pekefingre. En holdningsendring er et resultat av forståelse, tålmodighet og innsikt. En innsikt er en gave som kan deles. En innsikt er en forståelse som må modnes. Modningen skjer over en flerdimensjonal tids- og tankerekke der hvert enkelt individ bare må gjøre så godt hun eller han kan. Deretter leverer vi stafettpinnen videre, optimismen forvaltes og realismen får en ansvarlig balanse. Vi kan sammen leve et lykkeligere og mer bærekraftig liv som ikke går på bekostning av samfunn, klode eller egen kognitiv helse.

Det er mange måter å fôre sin egen forståelse og hjelpe seg selv til større oppnåelse av lykke, bærekraft, samspill og balanse. Det fins mange veier til i origo i dette spindelvevet av informasjon og valgmuligheter. I 2018 håper jeg å fortsette med mange av holdningene jeg har begynt å se positive effekter av, samt opprette noen nye retningslinjer. Her skal jeg gjøre det beste jeg kan, og det forplikter jeg meg til.

1. Jeg forplikter meg til å ikke gå i umiddelbar forsvarsposisjon når jeg føler noen angriper mine verdisyn eller uttaler seg om livsstiler jeg etter min mening føler er galt. Jeg skal heller lytte, ha tålmodighet, forstå og ta til meg.

2. Jeg forplikter meg til å leve et enklere liv, bli kvitt overflødige eiendeler, og handle ansvarlig.

3. Jeg forplikter meg til å være mer til stede når jeg er ute i naturen og få en dypere kontakt med det jeg selv er en del av.

4. Jeg forplikter meg til å være mer til stede når jeg er sammen med andre, fôre de gode samtalene og drive frem de gode løsningene.

5. Jeg forplikter meg til å ofre monoton sikkerhet og veletablerte rammer for en mer erfaringsrik, verditro og levende ånd.

6. Jeg forplikter meg til å fortsette å være ambisiøs og eventyrlysten, men ikke være drevet av materialistiske mål som uansett ikke resulterer i lykke eller en langvarende følelse av tilfreds mestring.

7. Jeg forplikter meg til å leve og jobbe på en bærekraftig måte, skape en verdi for samfunnet, konsumere så lite som mulig og gi tilbake så mye jeg kan.

8. Jeg forplikter meg til å være mer på samme sted. Når jeg skal reise skjer det på en ansvarlig og meningsfull måte som gir tilbake til samfunnene jeg besøker, utvider horisonter og øker både min og andres forståelse. Jeg vil på denne måten fortsette å møte nye mennesker, andre kulturer, forskjellige verdisyn.

9. Jeg forplikter meg til å ta hensyn til egen helse, ikke sette for høye krav, ikke bekymre meg over ting jeg ikke kan råde over og heller være bevisst ved hva jeg bruker tid på.

10. Jeg forplikter meg til å konstant tilegne meg så upartisk informasjon som mulig, bli bevisst ved konsekvensene av valgene jeg tar og dermed utvikle en personlig kalkulator for hvordan jeg kritisk kan velge så ansvarlig som mulig.

11. Jeg forplikter meg til å erkjenne at jeg også bare er et menneske. Jeg gjør også feil. Jeg må også lære. I stor grad kommer forventningspresset fra en selv, og det skal ikke gå utover livskvaliteten. Jeg må være tålmodig med både meg selv og de rundt meg.

12. Jeg forplikter meg til å være et godt forbilde og sette gode eksempler for de som kommer etter oss.

13. Jeg forplikter meg til å ikke tenke som et ettall på denne kloden, jeg skal bry meg om flokken min.

Nyttårsforsett 2018

“Utsikt gir innsikt” er langt mer enn en hyppig brukt klisjé.  Foto: Ina Vikøren

Om dere har noen andre fine nyttårsforsett tar jeg veldig gjerne imot innspill, ellers må dere ha et nydelig 2018 og jeg ønsker hver og en av dere et fredfullt, balansert og eventyrfylt år! Håper å se dere i fjellet, i skogen eller på havet <3

Avslutter med et utsnitt fra boken Into the Wild av Jon Krakauer:

“Så mange mennesker lever i ulykkelige omstendigheter og vil likevel ikke ta initiativ til å forandre situasjonen fordi de er betinget av et liv av sikkerhet, overensstemmelse og bevaring, som alle kan synes å gi en fred i sinnet, men i realiteten ikke er mer skadelig for eventyrlysten i et menneske enn en trygg fremtid. Den grunnleggende kjernen av et menneskets levende ånd er lidenskapen for eventyr. Livets glede kommer fra våre møter med nye erfaringer, og derfor er det ingen større glede enn å ha en uendelig skiftende horisont, og for hver dag ha en ny og annen sol. Hvis du vil ha mer ut av livet, må du miste din tilbøyelighet til monoton sikkerhet og vedta en helter-skelter-stil av livet som først vil vise seg å virke galt. Men når du er vant til et slikt liv, vil du se dets fullstendige mening og dets utrolige skjønnhet.”