Andreas Køhn hadde syklet overalt i to år. Så flyttet han til Lofoten, der nærmeste tettsted ligger en halvtimes bilkjøring unna.

La meg ta deg med til øya mi. Foto: Andreas Køhn

I nesten to år har jeg klart meg uten bil. Til jobb, til ski, til surf, til klatring og butikken. Brorparten av denne tiden ble tilbragt i Bodø, som i norsk sammenheng er en større by. Avstandene ble aldri alt for store. Når det tok 30 min å kjøre fra A til B med bil, tok det nødvendigvis ikke mye lengre å sykle.

Så flyttet jeg til Lofoten, til en øy der det i følge Wikipedia bor om lag 230 mennesker.

Strandet og isolert uten bil

I Lofoten er ting litt annerledes. Her er gjennomsnittshastigheten til bilen betraktelig høyere. En kommer seg merkbart lengre i løpet av en halvtime når en kan cruise i 80km/t. Med en halvtime eller mer i bil til nærmeste tettsted kan du si at jeg tidvis har følt meg ganske isolert uten bil. Når det plutselig tar to timer å sykle, hver vei, for å klatre litt innendørs, er det i overkant av hva jeg gidder.

Når man lever uten bil får man god tid til å se på utsikten

Utsikt fra veikanten. Foto: Andreas Køhn

Lofoten-hack numero uno var, skjønte jeg snart: Kjøp en bil.

Svakt øyeblikk

Helt siden syklene mine ble stjålet i sommer har jeg altså vært temmelig immobil. Etter å ha trålet Finn.no for n’te gang på jakt etter syklene tok jeg en kikk på utvalget av bruktbiler i det ganske land. Frøet ble sådd. Sykkelglansbildet begynte å slå sprekker. Dagene og ukene gikk. Så, en mørk og hustrig høstkveld i oktober, tok jeg kontakt med en selger. To dager senere var det gjort.

Nå har jeg altså kjøpt meg en kassebil. For en fryd det er å være mobil igjen. Bilen står for det meste stille, ettersom jeg har kort vei til jobb og matbutikk. Men skal jeg gjøre noe uten om det, må det fort kjøres et stykke. Heldigvis er vi en god gjeng på øya, og vi samkjører så langt det lar seg gjøre. Jeg har fortsatt til gode å kjøre alene til klatrehallen. Bilen ble kanskje kjøpt i et svakt øyeblikk, men jeg har en plan: Å bygge om bilen slik at Lofotens frityroljebilpark utvides med ett kjøretøy til.

Les også: Å kjøre bil på frityrolje

Tilbake på to hjul
Tilbake på to hjul, uten bil.

Seks måneder siden sist. Foto: Andreas Køhn

Etter å vært uten sykkel siden juli,  kom det nylig to store pakker med posten. Med god hjelp fra en kompis og en grei forsikringsutbetaling er jeg endelig oppe på stålhesten igjen og autosøket på Finn.no er fjernet. Selv om jeg nå har kjøpt meg ny bil, kommer ikke sykkelen til å stå. Planen er å bruke sykkelen for å nå alle fjellene som ligger innenfor en radius på 10 til 20 kilometer. Jeg håper at jeg fortsatt klarer å ha sykkel som hovedtransportmiddel. Og at jeg ikke får dem stjålet igjen, så klart.

Silkesvarten og Sølvpilen. Foto: Andreas Køhn.