Grizzlyen – den brune bjørnen som lever i store deler av Nord-Amerika, har i alle år blitt utsatt for krypskyting og troféjakt. Dypt inne i British Columbias skoger har det heldigvis blitt etablert et reservat hvor grizzlybjørnene kan leve i fred, og vi kan besøke de. Velkommen til Khutzeymateen.

Grizzlybjørn

Foto: Jamie Hahn

– Vi ser etter noe som er brunt og hårete. Det kan ligne litt på en stein eller tømmerstokk, men den beveger seg.

Klokken er 09:30 på morgenen, og på en spesialbygd Zodiac-båt er vi på vei innover fjorden som leder til Khutzeymateen Grizzlybjørn-reservat. Guiden vår Megan, en tidligere hval-forsker fra New Zealand, styrer båten mens hun speider mot strandsonen med kikkert. Hun har god tro på at vi skal få øye på en av reservatets grizzlybjørner, og forteller at en annen guide hadde sett en binne med to unger dagen før.

Khutzeymateen, grizzlybjørn

De grønne dalsidene rundt Khutzeymateen har ofte et mystisk tåkeslør.

– En..to..tre..fire..

For en nordmann som besøker British Columbia for første gang, er det stimulerende nok å betrakte den uberørte Canadiske naturen vi beveger oss gjennom. Det er overskyet og regn i luften, men det bidrar til et tykt lag med dis og tåke blant tretoppene i de skrånende dalsidene som stiger opp fra fjorden. Den mystiske atmosfæren er med på å bygge opp spenningen og forventningen, og vi tar oss selv i å glemme den kalde vinden og de piskende regndråpene mens oppmerksomheten er rettet utover. Heldigvis har vi også fått på overlevelsesdrakter som gjør turen adskillig mye mer komfortabel.

Vi kjører inn mot et elveutløp hvor bjørnene liker å oppholde seg. På veien ser vi en flytende trestokk som jeg kunne sverge på hadde et hode med et par øyne. Jeg spør Megan om å sakte ned, og får mistanken bekreftet da vi ser en sel som bestemte seg for å ta en hvil på trestammen. Den ser opp på oss med et blikk som sier “hva vil dere?” før den legger seg ned igjen.

På jakt etter grizzlybjørn i Khutzeymateen

Selv om reservatet er mest kjent for grizzlybjørnene, er det nok av annet dyreliv å betrakte.

Megan kjører båten inn foran elveutløpet, og vi blir liggende og drive mens vi speider etter noe brunt og hårete. Megan står i kikkerten og teller.

– En..to..tre..fire…

Det tar noen sekunder før det går opp for oss at hun teller ørner som sitter i tretoppene. Elveutløpet er populært også for rovfugl, og vi blir iaktatt av ikke mindre enn sju majestetiske hvithodeørn.

Vi blir værende for å se om bjørnene vil titte frem. Megan forteller at sommersesongen til Grizzlyene er delt opp i 3 matsorter. Den første perioden spiser de et proteinrikt gress som kalles starr, som vokser langs strandlinjen. Neste periode er bær-sesongen, og deretter begynner de å fiske laks, under gyteperioden da fisken hopper oppover elvene. Vi er nå i starten av laksesesongen, og bjørnene burde begynne å finne veien til elveutløpene.

Megan vil gjøre et forsøk til, og kjører mot enda en strand, hvor bjørner av og til kommer for å grave etter muslinger. Jeg betrakter stranden med kikkert idet vi nærmer oss, og jeg må blunke tre ganger ekstra når jeg tror jeg ser noe brunt og hårete som beveger seg ut fra skogkanten. Avstanden kortes, og jeg skjønner at det utvilsomt er en grizzlybjørn jeg ser. Den lunter sakte bortover stranden, med nesten menneskelignende bevegelser mens den titter seg rundt, tydeligvis uaffektert av båten som nærmere seg.

Grizzlybjørn

Brødrene Samuel og Alfred graver etter muslinger, men kommer snart til å oppdage laksen i elven.

Enser ikke båten

Plutselig titter enda en bjørn ut fra skogkanten og følger bak den første. Båten er nå nærme nok stranden, og jeg ser at det er to bjørnunger jeg har hatt i kikkertsiktet. Megan forklarer at de to bjørneungene vi ser er nå et og et halvt år gamle, og har blitt forlatt av moren sin for en tid tilbake. Megan så selv at moren jaget de vekk, og siden har de ikke blitt sett sammen.

– De ser tynne ut, så de er tydelig underernærte, men forhåpentligvis skjønner de snart at det er nok av laks i vannet.

Bjørnene tusler rundt på stranden og stopper av og til opp for å grave etter muslinger. De enser ikke oss eller båten, selv om vi er et steinkast unna. Mens jeg betrakter bjørnenes aktivitet, skjønner jeg plutselig hvor unikt det er å kunne se rett inn på livet til disse dyrene.

Det er en behagelig stillhet over øyeblikket, og alle i zodiacen ser ut på bjørnene med tilfredshet i øynene. Det er lett å glemme tid og sted når man har en så intim kobling til naturen. Etter en god stund sammen med bjørnene er det tid for å dra tilbake, og Megan bryter stillheten med båtmotoren. Selv kunne jeg nok sittet der i et par timer til.

Grizzlybjørn i Khutzeymateen

Det er lett å glemme tid og sted når man har en så intim kobling til naturen. Foto: Megan Baker

Khutzeymateen Grizzlybjørnreservat var Canadas første reservat som ble etablert hovedsakelig for å bevare bestanden av grizzlybjørner og habitatet de lever i. Jamie Hahn, tidligere parkvokter og eier av Khutzeymateen Wilderness Lodge, kan fortelle at det lever mellom 50 og 60 grizzlybjørner i reservatet i dag, og han har selv vært med på å fotoidentifisere 46 av disse i år.

– Hver enkelt bjørn har sitt eget kallenavn, og vi som jobber i reservatet kjenner de så godt at vi kan identifisere de på lang avstand.

I dag lever Jamie av å vise bjørnene i Khutzeymateen til besøkende, og synes det er positivt at flere får kjennskap til reservatet og bevaringstiltaket som er gjort for naturen der.

I samarbeid med B.C. parks har det blitt gjennomført flere vitenskapelige studier av påvirkning fra besøkende. Konklusjonene fra disse har vært at en liten andel økoturisme vil ha liten til ingen negativ effekt. Allikevel er bjørnene individer med forskjellig personlighet og gemytt, og kan reagere forskjellig på tilstedeværelse av båter og mennesker. På grunn av dette blir ikke menneskelig besøk oppmuntret, men B.C parks mener at en viss andel økoturisme er positivt for spredning av viktigheten for reservater som dette.

I dag blir reservatet styrt sammen av både B.C. Parks og Tsimshian Nation. Tsimshihan er urfolket som har levd i habitetet i flere tusen år, og er avhengige av naturen i området for å opprettholde sine sosiale, økonomiske og kulturelle verdier. Takket være reservatet er også urfolkets hjem og levebrød beskyttet, og de praktiserer sine tradisjonelle aktiviteter den dag i dag. På de flytende skogvokter-stasjonene i området jobber det kun ansatte fra Tsimshian-folket, og gjennom dette kan de lære opp besøkende om sitt urgamle forhold til naturen.

Grizzlybjørn-reservat

Den flytende lodgen til Jamie er en av få muligheter til å oppleve reservatet på nært hold.

Nok et eventyr

Etter lunsj sklir vi inn i overlevelsesdraktene igjen og er klar for neste eventyr. Megan forklarer at tidevannet er høyt, så det er lite sjans for å få øye på Grizzlyer i strandsonen, vi skal derfor ut mot havgapet for å se etter hval – knølhval for å være spesifikk.

Båten glir silkemykt over vannet men jeg ser de grønnkledde fjellsidene farer forbi. Disen henger fortsatt i tretoppene, og med jevne mellomrom ser vi en ørn lette fra utkikksposten sin idet motorlyden til båten durer avgårde.

Havet er stille i dag. Megan har parkert båten i et fjordinnløp hvor hun ofte har sett hval. Motoren er skrudd av, og båten vugger behagelig i takt med skvulpende lyder fra de små bølgene. Samtlige i båten tier, og de mangfoldige kameralinsene er pekt i alle retninger. Alle har en følelse av hvor de tror noe skal dukke opp fra det dype, mørke.

Stillheten brytes av en høylydt blåselyd. Megan er rask på å rette pekefingeren, og alle linsene peker plutselig på vannspruten fra pustehullet på en knølhval. Den glatte kroppen bryter overflaten i en bue, og rett før den dykker ned i dypet igjen har den en fremvisning av den svarte og hvite halefinnen.

Knølhval i Khutzeymateen

Fra Khutzeymateen er det kort vei til havgapet, hvor man kan besøke en stor knølhval-bestand.

Som et tegn på at kysten var klar, dukker det opp sju-åtte knølhvaler til, og de følger alle den førstes eksempel på å bryte overflaten, puste en blåst som står tre meter til værs, og vinke med halefinnen. Vi blir også vitne til noe Megan kaller “bubble net feeding”, hvor hvalene samarbeider på å stime fisk sammen ved hjelp av lyd og bobler, og avslutningen er seks knølhvaler som bryter vannet synkront i en sirkel med hodet først og munnen på gap. Et spektakulært show som var over på et par sekunder.

Tiden går fort, og min første dag i Khutzeymateen nærmer seg slutten. Idet båten durer innover innløpet mot lodgen igjen, er vi nesten i vantro over hvor mange inntrykksfullle opplevelser dette området klarte å gi oss på noen timer. Jeg tenker at mange av verdens ledere hadde hatt godt av å få lignende opplevelser  – kanskje vi da hadde sett en mer aktiv forvaltning av naturens skatter som finnes overalt rundt oss.

Det er ubenektelig noe magisk med naturen som blir bevart her, og man kan undre på hva mer den har tenkt å vise under oppholdet mitt.

Grizzlybjørn
Historien bak reservatet:

I løpet av 1900-tallet var bjørnebestanden i hele Nord-Amerika på vei nedover grunnet menneskelig ekspansjon og utvikling. På grunn av sin avsidesliggenhet, var bjørnepopulasjonen i i Khutzeymateen relativt beskyttet, frem til 1980, da krypskyting på bjørnene ble et økende problem. I 1984 ble det etablert et jaktforbud på grizzlyene i dalen. Habitatet, på en annen side, var fortsatt truet av tømmerhoggingen som foregikk. På bakgrunn av undersøkelser rundt påvirkningen av tømmerhogst på miljøet, erklærte British Columbia i 1992 at det ikke skulle hogges mer tømmer i dalen.