I tilfelle du ikke allerede har fått det med deg: Det blir ingen laks til jul i år. For det finnes ikke laks å få lenger. Det finnes bare oppdritt.

Oppdritt selges i din lokale matbutikk. Røkt, gravet, fersk, frossen, filet, loin, salma, sushi – alt er oppdritt. Nordmenn trykker i seg sjuke mengder av det og mange tror fortsatt det er like sunt tross at oppdritten er full av gift og fattig på næringsstoffer. Men verst av alt er miljøbelastningen.

Full av gift og fattig på næring

Oppdrittslaks fortjener ikke å kalles laks, ikke engang fisk. For fisk spiser ikke soya. Omega-3-fettsyrer, selve det som gjør fisk til fisk, har det gått nedover med etter at pengene tok over styringa. Villfisk inneholder dessverre også miljøgifter, kanskje til og med mer enn oppdritten i dag, men skal du få i deg anbefalt dose omega-3 gjennom oppdritt må du altså spise enda mer av den, og det betyr at også giftmengden du får i deg øker.

Gravide, ammende mødre, barn og unge har tidligere blitt frarådet av forskere og leger å spise oppdritt på grunn av alle miljøgiftene. Myndighetene, derimot, har styrt etter pengene og økt grenseverdiene i takt med at oppdritten har blitt verre og verre. Det som en gang var laks har havnet på villspor, og vi kan ikke stole på at våre folkevalgte skal ordne opp.

Og når forskningen blir styrt av næringen selv, slik at resultatene blir som det passer dem, og forskere som forsøker å si noe annet plutselig mister jobben sin på mystisk vis, da er det vanskelig å vite hva man kan stole på i det hele tatt. (Les om de forbannede lakseforskerne i morgenbladet.)

Oppdritt ødelegger miljøet

Hvorvidt oppdritten er skadelig for helsen din eller ikke er én ting, men den ødelegger kanskje først og fremst miljøet. Oppdritten har i årevis pumpet gift ut i fjordene, lagt et lag av dritt på bunnen under seg, spredt sykdommer og parasitter, ødelagt lakseelvene og forringet genmaterialet til stammer med ordentlig laks.

Det er en ond sirkel av onde sirkler: Oppdritten står så tett at lakselusen florerer og spres opp i elvene der villaksen gyter. Giften som brukes mot lakselus dreper krepsdyr i havet, som selvfølgelig skulle vært en del av den naturlige næringskjeden og mat for annen fisk. Giften som brukes for å drepe lus i elvene dreper alt liv i ferskvann før den renner ut i havet*. Der ender den kanskje opp i en vill laks som i sin tur blir brukt i et forskningseksperiment hvis resultater viser at vill fisk har enda mer miljøgifter i seg enn oppdritten. Den onde sirkelen sluttes så når disse forskningsresultatene brukes til å forsvare næringen slik at den kan fortsette sin rovdrift og slippe ut enda mer gift.

* oppdatering 21.12: Her gikk det litt fort i svingene, og jeg blandet lakselus med parasitten Gyrodactylus salaris. Det var en tabbe. Nå har jeg lært at lakselus, Lepeophtheirus salmonis, ikke overlever særlig lenge i ferskvann, så det er først og fremst i havet at den smitter over fra oppdritt til villfisk. Giften som har blitt brukt i elvene kan altså ikke være en del av akkurat denne onde sirkelen, og har faktisk lite med oppdritt å gjøre. Derimot går medisinene og kjemikaliene som blir brukt i kampen mot lakselus i oppdrittsnæringen fortsatt ut i havet, så selv om sirkelens omkrets ikke berører elvene, så er den like fult ond og slutter på akkurat samme måte.

Havet er verdens største oppdrettsanlegg

Det er mer hav enn land på jorda, og havet er fullt av liv. Det var i alle fall det, selv om det nå er på god vei til å bli mer plast enn fisk i havet. Hva annet enn grådighet er det som ligger bak konklusjonen om at sjømat skal komme fra oppdritt, trykket alt for tett sammen og overforet i små nett når hele havet ellers er naturens eget gigantiske oppdrettsanlegg for fisk?

Fokus må ligge på å forvalte havet på en bærekraftig måte, ikke prøve å tyne mest mulig penger ut av det før det går til helvete, så oljenasjonen Norge og feite redere som allerede har altfor mye penger kan få enda mer.

Når myndighetene, gjerne etter press fra miljøorganisasjoner som Naturvernforbundet, har strammet inn på reguleringer, så har bare næringen funnet en annen dårlig løsning eller for eksempel ekspandert til Chile og ødelagt fjordene der også.

For å produsere én kilo oppdritt går det ikke bare med en gjerne enda større mengde fisk fanget i havet, men også en masse vegetabilsk fôr, for eksempel soya som regnskogen har blitt hugget ned for å dyrke. Dette har jo da til sammen gjerne blitt fraktet jorda rundt et par ganger, inkludert de giftige sprøytemidlene og kunstgjødselet som er brukt i dyrkingen, så den klimapåvirkningen kan selvfølgelig også legges til i klimaregnestykket, sammen med regnskogødeleggelsen og all trailertransporten av den ferdige dritten.

Ikke kjøp dritten

Tidligere en fiskeriminister som selv har gjort seg rik på oppdrett og nå en fiskeriminister fra et parti drevet av de samme holdningene som Donald Trump står for, og en næring som ikke bare har kontroll på myndighetene men også forskningen … vi er et stykke unna å ha kontroll på denne situasjonen.

Det som vi kan og må gjøre er å sørge for å ikke kjøpe oppdritt. Da vil næringen måtte endre seg og til slutt kan vi forhåpentligvis få laks tilbake i butikken og i kostholdet vårt. Sorry, ingen laks til jul altså. Det er faktisk det som må til, og stol på meg, du vil ikke ha den oppdritten inn i kroppen uansett.

NB: Det gjelder også sushi, så husk alltid å be om å få uten laks!

Hvorfor ødelegge så mye bra for å lage noe dritt?

Laks, som i utgangspunktet var en naturlig, bærekraftig og mange steder lokal ressurs, og en sunn del av kostholdet, er altså blitt gjort til helseskadelig drittmat, og det på bekostning av miljøet og vår tilgang til annen, ordentlig fisk fra havet. Gratulerer med den.

Selvfølgelig forstår jeg at Norge ikke kan produsere så mye, tjene så mye penger og mette så mange uten å gjøre det på denne fæle måten, men det er nettopp det vi ikke trenger. Gi meg heller halvparten så mye eller mindre laks til dobbel pris eller mer.

Heller ett eneste stykke digg, sunn, bærekraftig laks i året enn mer av den forbanna oppdritten!

God jul, uten laks!

Apropos jul, les også: En jul uten gaver.

NB: Dette innlegget sorteres under vår blogg-side, og inneholder forfatterens personlige og subjektive meninger, som ikke nødvendigvis representerer eller er i tråd med meningene til Infinitum Movement og denne nettsidens redaksjon.