Om å oppfordre folk til å fø unger på en klode man ikke har planer om å redde, når det er fullt mulig å gjøre det.

Et av Norges 6000 kjente korallrevforekomster, filmet på ca 150 meters dyp. Svømmende foran kameraet ser vi krill, sittende på svampen ser vi vår venn reka, og rundt kan man observere børstemark, skallus, krepsdyr, svamp, anemoner og koraller i alle mulige former og farger. Foto: Blueye Robotics

Hei Erna!

Det er for mange folk på jorda allerede. Er du bekymret for eldrebølgen, kan du kanskje begynne med å tilrettelegge for de enorme ressursene som kommer til landet vårt hvert år, fremfor å utnevne statsråder som bare nører oppunder hat og fremmedfrykt?

I siste nytt fra klimafronten kan vi lese at Norge for fjerde tiår nok en gang skyver problemene foran seg, og at vi på tross av hinsides mye penger, kompetanse og kunnskap fortsatt er milevis fra å nå klimamålene våre.

Onde tunger skal til og med ha det til at den supergrønne staten Norge faktisk øker utslippene sine.

Ernas miljøpolitikk gir en ikke lyst til å sette barn til verden.

Stadig mer regnskog brennes ned for å gi plass til dyrefôr og palmeolje, deriblant i Norge. Her en brennende regnskog i Brasil. Foto: Wikimedia Commons

Så nei, Erna. Vi vil ikke få flere barn før du og dine kumpaner slutter å bable, og faktisk gjør noe. Jeg har ikke det minste lyst til å la et nytt menneske vokse opp i en verden der over halvparten av alt dyreliv har forsvunnet. Der regnskogen kuttes ned for å dyrke soya brukt til å fôre dyrene til en liten stat på Nordpolen, som fint kan spise av de naturlige ressursene, hadde vi bare gitt dem sjansen.

Drill, baby, drill. Verden må kutte 50% av klimagassutslippene sine innen 2030, men regjeringen åpner stadig nye oljefelt. Foto: Wikimedia Commons

Business as usual betyr at over 75% av alle verdens korallrev (inkludert våre egne dypvannsrev) kommer til å bade i for surt og for varmt vann innen utgangen av dette århundret.

Vet du hva som rører seg nede på korallrevene, Erna? Mat og medisiner og teknologi.

Ernas miljøpolitikk gir en ikke lyst til å sette barn til verden.

Hvilke egenskaper Aplysina archeri skjuler, vet man ikke så mye om, utover at den bruker hundrevis av år på gro og aldri slutter å vokse før den dør. Nå går bestanden ned på grunn av oljesøl og annen forurensing. Foto: Wikimedia Commons

Enorme mengder biomasse trives rundt disse samfunnene, enten det er i tropene eller i tempererte farvann. Store deler av ressursene vi henter fra sjøen, er avhengig av sunne korallrev for å overleve.

Svamp som har brukt hundrevis av millioner av år på å utvikle absurde kjemikalier vi aldri ville funnet på på land, kan brukes til alt fra kreftforskning til skjønnhetspleie. Børstemark og krabber har utviklet strukturer og prosesser vi kan adoptere på land, for å øke effektiviseringen og økonomisk vekst.

Ernas miljøpolitikk gir en ikke lyst til å sette barn til verden.

Store deler av ressursene vi henter fra sjøen, er avhengig av sunne korallrev for å overleve. Her et eksempel på det motsatte: Bleket korall utenfor kysten av Florida. Foto: Wikimedia Commons

Business as usual betyr at vi nå står i fare for å miste disse artene lenge før vi i det hele tatt får mulighet til å hilse på de.

Business as usual kommer til å bety en økning på 3 grader innen århundrets utløp. Det høres kanskje ikke så mye ut, men til sammenligning var det bare 4 grader kaldere på jorda under forrige istid.

For varmt og for surt vann fortrenger mikroalger og tareskog; organismer som står for 3/4 av all oksygenproduksjonen i verden. Det er kind of a big deal, som Ron Burgundy ville sagt.

– Vi har pengene og det diplomatiske fortrinnet som skal til for å spre kunnskapen og teknologien vår utenlands. Til å investere i riktige bedrifter og se hvordan vårt økonomiske samfunn ikke er så veldig annerledes fra de naturlige økosystemene, skriver Pia Ve Dahlen. Om havedderkoppen på bildet er den nye olja, er lite trolig. Men kul er den. Foto: Tine Kinn Kvamme

Jeg vil ikke ha en unge som må forholde seg til stadig verre flyktningkriser. Ikke fordi man sloss om gull og diamanter, men fordi landet disse menneskene bor i totalraseres av et klima på vei ut i komplett anarki.

Norge er et lite land med få innbyggere. Men det vi mangler i antall, tar vi igjen i et sinnsykt konsum. Og det vi mangler i antall tar vi igjen med ti-gangen på innflytelse utenfor grensene våre. Vi har pengene og det diplomatiske fortrinnet som skal til for å spre kunnskapen og teknologien vår utenlands. Til å investere i riktige bedrifter og se hvordan vårt økonomiske samfunn ikke er så veldig annerledes fra de naturlige økosystemene. Vi må slutte å heve oss sånn over alt annet der ute. Vi er tross alt bare en litt dårlig skrudd sammen primat med litt mer hjernekapasitet enn vi ser ut til å takle.

Så for å si som Hege Skarrud i hennes siste kronikk i Bistandsaktuelt: Det rasler ikke akkurat i eggstokkene når jeg tenker på hva slags fremtid vi får, om vi ikke får fingern ut av ræva og gjør noe snart.

Vil du se flere som roaster elendig, norsk miljøpolitikk? Da anbefaler vi dette klippet på det varmeste:

Hvor blir det av det grønne skiftet?