Denne våren fikk jeg sjansen til å arbeide som frivillig i et prosjekt for bevaring av havskilpadder på det lille strandstedet Junquillal i Costa Rica. For meg personlig var det en stor, men også rystende opplevelse.

Vi vet at forsøplingen av havet, klimaendringer og stadig færre uberørte naturområder har store konsekvenser for livet i havet, men å se disse konsekvensene på nært hold var noe helt annet enn å vite om problemene.

Det å arbeide direkte med skilpaddene, mange av dem utrydningstruet og funnet i stor nød, og å få se dem med egne øyne, har gjort meg mer oppmerksom enn noen gang på farene disse fantastiske skapningene, og alt annet liv er utsatt for som følge av vår livsstil. Å treffe lokale og internasjonale frivillige som var lidenskapelig opptatt av å gjøre noe med problemet var utrolig inspirerende.

Prosjekt Vida Verdiazul

Vida Verdiazul er en frivillig organisasjon som ble offisielt etablert i 2010, men som har arbeidet for bevaring av havskilpadder helt siden 2001. Målet til Verdiazul er å bevare truede økosystemer, hovedsakelig for å kunne hjelpe havskilpadder.

Havskilpaddene har også en viktig rolle i økosystemet. De beiter nemlig sjøgress, og er med på å holde plantene sunne. Hovedkvarteret til Verdiazul ligger på Junquillal Beach i Santa Cruz, Costa Rica, og er et svært viktig område på Costa Ricas stillehavskyst for den truede Havlærskilpadden, Stillehavets grønne sjøskilpadde og Bastardskilpadden.

Vida Verdiazul arbeider spesielt for å redusere plyndring av skilpaddeegg. De forsøker å beskytte eggene og skilpaddene så godt som mulig fra eksterne faktorer som søppel, mennesker, fiskeri og konsekvensene av klimaendringer. Denne innsatsen er helt i tråd med anbefalinger fra Verdensnaturvernunion (IUCN).

Trusler mot skilpadder

Seks av verdens syv sjøskilpaddearter er klassifisert som utrydningstruet på grunn av oss mennesker. IUCN er kjent for å lage rødlister over truede dyrearter – og de har identifisert fem store menneskeskapte farer for havskilpaddene.

Disse er:

  • Fiskeri
  • Ulovlig fangst
  • Kystutvikling
  • Havforurensing
  • Global oppvarming
Fiskeri – Fanget i gammelt fiskeredskap:

Nesten overalt blir havskilpaddene negativt påvirket av fiskeri, som langliner, garn og trålere. Den mest alvorlige konsekvensen er at skilpaddene blir fanget i fiskeutstyret og drept, men fiskerivirksomheten ødelegger også leveområdet og spesielle områder i havet hvor skilpaddene vender tilbake gjentatte ganger for mat.

Ulovlig fangst – Redeplyndring og ulovlig handel med egg, kjøtt og skall:

Lokalsamfunn langs strendene der havskilpaddene legger egg har tradisjonelt utnyttet skilpaddene som en ressurs – og plyndrer fremdeles skilpadderedene for egg – ofte av gammel vane. Eggene er sett på som delikatesser, skjellene deres er et eksklusivt materiale, og kjøttet kan lages om til en dyr og ettertraktet olje.

Nå til dags er lokalbefolkningen fullt vitende om at skilpaddene er utrydningstruet. Det er viktig å huske på at mange av de som plyndrer havskilpaddenes reder ofte har det svært vanskelig, og prøver å tjene penger for familiene sine på en måte som de alltid har gjort, før skilpaddebestanden ble truet av effektene av industri og miljøendringer. Derfor er det nødvendig å fortsette å involvere lokalbefolkningen i arbeidet for å beskytte skilpaddene – dele kunnskap og helst skape jobber lokalt der folk kan tjene penger på bevaring i stedet for plyndring.

Kystutvikling:

Vi mennesker tar større og større plass. Havskilpaddehabitater blir ødelagt av kystutvikling, utbygging, havner, hoteller og økt skipstrafikk. Dette fører til færre beskyttede strender og både kystlinje- og havbunnsendringer, som for eksempel nedbryting av strandområder og havbunnsmudring, støy fra fartøystrafikk og endringer i vegetasjonen. Til slutt har ikke havskilpaddene fredelige og trygge strender for å legge egg eller å få i seg nok mat.

Havforurensing – plast og annet søppel:

Plast, gamle fiskeredskaper, oljebiprodukter og annet avfall dreper havskilpadder. Plast kan se ut som mat, og skilpaddene som spiser den dør av fordøyelseskomplikasjoner. I andre tilfeller vikler de seg inn i fiskenett, blir fanget og dør. Forurensing forstyrrer også eggleggingsatferden og nyfødte skilpaddeunger blir et lett bytte fordi de blir forvirret og kan bli ledet bort fra sjøen. Kjemisk forurensning kommer ofte i tillegg, og kan svekke havskilpaddenes immunsystem, noe som gjør dem mer utsatt for sykdom.

Global oppvarming:

Klimaendringene har allerede ført til mer ekstremvær, som igjen har ført til at mange strender er blitt ødelagt. For noen av artene, som for eksempel Suppeskilpadden, fører varmere temperaturer også til at det nesten ikke fødes hanskilpadder. Det sier seg selv at dette vil føre til problemer på sikt og bidra til at stadig færre skilpadder blir født.

Havskilpaddene er også påvirket av endringer i grunnleggende geografiske havprosesser som kan påvirke den naturlige kjønnsutviklingen til skilpaddeunger, og øker sannsynligheten for utbrudd av sykdommer. Høyere temperatur, mer søppel og påfølgende endringer i insektenes årstidssyklus fører også til en økning av antall insekter som befinner seg på stranda. Insekter er en trussel mot skilpaddeeggene.

Hva jeg lærte og opplevde

Da ankom området ble jeg mottatt av Valerie, som driver prosjektet fra huset sitt på stranda. Flere av de andre frivillige hadde allerede vært der i flere måneder, de viste meg rundt og forklarte hvordan alt fungerte. Verdiazul har også tatt imot svært mange hjemløse hunder, og det var fantastisk å alltid være omringet av deres ivrige selskap.

Alle frivillige måtte ut på nattpatruljer i gruppevis hver eneste kveld til ulike tider slik at det alltid var en gruppe på stranda når det ble mørkt. Havskilpaddene kommer opp på stranda om natten for å legge egg, fordi de er svært sensitive til lys og samtidig vil unngå å bli tatt av rovdyr. Vi patruljerte stranda for å prøve å komme til skilpadden før en plyndrer gjorde det, og vi kunne gå i opptil 4 timer med lommelykt.

Arbeidet varierte fra dag til dag. Enten jobbet jeg og gruppen min i klekkeriet med å rydde ut klekkede reir eller lage nye reir. Ellers plukket vi søppel på stranden, resirkulerte, eller sydde nettene som legges ned i reirene for å hindre skilpaddeungene i å rømme fra klekkeriet.

Da vi arbeidet på stranda og skulle legge eggene trygt ned innenfor et inngjerdet område, måtte vi være ekstremt varsomme med å plassere eggene i redet uten at en eneste flue kom med. Dette er fordi fluene er tiltrukket av lukten til eggene, og hvis de kommer seg ned i redet vil de legge tusenvis av egg, og flue-larvene som klekkes vil da begynne å spise av embryoene til skilpaddeungene, noe som kan resulterer i at alle eggene blir drept.

Jeg opplevde dette et par ganger når et rede klekket, og det var utrolig trist. Det var hjerteskjærende å se en liten skilpaddeunge nesten fullstendig utviklet, men død fordi fluelarver kom seg inn i skallet.

Den harde jobben var å analysere eggene. Det å analysere antall egg som klekkes og observere hvilken tilstand de og ungene er i, er ekstremt viktig for å rapportere hvorvidt organisasjonen bidrar til skilpaddenes overlevelse.

Å ha klekkeri-vakt var alles yndlingsjobb, ettersom vi fikk ta imot bittesmå skilpaddeunger. Noen ganger fant vi en liten levende unge som ikke hadde kommet ut av skallet sitt i tide, og det å kunne løpe til stranda med den og se den vrikke sin vei mot havet gjorde alt strevet verdt det.

En meningsfull opplevelse

Etter å ha jobbet med prosjektet fikk jeg en helt ny forståelse av hvor viktig det er å passe på miljøet og ha respekt for naturen.

Jeg har sett på nært hold den skaden søppel og forurensing påfører disse skilpaddene, og jeg er så glad for at jeg fikk ta del i å hjelpe dem på den måten jeg fikk. Jeg vet at det er umulig for alle å få åpnet hjertene sine til effekten klimaendringer og forsøpling har på livet i og ved havet. Det er jo så lett å styre unna slik trist informasjon eller å rett og slett ikke se alvoret og konsekvensene av vår adferd.

Mange føler seg maktesløse, men vi kan alle gjøre vårt. Vi kan kjøpe færre plastprodukter, sørge for å resirkulere og plukke opp søppel etter oss. Eller, hvis du er like heldig som meg, så får du sjansen til å jobbe direkte med å bevare skilpaddene i havet. Jeg fikk en opplevelse jeg aldri vil glemme, som jeg vil bære med meg i fremtiden og minne meg på mitt eget forbruk.