Som den friluftsmann med blogginteresse – eller blogger med friluftsinteresse – jeg er, føler jeg meg kallet til å sette meg ned foran tastaturet og stupe inn i  catfighten som for tiden herjer toppen av det norske friluftsbloggemiljøet.

Jeg kunne kanskje fått den late ræva mi opp av kontorstolen og ut på fjellet, men turbuksa mi er litt skitten. Dessuten har jeg samla opp nok pre-grams til å holde frilufts-instaflowen min løpende i et par uker framover uten å måtte bevege meg ut i det sure høstværet.

Strengt tatt burde jeg stukket inn i Jotunheimen og påvirket litt i helga. Jeg har to fulle powerbanks og et nytt telt som jeg kan sette opp på en totalt ulogisk overnattingsplass og ta noen feite shots til @youdidnotsleepthere. Men det er meldt dårlig insta-vær. Grå himmel betyr vanligvis en halvering i likes.

Satser på at det jeg har liggende kanskje holder til den første snøen kommer, ellers får jeg vel spe på med en og anna throwback og lategram. Følgerne mine begynner nok å bli lei av høstfarger uansett. Litt snø nå vil garantert gi en likeboost. Dessuten har jeg kanskje en komplett ny vinter-outfit å vise fram når den tid kommer.

Kjører bare en #tbt recyclegram på den her gamle klassikern. Å vise litt hud bruker alltid å funke:

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Torkel Karoliussen (@torkelk)

Fake friluftsliv?

Det var friluftskjendis Tonje Blomseth (52,6K følgere på insta) som sparket liv i debatten omkring jåleri og kroppspress i friluftslivet med et bransjekritisk innlegg på bloggen sin. Bloggkollega Julie Bjanes (16,5K følgere på insta) var ikke sen om å respondere, og selv ikke fjellklatreren og friluftslivlegenden Stein P. Åsheim (1,2K følgere på insta) har vært langt nok inn i fjellheimen til gå glipp av debatten. Jeg (0,8K følgere på insta) kunne ikke motstå kløen i bloggfingrene.

Blomseth skriver om falskhet hos påvirkere og kommersielle aktører sin formidling av friluftslivet, og er innom både kroppspress, sminkedukker, bot-likes og kjøpte kommentarer på Instagram. Til NRK uttaler Blomseth at “jeg får lyst til å melde meg helt ut” fordi friluftslivet “har blitt mer fjollete og oppdollet” og i økende grad frontes av kropp og sex.

Blogger Julie Bjanes, som  var nominert til Årets Turjente 2017,  har tydeligvis følt seg truffet nok til å svare at “Det må da være lov å se bra ut på tur” og at det ikke er alle som “liker svette, gamle truser og mangel på deodorant”.

Boom, her er noen flere likes for free, Bjanes:

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Julie Bjanes (@juliebjanes)

Catfight?

“Er det noe friluftsliv ikke skal være – så er det dandert og tilgjort”, skriver Blomseth. “En uke på tur innebærer det å bli skitten, sliten og kanskje litt bustete på håret! Det er ikke mulig å opprettholde det glatte utseende på tur med mindre du bare later som om du er på tur…”

Aner vi bare en catfight mellom to bloggere om hvem som er den mest ekte friluftsdama her, eller handler det om mer enn det?

Definisjonen av friluftsliv kan variere i stor grad, men de fleste er vel enige om at det handler om å dyrke en relasjon til naturen, og om å sette seg i posisjon til å la seg påvirke av den, enten det er utsikten, stillheten, kreftene, utfordringene, enkeltheten eller naturens skjønnhet som er formidleren av friluftens magi.

Nye sko som matchet T-skjorta, Blomseth?

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Tonje Helene Blomseth (@tonje.blomseth)

Friluftsbloggeparadokset

Hvis man har litt for mye fokus på sitt eget utseende, på å sikre seg dagens likebomb til Instagram og på å vise alle sine følgere hvor fett liv man har, hvor fin kropp man har eller hvor tøff man er på en eller annen actionsport, så går man kanskje glipp av hele greia. Man er ute og blogger, man driver kanskje ikke friluftsliv. Bildet av deg selv på fjellet blir viktigere enn selve fjellet.

“Friluftsliv er på vei til å bli en strigla og glamorøs bransje hvor utseende og matchende antrekk tar mer og mer over”, skriver Blomseth, og sier til NRK at ingenting er galt med å ha på sminke eller løsvipper på tur, men at totalpakken av hvordan friluftslivet fremstår på Internett blir virkelighetsfjern.

Word. Men kanskje det heller er virkeligheten som har tatt igjen friluftslivet? Selv når vi er ute i den eventyrlige naturen og skal rømme fra virkelighetens problemer, hverdagens stress og sofaens komfort, så slipper vi altså ikke unna det narsissistiske selvrealiseringsjaget og klarer ikke motstå behovet for å stille oss selv i et godt lys overfor andre.

Det her er egentlig mer et generelt samfunnsfenomen enn noe som er særegent for friluftslivet, tenker jeg. Men det er paradoksalt at såkalte påvirkere og kommersielle aktører i friluftsbransjen bruker noe som kanskje nettopp er et hinder for å oppleve det friluftsliv virkelig er –  til å promotere friluftsliv og selge flere friluftslivsprodukter som igjen bidrar til å ødelegge grunnlaget for friluftslivet. Les mer om det i min sak om friluftslivsparadokset, forresten.

Gretne, gamle gubber vet best

Stein P. Aasheim, som har vært influencer for undertegnede og mengder av andre friluftsinteresserte folk i årevis, lar ikke saken gå ukommentert forbi. Han har ikke blogg (wtf, åssen kan man være frilufts-influencer da?), men lar det stå til på facebook:

“Jeg syns folk må få bedrive sitt friluftsliv etter eget forgodtbefinnende, så lenge de ikke ødelegger for andre. Om noen vil gå i fjellet med en rosa ballong, så gjerne for meg. Jeg syns det er litt teit, men jeg er en gammel mann, og hva vet vel jeg om trender blant ungdommen. Dessuten – dette har jo ikke noe å gjøre med friluftsliv, som er min agenda.

Når man går på Instagram-kontoen til Julie Bjanes, ser man at det er ikke friluftsliv hun er opptatt av. Hun er opptatt av seg selv. Her finnes hundrevis av bilder, men kun ett eneste motiv: Julie Bjanes selv, i lettkledd positur, fra alle verdens kanter. Og noen av kulissene er altså norske fjell.”

Men dinosaurer dør ut, og selv gamle legender kan fornye seg. Aasheim har endelig fått ladet telefonen og kommet seg ut på fjellet for å drive moderne friluftsliv:

Dypt inn i sjela

Så, hva var det jeg ville si? Jo, at jeg er enig med Blomseth om at ting er ganske føkka, men for så vidt også med Bjanes og Åsheim om at det må da være lov å gjøre hva man vil der ute, også å se bra ut, så lenge man ikke ødelegger for andre.

Overordnet så vil jeg dog minne meg selv, og den som ellers måtte lese dette, på at friluftsliv er mer enn bare det å komme seg ut, og samtidig ikke mer enn det å være ute. Dypt, hva?

Jeg tror vi må være litt bevisste på hvor vi har fokuset vårt om vi skal få oppleve friluftslivet ikke bare på kroppen, men ordentlig inn i sjela. Vi må stille oss lagelig til for hugg fra moder natur, og passe på at vi legger fra oss mobilen lenge nok til at vi merker når hun får inn en fulltreffer.