Med et mål om å nå hundre prosent innsamling, med imponerende én milliard innsamlede flasker og bokser i fjor, og med 3000 strekkoder innlagt i utenlandske flasker, troner Infinitum øverst som verdens mest effektive pantesystem. Men hva har Infinitum betydd for noen av Norges mest miljøengasjerte mennesker?

Pantesystemet Infinitum

Vi valgte ut 15 ulike personer som har en felles lidenskap for miljøbevisst tenkning og stilte dem spørsmålene:

1. Hva har pantesystemet Infinitum betydd for deg?

2. Hva gjør du selv for å verne om og ta vare på miljøet?

1. Cathrine Røsseland

Cathrine Røsseland er mat- og miljøsjef for Øyafestivalen, og jobber for at en av Europas grønneste festivaler skal bli enda mer miljøvennlig.

Cathrine Røsseland om pantesystemet

Foto: Einar Aslaksen

1. – Å pante er en veldig god idé. Både fordi man kan gjenbruke materialet, men også for å sette fokus på at alt vi forbruker er ressurser, til og med det vi ofte anser som søppel. Når det i tillegg er et insentiv, som å få penger for en tomflaske, vil motivasjonen øke for mange. Dermed får man en infrastruktur som fungerer for å få samlet flaskene, slik at de ikke havner i naturen eller i havet. Det er viktig å få folk til å se på flasken som en ressurs og ikke avfall, og en panteordning hjelper på dette.

2. – Jeg synes det er viktig å spise økologisk mat for å verne om jordsmonnet. Økologisk landbruk reduserer også bruk av giftige sprøytemidler og ressurskrevende kunstgjødsel. Jeg planlegger hva jeg kjøper inn av mat, med tanke på matsvinn. Jeg dyrker mat selv i en parsellhage, og komposterer det lille som blir igjen i et bokashi-system hjemme på kjøkkenet.

Les også: Flere festivaler tar stadig større miljøansvar

2. Danny Larsen

Danny Larsen er kunstner og tidligere profesjonell snowboarder. Han samarbeider med klesmerket Makia Clothing, der kunsten hans trykkes på 100 prosent resirkulerte tekstiler.

Danny Larsen om pantesystemet

Foto: Tommy Larsen

1. – Tidligere så jeg på panting som en perfekt måte å få tak i godteri. Nå er jeg begeistret over å pante fordi man bidrar til et kretsløp som aldri blir brutt, og som har liten påkjenning på miljøet. De får det ikke til å fungere i andre land, og det at vi er så flinke i Norge er kjempekult.

2. – For hver ting jeg gjør, tenker jeg over hvilke konsekvenser det har for miljøet. Jeg spiser kun økologisk og kortreist mat. Jeg bor i skogen og hamstrer mat som er i sesong. Jeg har også gjort om hele bakhagen til å bli en grønnsakshage. Gjennom sommer og høst klarer jeg stort sett å basere hver middag på grønnsaker fra hagen. Jeg kjøpte nylig en kvart elg, som blir årets kjøttforbruk for familien min. Det å være miljøbevisst er et tankesett som er helt naturlig for meg.

3. Pia Ve Dahlen

Pia Ve Dahlen er marinbiolog og fagansvarlig for festivalen Passion for Ocean. Hun mener handling fører til holdning, kunnskap fører til engasjement, og positive opplevelser er mer effektivt enn dommedagsprofetier og dårlig samvittighet. Pia er også å se i NRK-serien Planet Plast med Line Elvsåshagen.

Pia Ve Dahlen om pantesystemet

Foto: Marthe Haraldsen Photography

1. – Jeg tenker først og fremst på Infinitum Movement når jeg tenker på pantesystemet. Infinitum har skjønt at holdningsbygging er viktig. Jeg tror satsingen på Infinitum Movement og de gode ambassadørene vil resultere i flere engasjerte og miljøbevisste forbrukere.

2. – Jeg plukker søppel som er på avveie, spiser mindre kjøtt og forsøker å reise mest mulig kollektivt. I jobben som marinbiolog farter jeg land og strand rundt for å spre det glade budskapet om hvor bra naturen og spesielt havet er.

Les også: Børne med strøm – hva er egentlig bærekraftig turisme?

4. Andreas Wahl

Andreas Wahl er fysiker, programleder og fire ganger norgesmester i morellsteinspytting.

Andreas Wahl om pantesystemet

Foto: Linda varpe Karlsen

1. – Jeg er en innfødt panter. Det var like naturlig for meg å pante flasker, som det var å pusse tennene da jeg vokste opp. Som voksen har jeg lært mer om pantesystemet, insentiver og utfordringer. Nå digger jeg det. Å betale pant forteller meg at jeg egentlig bare har flaska til låns.

2. – Jeg spiser mindre kjøtt og flyr mindre enn jeg gjorde for noen år siden. Privat deltar jeg på begge sider av delingsøkonomien. I nerdebutikken jeg driver gjenbruker vi så mye emballasje vi bare klarer. Kundene stusser først litt over å motta varene sine i en pappeske det står WASA Husmann eller iPhone 7 på, men når de åpner og får vite hvorfor setter de pris på det.

Les også: Folkeforvirringen på NRK

5. Per Espen Stoknes

Per Espen Stoknes er forsker og klimapsykolog. Han mener nøkkelen til å løse klimakrisen ligger i psykologien, og har skrevet flere bøker om emnet.

Per Espen Stoknes om pantesystemet

Foto: Ryan Lash / TED

1. – Pantesystemet har skapt en norm i samfunnet om at flasker og bokser ikke er noe vi kaster, men leverer tilbake. En slik sosial norm er grunnleggende fordi det er noe som er med på å konstruere virkeligheten om at sånn er det bare. Jeg tror at ettersom andre gjør det, er det viktig for meg å gjøre det samme selv, slik at jeg opplever meg selv som en del av samfunnet.

2. – Jeg har flyttet til et energieffektivt hus, jeg kjører elbil og har fått meg elsykkel. I tillegg spiser jeg vegetarburgere og vegetarmat litt oftere for hvert år.

Les også: Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye?

Les også: Per Espen Stoknes tar et oppgjør med den handlingslammende klimaformidlingen

6. Troels Rosenkrantz Andersen

Troels Rosenkrantz Andersen er en eventyrer som har valgt å leve det enkle liv. I nesten to år bodde han i bilen sin, men har nå kjøpt seg et tømmerhus som kostet tusen kroner.

Troels Rosenkrantz Andersen om pantesystemet

1. – Jeg er utrolig takknemlig for at noen tar jobben og gir evig liv til plasten som jeg ellers hadde brukt tid på å plukke opp i naturen. Infinitum har gjort meg mer bevisst på hvorfor det er så viktig å foredle plast, med tanke på miljøet. Det er noe jeg tenker på hver dag.

2. – Jeg tror det handler om å være drevet av lysten til å ta de rette beslutningene som er til fordel for miljøet, og samtidig være åpen for å endre seg selv og sitt utgangspunkt. Jeg liker ikke store produksjoner av noe, og forsøker derfor å spise økologisk og kortreist mat. Mitt viktigste miljøtiltak er å ikke peke finger, men å være et forbilde. Det inspirerer. Vi er felles om prosjektet planeten.

Les også: Troels og det enkle livet

7. Kristine Ullaland

Kristine Ullaland står bak bloggen Grønare kvardag, og jobber fulltid med bedriften Zero Waste Norge. I Zero Waste Norge jobbes det med å utvikle en metodikk for å gjøre det enklere økonomisk for bedrifter å snu driften fra lineær til sirkulær økonomi.

Kristine Ullaland om pantesystemet

Foto: Mads Maurstad

1. – Da vi var små hadde vi perioder der vi gikk langs veien og samlet inn panteflasker til inntekt for en klubb jeg og venninnen min hadde startet. Jeg husker at vi egentlig hadde veldig lyst på godteri, men vi kjøpte i stedet for Marie-kjeks og gulost for å virke mer voksen. Jeg er litt usikker på hvem vi skulle virke mer voksen overfor, ettersom det bare var jeg og venninnen min Martine som var med i klubben. Kanskje det var overfor hverandre? Panten vi fikk fra flaskene finansierte mye ost og kjeks i den perioden.

2. – Jeg lever etter Zero Waste-tankegangen og de fem r-ene. Refuse; ta avstand fra det du ikke trenger. Reduce; redusere det du trenger. Reuse; gjenbruk det du kan. Recycle; resirkuler. Rot; komposter. Restavfallet mitt fra de siste to årene får plass i et syltetøyglass. Det startet som en interesse, som ble en hobby, som ble en levemåte og til slutt en jobb.

Les også: Kvinne mot søppel

8. Gert Nygårdshaug

Gert Nygårdshaug er forfatter og skriver blant annet dystopiske romaner der ulike miljøproblemer er sentrale gjennomgangstemaer.

Gert Nygårdshaug om pantesystemet

1. – Jeg panter ofte. Det er disse maskinene da. Når du putter boksen inn i maskinen må du passe på at den ikke er flat, for strekkoden må leses av. Noen ganger stopper maskinen opp. Det kan hende den har gått i stykker eller at den er full. Og da står jeg der lenge med mine flate bokser og venter på en ekspeditør. Utover det mener jeg at panting er veldig bra.

2. – Jeg skriver bøker om miljøet, og nylig delte jeg en viktig sak på sosiale medier som handler om at nesten alle insektene er borte. For noen uker siden fløy jeg over Europa. Under meg så jeg bare ørken, et eneste stort sjakkbrett av monokulturelt landbruk. Jeg tenkte mitt, hva kommer til å skje?

9. Vida Lill Berge

Vida Lill Berge jobber i NRK P3 og har rykte på seg for å være ekstremt opptatt av miljøet. Under innsamlingsaksjonen for P3 tok programlederen flere utfordringer, som blant annet å drikke de andre programlederne sin restemat. Hun er med andre ord opptatt av matsvinn-problematikken.

Vida Lill Berge om pantesystemet

1. – Panting og kildesortering er kjempeviktig for meg. Plastikk er et enormt problem i verden. Verken planter, dyr eller havet er tilhengere av brusflasker. Så når vi kan tjene penger på å resirkulere plast ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre det. Mitt inntrykk er at de fleste panter, men jeg ser likevel brusflasker i søppelkassa innimellom og får helt fnatt. Panting er så enkelt og gidder du ikke gjøre det selv, gi det til barna i nabolaget, en gjeng med russ, en som ikke har et hjem å sove i, eller noen andre som har bruk for pengene. Jeg er så gira på at vår generasjon skal snu på plastikk-trenden.

2. – Jeg spiser ikke kjøtt, og jeg prøver så godt jeg kan å kjøpe norsk mat som krever lite transport. Jeg kildesorterer søpla og prøver å redusere bruken av plastikk ved å for eksempel ha med egne poser i butikken, både til bæring og til frukt og grønt. Jeg har heller ikke lappen, på godt og vondt, så jeg bruker kollektiv-tilbudet mye. Jeg har flere punkter jeg kan bli bedre på, men det går fremover, og det virker som flere og flere er miljøbevisste, noe som er veldig kult!

10. Anna Lotterud

Anna Lotterud er ansiktet utad i bandet Anna of the North. Hun mener resten av verden bør lære av Norges pantesystem.

Anna Lotterud om pantesystemet

1. – Jeg kan ikke huske et Norge uten pant. Jeg reiser jo mye rundt og jeg setter pris på det systemet vi har her i Norge. Det er så mange land som ikke har denne ordningen, så jeg kjenner at det er litt trist og uvant å kaste plastflasker i søpla når jeg er i andre land. Mer pant i verden!

2. – Hvem gjør vel nok for denne verden vi lever i? Jeg prøver å være bevisst i alle sammenhenger. Jeg sorterer søppel, også har jeg hverken bil eller lappen.

11. Nina Jensen

Nina Jensen er marinbiolog og tidligere generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Nå jobber hun som CEO for REV, som er verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip. Nina er en forkjemper for bedre forvaltning av verdens havområder, og mener blant annet at Oljefondet bør investere i fornybar energi, i stedet for kull.

Nina Jensen om pantesystemet

1. – Pantesystemet er genialt fordi det gir folk tydelig insentiv for å resirkulere og gjenvinne produkter, og det er et av de enkleste grepene vi kan ta for å gjøre en forskjell. Det finnes egentlig ikke søppel, bare ressurser på avveie, og vi må bli stadig flinkere til å bruke ressursene våre effektivt. Jeg håper panteordningen blir utvidet til både flere produkter og flere land.

2. – Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. De små valgene vi tar hver eneste dag har stor betydning, fordi det er summen av enkeltmenneskers valg som har satt oss i den situasjonen vi er i dag. Noen av mine beste tips, som jeg også følger selv er: spis mindre kjøtt, ikke kast mat, velg produkter med ingen eller mindre plastemballasje, velg miljøsertifiserte produkter, følg WWFs sjømatguide og tilsvarende miljøguider for å styre unna miljøfiendtlige produkter. Bruk mindre strøm og velg strømleverandører med 100% fornybar energi, og støtt en eller flere miljøorganisasjoner.

Les også: Månedens havfrue er Nina Jensen

12. Anders Brørby

Anders Brørby er en musiker som helst utgir musikken sin på kassett. Han trives best i naturen, der han sampler lydopptak fra fjell som raser, trær som knaker og fuglesang.

Anders Brørby om pantesystemet

1. – Panting er en helt naturlig del av hverdagen. Det føles bra at vi har et såpass gjennomført system. Da jeg var liten elsket jeg å samle sammen flasker, for så å kjøpe turtles-tyggis for pantepengene. Jeg er fremdeles fan av turtles, men nå om dagen er det fint å gi panten til Røde Kors. Det er veldig bra at man kan gjøre det!

2. – Jeg har ikke bil og jeg flyr sjeldent. Jeg resirkulerer alt som kan resirkuleres, og passer på å ikke bruke mer strøm enn nødvendig. Jeg syns også det burde vært mye høyere avgifter på kjøtt. Selv forsøker jeg å unngå kjøtt så godt jeg kan. Det handler mest om dyrenes liv, men kjøttindustrien er jo i tillegg en miljøversting. Som Morrissey sier: ”It`s death for no reason, and death for no reason is murder”.

13. Torgeir Vestre

Torgeir Vestre er sentralstyremedlem i Natur og Ungdom, og jobber hver dag med å stanse klimaendringene, og å finne mer miljøvennlige alternativer i politikken og i hverdagen.

Torgeir Vestre om pantesystemet

1. – Panting er en vane som alltid har vært viktig for meg. Da jeg var liten var panting en grei måte å få ekstra penger til godteri. Ordningen fikk meg også til å bli mer bevisst, og se hva som lå rundt meg av søppel og flasker i naturen. Det fikk meg til å tenke at jeg kunne levere noe tilbake, og få noe igjen for det. Gjennom Natur og Ungdom har vi flere samarbeidsprosjekter med Infinitum, når det gjelder innsamling av pant på festivaler. Før måtte vi pante alt selv, men nå bruker vi Infinitums innsamlingssekker og får levert panten med én gang. Det har gjort livet enklere, og vi har sluppet å ha panten liggende lenge.

2. – Jobben min går hovedsakelig ut på å stanse klimaendringene. Jeg jobber mot oljeboring og bevisstgjøring av mer miljøvennlige alternativer. Jeg liker å ta beina fatt, men skal jeg reise lengre strekninger, benytter jeg meg av sykkel eller kollektivtransport. Når jeg reiser hjem til Ålesund, tar jeg tog eller buss. Å bruke litt lengre tid på reisen er verdt det.

14. Marte Guttulsrød

Marte Guttulsrød er prosjektleder og rådgiver for Oikos – Økologisk Norge. Hun er også en av bloggerne i bloggkollektivet Grønne Jenter.

Marte Guttulsrød om pantesystemet

Foto: Andreas Winterstø Ljøkjel

1. – Det føles bra å pante! Å vite at flaskene blir til nye flasker eller andre produkter gjør at det er verdt turen til panteautomaten, og det blir litt som et ritual. Panting minner meg om hvor viktig det er å tenke kretsløp og sirkulærøkonomi. Jeg husker godt den reklamen med Ravi og Odd Børretzen. Den fikk meg til å tenke på hvor fint det er at noe kan ha en syklus, som det er et lite sus av evighet i.

2. – Jeg forsøker å være en bevisst forbruker, og har erfart at mye handler om vaner. For at noe skal bli en ny vane, må jeg assosiere det med noe fint. Det å ta vare på skinnskoene mine slik at de holder lenger, er noe jeg liker å gjøre. Ved å arve eller bytte klær med andre gjør at jeg kan føre historien til plaggene videre. Jeg gleder meg til lange togturer med aviser, kaffe og favorittmusikken på øret. Jeg forsøker å handle mest mulig norskproduserte og økologiske matvarer, og støtter restauranter som er bevisste på hvem de handler råvarer fra.

15. Lise Gulbrandsen

Lise Gulbrandsen er daglig leder for Hold Norge Rent, og bidrar målrettet og konkret for å bekjempe en av våre tids største miljøproblemer.

Lise Gulbrandsen om pantesystemet

1. – Pant er en del av norsk kultur. Ja, kanskje til og med en del av den norske folkesjela. Pantesystemet er noe vi kan være stolte av og som minner oss om at alt har en verdi.

2. – Jeg forsøker å ta valg som er bærekraftige. Lappen tok jeg først da jeg var 42 år, og jeg bruker fortatt stort sett bare kollektiv transport.  Jeg velger kortreist eller økologisk mat hvis mulig, og vi spiser helst fisk eller vilt til middag. For øvrig investerte jeg nylig i en kopp som jeg bruker når jeg kjøper kaffe på farten.