Da hun var 16, var hun så redd for klimaendringene at hun dusjet i kaldt vann. Nå vil AUF-leder Ina Rangønes Libak heller gi oljenæringen en kalddusj.

For å komme på banen på klimafronten, må vi tørre å gjøre store, offentlige investeringer, for eksempel i havvind, mener Ina Libak, leder i Arbeiderpartiets ungdomsparti AUF.

For å komme på banen på klimafronten, må vi tørre å gjøre store, offentlige investeringer, for eksempel i havvind, mener Ina Libak, leder i Arbeiderpartiets ungdomsparti AUF.

Husker du et øyeblikk du begynte å interessere deg for klima?

– Jeg så ”En ubehagelig sannhet”, filmen om klimaendringer av Al Gore. Det gikk opp et lys for meg. Jeg tenkte: Jeg skjønner ikke at jeg ikke har visst dette før, og hvorfor ikke folk snakker om det hele tiden. Jeg begynte å dusje i kaldt vann og sånn for å kutte egne utslipp. Neste fase var å bli deppa. Men så tenkte jeg: Jeg kan sitte her og synes dette er dritkjipt, eller så kan jeg prøve å bidra til å endre det. Jeg ble med i Natur og Ungdom, så i AUF.

Og nå er du leder. Kan du beskrive øyeblikket på landsmøtet nylig da du skjønte at Arbeiderpartiet ville si nei til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, en sak AUF har kjempet for lenge?

– Det var et sånt øyeblikk man vet at man kommer til å huske resten av livet. Å gå ut på Youngstorget og møte alle aktivistene som har kjempet for dette i ti, tjue, tretti år… Det var stort fordi det handler om hva mennesker kan få til når man går sammen.

Så er en av de største og mest kontroversielle miljøsakene i Norge de siste årene foreløpig vunnet. Men AUF vil mye lengre: Slutt på oljeutvinning innen 2035. Hva er planen for å få til omstillingen det vil kreve?

– Vi har en plan. Men først vil jeg si at jeg er redd for og uenig i at det bare er oss som vil ha mindre olje og gass som skal få hele byrden med å finne de nye arbeidsplassene. Klimaendringene vi opplever er alles, enten man liker det eller ikke. Så at noen skal få fri fordi de vil fortsette å holde på med olje når dette ikke er innenfor klimamålene verden ble enige om i Paris, det går ikke. Alle har et ansvar for å finne alternativene. Jeg er sosialdemokrat fordi jeg tror på viljen til å styre. Jeg mener at markedet ikke vil løse dette, det har jo nettopp skapt problemet, men vi kan bruke markedet. Vi må tørre å gjøre store, offentlige investeringer, for eksempel i havvind.

Les også: Et nytt tang og tare-eventyr for Norge?

Skyld og skam er ikke veien å gå i klimasaken, mener AUF-leder Ina Libak.

Skyld og skam er ikke veien å gå i klimasaken, mener AUF-leder Ina Libak.

Verden vil trolig trenge olje også i 2035. FNs klimapanel sier det kan være plass til bruk av olje innenfor klimamålene, bare mye mindre enn i dag. Hvorfor er det Norge som skal kutte sin produksjon?

Vi er et land som har tjent oss rike på olje, og vært med på å skape klimaendringene. Hvis vi skal ha legitimitet i klimaforhandlingene, må vi vise at vi gjør vår del. Så det handler om solidaritet, men også om økonomi: Det vil jo være et konkurransefortrinn å være best på fornybar energi tidlig, og ikke fortsette å produsere faksmaskiner når resten av verden skriver e-post. Så hvis vi er opptatt av arbeidsplasser og norsk økonomi, er det lurt å begynne å omstille oss bort fra olje nå.

Hva tenker du om folks personlige ansvar for å kutte egne utslipp, da?

Norge er jo summen av alle som bor her, og det er en enorm mulighet i det. Men det jeg ikke har tro på, er at idealismen til hver enkelt skal få oss ut av klimakrisa. Den kan påvirke politikerne til å gjøre det rette, og påvirke markedet, men jeg vil ikke at det personlige ansvaret skal få så stort fokus at politikerne får lov til å være handlingslammet. Dette er den største utfordringen vi står overfor, og den må løses politisk. Selv er jeg ikke bedre enn andre, men prøver å gjøre min del. Når jeg skal til en storby tar jeg nattoget noen ganger, men det er jo dyrere enn å fly og tar lenger tid. Skal vi få masse folk til å ta tog må vi ta politiske grep, så ikke hver enkelt i hverdagen må anstrenge seg masse for å prøve å gjøre det som er riktig. Jeg tror ikke på å påføre skyld og skam. Alle de unge er redde på ekte, og de søker politikere som møter blikket deres og sier at dette kan vi få til.

Les også: Norge – stolt ødelegger av framtiden

- Å få være med på skolestreiken, føltes historisk, sier Ina Libak, leder av AUF.

– Å få være med på skolestreiken føltes historisk, sier Ina Libak.

Hva frustrerer deg i klimakampen?

Jeg tror alle vi som er unge føler at dette  vi løse, fordi hvis ikke er konsekvensene så sykt katastrofale. Så det at noen folk fortsatt diskuterer om det er mulig eller ikke, som om det er noe alternativ å leve med at det ikke er mulig, det frustrerer meg. 

Hva gir deg håp?

Den ungdomsgenerasjonen som er nå. Å få være med på skolestreiken, det føltes historisk. Og så gir det meg håp at vi har løst forferdelig store ting før. 

Intervjuet er hentet fra vårt nyeste Infinitum-magasin, som kan bestilles her.

Surfeprotest i Oslo mot Equinors boreplaner