Arktis lider under global oppvarming og isen smelter i rekordfart. Uten isen vil mange dyrearter dø ut.

Isen smelter på Arktis

I årsrapporten om Arktis helsebetegnelse avduker forskerne et nytt uttrykk; “Det nye Arktis som aldri vil fryse igjen”.

De arktiske klimaendringene påvirker allerede hele planeten vår; drivhusgasser frigis, havene stiger, det blir varmere og regner mer. Fortsetter det i samme tempo, går det mot et isfritt polhav innen tjue år, skal vi tro forskerne fra The National Oceanic and Atmospheric Administration.

Det nye Arktis

Det mørke arktiske havvannet tiltrekker seg mer sol enn den lyse isen, og med stadig mer åpent havvann varmes altså havet raskere opp. Dette begrenser også isdannelse på vinterstid. Nå hevder polarforskere fra NOAA, gjennom en årsrapport, at Arktis aldri kommer til å bli det samme som det engang var. Polområdet er i ferd med å smelte bort, men er det håp? Får vi stoppet det? Vi kontaktet klimaforsker Knut Halvor Alfsen.

Er det sant at Arktis aldri kommer til å bli det samme igjen, og hva kan vi eventuelt gjøre for å stoppe smeltingen?

– Det er dessverre basert på vitenskapelige funn og det stemmer. Det er lite vi er i stand til å gjøre med dette på kort sikt gitt at det tar svært lang tid å legge om samfunnet i tilstrekkelig grad når det kommer til teknologi, livsstil og så videre. Det vi derfor må sikte mot, er at forverringen blir så liten som mulig, og at vi kanskje om noen hundre år kan klare å reversere det hele i noen grad.

Hvorfor smelter isen?

– Vi mennesker slipper ut stadig mer såkalte drivhusgasser som bidrar til at temperaturen på jorda stiger. Andre naturlige prosesser gjør at temperaturen varierer fra år til år, men over tid stiger den på grunn av menneskeskapte utslipp. Når temperaturen stiger smelter snø og is som vanligvis danner et hvitt teppe i polarområdene. Dette hvite teppet reflekterer sollys og hjelper derfor til å holde temperaturen lav. Når sjøisen smelter avdekkes et mørkt hav. Og mørke flater absorberer sollys og bidrar dermed til å øke oppvarmingen. Den forsterkende effekten av is og snøsmelting gjør at temperaturen stiger raskere i polområdene enn den gjør ellers på jorda. Derfor smelter isen så raskt rundt Nordpolen.

Tap av sjøis i Arktis

Det store tapet av sjøis har allerede ført til merkbare forandringer når det kommer til den arktiske næringskjeden.

Vi får med andre ord ikke gjort noe umiddelbart, selv om det er paradoksalt at det skal ta lenger tid for oss å legge om samfunnet enn å ødelegge hele klimaet på planeten vår.

Truer det rike dyre- og plantelivet

Temperaturendringene har skapt store endringer for levevilkårene til dyr på Arktis. Isbjørnen bruker isen til å jakte og mate ungene sine. Plankton trenger iskanten for å reprodusere seg. Sjøfugler og sel mister også mer og mer av leveområdene sine.

Reinsdyr stresses av at klimaendringene minsker tilgangen på mat, trekkruter og yngleplasser. Det vil sannsynligvis vokse skog der det nå er arktisk ørken, derav vil det også bli flere skogbranner. Nye arter vil trekke nordover, blant annet insekter.

Konsekvenser for oss mennesker

Forskerne er temmelig sikre på at effektene av den smeltende isen skaper store endringer i værmønsteret verden over. Og dette nye værmønsteret øker faren for ras, skred, flom og uvær.

Klimaendringene i Arktis påvirker hele planeten vår

Forskerne er temmelig sikre på at effektene av den smeltende isen skaper store endringer i værmønsteret verden over.

Informasjonen om hvor dårlig det står til med Arktis, burde i hvert fall sjokkere oss nok til å gjøre noe. Vi kan ikke få området til å bli det det engang var, men vi kan kanskje, hvis vi er heldige, sette en bremser for denne hårreisende utviklingen.

Vi skylder Arktis, Jorda og andre arter vi deler denne planeten med, å prøve å få den globale oppvarmningen til å snu. Men med en verdensmakt som benekter vitenskap, og ellers en verden som styres av penger, makt og grådighet, ser det dessverre ganske mørkt ut. Derfor er det viktigere enn noensinne at vi ikke gir opp håpet.

Les også: Vi knuser 10 klimamyter 

Les også: Fem sekunder av verden