Verdens beste ­utforkjører, Aksel Lund Svindal, stiller noen krav til det han skal drive med etter alpinkarrieren: Det skal spille på lag med naturen og stå for noe.

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre

– For meg er dette syretesten! Det vi lager, må være så bra at du ikke trenger navnet for å selge det. Dette skal være lenger, og være større enn mitt navn, sier Aksel Lund Svindal om klesmerket Greater Than A.

Shades on. Vår i Oslo.
Av med dunjakker og goretex, på med T-skjorter. Av med vinterens og mørkets introversjon, på med den sør­europeiske drakten, som gestikulerer og flørter og møtes ­utendørs. Magnoliaen blomstrer, kirsebærtrærne eksploderer, og Norges hovedstad er denne søndagen et frampek på hvordan framtidens bilfrie sentrum kan bli. Familier, kjærester, ungdommer, single, alle går, skater eller sykler i Oslo sentrum, og rett sør for Karl Johan, Norges paradegate, kommer en kjempe rolig bysyklende, han troner høyt over setet, kraftig bygget, kledd i svart, ingen hjelm.

Nå står en av norsk idretts mest populære skikkelser foran oss, med et smil over hele ansiktet, sånn reklame for tannkremer-smil, og forklarer hvorfor han er sen. Han hadde glemt nøkkelen til kontoret, måtte sykle hjem igjen, ­beklager forsinkelsen.

Olympieren, verdensmesteren og nå klesgründeren er fire minutter for sen, og beklager forsinkelsen. Slike folk liker punktlighet, effektivitet, presisjon. Så er han også planetens raskeste utforkjører.

Jeg trodde du var typen som kom i Tesla?

«Nei, jeg bruker sykkelen i byen. Kollektivt kan være effektivt, men sykkelen er helt perfect,» sier han.

Men a-kjendiser er jo så redde for å bli gjenkjent?

Han svarer raskt.

«Er du i bevegelse på en sykkel, har det ikke noe å si. Heller på sykkel enn gående. Trikset er aldri å stå rolig,» sier han og smiler.

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre

– Jeg kan aldri bli en spokesperson for natur og miljø, jeg som drar jorda rundt for å stå på ski. Men jeg kan bidra likevel.

Kolleger, ikke i alpinmiljøet, men i klesbransjen, kommer.  De er glade, prater som barn som skal vise fram noe de har laget, om noe som hendte i går. Det var markedsdag i går, forklarer Svindal, de viste fram klær, hans ferske merkevare Greater Than A, i en fin butikk på Oslos vestkant. De hadde fortalt om ideen bak, at også klesbransjen nå må sette økosystemene vi lever og puster i, høyere enn bunnlinja.

Bruk-og-kast-mentaliteten er på vei ut, mente de. Og folk hadde lyttet, ikke bare tatt selfies med stjerna selv. Dørene til merkevarens lille lokaler åpnes.
Her er hva Aksel har jobbet med de siste to årene, i det stille, mens han har trent seg opp etter skaden.

«Se deg rundt,» sier han, «det er prøver fra høst- og vinterkolleksjonen. De ullklærne der borte har vi fått veldig bra respons på. Utsolgt allerede,» sier han glad, mens han fyller vannkarafler.
Den som forventer teknisk sportstøy, vil bli skuffet eller gledelig overrasket.

Norske idrettsutøvere er kjent for slikt. Langrennsstjerna Vegard Ulvangs ullsokker, Bjørn Dæhlies langrennstøy og Therese Johaugs Johaug-votter osv.

Men dette er mer Stockholm og New York enn Nordmarka og Hardangervidda, grått, svart, blått, high brow fashion, stilrent, minimalistisk. Svindal ser utover stativene med klær.

«Det er kaos her, bør vi rydde så det blir litt cleant?» spør han, og røper en karriere i ulike tidssoner og språkområder.

«Kanskje kollega Jens-Petter kan fortelle om starten til Greater Than A, mens jeg stikker og kjøper noe mat? Har lavt blodsukker, det er like før det smeller,» sier han, med et glis som ikke avslører hvorvidt dette er ironi.

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre
Gadd ikke bli en som «pusher klær»

Marius Eckmann fra motekonsernet J.Lindeberg startet på et vis kjedereaksjonen som gjør at den norske alpinisten, omringet av klær, for alvor har måttet lære seg om organisk bomull, syntetiske tekstiler, plast i havet, global oppvarming og hvilke stoffer som kan resirkuleres hvordan. Eckmann kjente Aksel og ymtet, som så mange andre før og etter ham, om han ikke var klar for et eget klesmerke?

«Prøv deg gjerne,» sa Lund Svindal, «men jeg har hørt det før».

Eckmann trengte hjelp til å over­bevise ham, og kontaktet venner i Panorama design, som hadde jobbet med både Kygo og Therese Johaug. Sammen la de fram ideer for Aksel. Jens-Petter Ring fra Panorama design forteller om det første møtet:

«Lund Svindal var bestemt fra begynnelsen: Han ville overhodet ikke ha sitt eget navn på klærne. «Navnet er kult for fansen så lenge jeg vinner renn og er i rampelyset,» hadde Lund Svindal sagt, «men det må stå for noe mer, det må være på lag med naturen. Jeg gidder ikke bli en som bare ‹pusher klær›.»
«Alt jeg sa og la fram av ideer, hadde Aksel lest i bøker. Han var rett og slett veldig opplest,» sier Ring, idet hovedpersonen returnerer med hamburger i hånda og dressing på overleppa.

Svindal setter seg og skyter inn:

«Vi ønsket en kolleksjon med sportens referanser, men ikke klær til å prestere i. Vi lente oss mer mot fashion enn mot sportsbutikkene,» sier han med mat i munnen.

Fast fashion-industrien er vår konkurrent. Tanken er at klærne skal vare lenger, og du skal kjøpe langt færre av dem.
Men det jo helt ulogisk at jeg investerer i klær. På fashion har jeg ikke noe å tilføre.»

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre
 – Jeg har aldri brydd meg om klærne jeg går med

Ulogisk? Er ikke du opptatt av stil, da, når vi ser deg uten fartsdress og hjelm?
Han ler høyt.

«Jeg tar det som en kompliment. Gamle kompiser og kamerater fra laget mener det motsatte, de vil si at det er veldig lite logisk at jeg havnet her.»

Virkelig?

«Jeg har aldri brydd meg om klærne jeg går med.»

Lund Svindal svarer kjapt. Han lar telefoner ringe, hodet går kjapt, hurtighet forventes, bang-bang-bang.

«Men vi lager et cleant design som skal vare i mange år, og som ikke skriker om oppmerksomhet. Det passer med min personlighet.»

Men navnet ditt nektet du å bruke, enda det er ganske kjent i verden?

«For meg er dette syretesten! Det vi lager, må være så bra at du ikke trenger navnet for å selge det. Dette skal vare lenger, og være større, enn mitt navn. Skjønner? Klesindustrien har mye å gå på, noen hevder den er den verste etter oljen. Mye fast fashion er så billig at det raskt blir bruk og kast. Hva om vi bidrar til at utviklingen mot en mer bærekraftig industri går raskere?»

Miljøambisjonene til Greater Than A gjør det vel vanskeligere for deg å lykkes?

«Det er dyrere å gjøre det på måter fabrikken ikke er vant til, og dyrere å produsere der man har 100 prosent kontroll på verdikjeden. Men de som ikke tenker på bærekraft og miljø, kommer til å slite mer enn oss. Det er en utløpsdato for tiden der vi som mennesker ikke bryr oss om hvordan vi påvirker naturen. Den ­datoen kan komme raskt.»

Du tror det?

«Nei, jeg er sikker på det. Tankegangen er på vei. Det gjelder ikke alle mennesker her og nå, men så trenger ikke vi, hvis vi tenker isolert på vår merkevare, alle mennesker for å lykkes. Men for at planeten skal lykkes, trenger vi alle mennesker som kan krype og gå. Vi er allerede på overtid. Heldigvis ser vi også positive tegn.»

Hvilke?

«Det jeg hører fra folk i ledende firmaer, er tydelig: Store selskaper kan ikke rekruttere på lønn alene mer. De må vise at de har verdier utover å tjene penger. Hvis ikke får de ikke de beste. Mennesker bygger jo mye identitet ved å stå for bra ting.»

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre

Er alt dette med bærekraft og miljø nye tanker for deg?

«Nei, men jeg har lært mye på to år, og forstår mer og mer. Jeg kan jo aldri
bli en spokesperson for natur og miljø, jeg som flyr Jorda rundt for å stå på ski.
Men jeg kan bidra likevel.»

Når du forstår mer, skjønner du ikke da også hvor nytteløst det kan virke?

Han rister på hodet.

Svindal sier han kan forstå hvorfor mange tenker at de økologiske problemene er for store, «lille jeg» har jo ingen makt til å endre dette. «Men se på Facebook­feeden din,» sier han, «hver dag kommer nye innlegg om plast i havet. Det samme på TV og overalt. Noe har skjedd på kort tid! Ja, volumet på problemet kan skape maktes­løshet. Men jeg er ikke der,» sier han.

Så hvor er du?

«Framfor å tenke for stort, tenker jeg på de små, og litt bedre, valgene du og jeg kan ta hver dag. Om du reduserer på maten du kjøper som er pakket i plast, blir det litt volum. Om en dagligvarekjede reagerer og kutter plast der det kan kuttes, så blir det større volum,» sier Lund Svindal. «Jeg tenker slik: La oss endre systemet der det kan bli volum av endringen. Vil folk kjøpe bærekraftige produkter, kan det bli volum. Men er det hazzle å gjøre riktige valg, hvis klærne verken ser bra ut eller føles bra på kroppen, så tar man ikke det valget.»

Han legger ut om den voldsomme norske interessen for elbilen Tesla.

«Myndighetene gir riktignok økonomiske incentiver til elbil-kjøp. Men du betalte ikke avgifter på elbilen Buddy heller, og den solgte mye mindre. Det gjelder å tilby et produkt folk faktisk vil ha. Som ser fresht ut, som gir plass til to barn, en hund, og som kan ta deg til den norske hytta. For da tar de det valget! Og nå kommer alle produsentene med elbiler. Hvis ingen prøver å vise at det er marked for mer bærekraftige valg, vil det ikke komme noe nytt. Slik tenker jeg med Greater Than A.»

Han tar en slurk vann og fortsetter raskt, er i siget nå:

«Selv om de kjøpte elbilen på grunn av et økonomisk incentiv, så tror jeg de også føler at dette var et litt bedre valg. Når de nå ser dieselrøyk fra biler på tomgang i kø, vet de at deres bil ikke spyr ut denne eksosen. Jeg tror dette kjennes i kroppen og at den goodfeel­ingen kan smitte over på andre deler av livet. Sånn er det i hvert fall for meg.»

Du bygget opp dette samtidig med at du jobbet deg tilbake etter skaden i kneet. Hvordan fikk du to verdener til å gå i hop?

«Som skadet har man i hvert fall ett privilegium: Mer tid. Mens jeg drev med rehab var det bra å tenke på noe annet.
Å jobbe med dette ble meningsfullt for meg. Men akkurat nå er jeg skvisa på tid.»

Nå? Trodde du hadde glory days nå som sesongen er over?

«Ja, men det er poenget. Alle som har villet kontakte meg, har ventet til sesongen er ferdig. Etter siste konkurranse renner mailboksen over. Haha, the glory days kommer uti mai.»

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre
Kjeft på walkie-talkie

Aksel Lund Svindal er, ikke overraskende, kjent for sitt konkurranse­instinkt. Ifølge kilder er det ikke bare ren vilje til å vinne, men ekstrem opptatthet av å analysere seg fram til hvordan man faktisk når målet. Mye av opptreningen etter skaden handlet om det.

Du får vel bruk for den evnen her?

«Det tror jeg. Vi må ha et bra team for å få til noe sammen, og min stil er å gå rett på ballen.»

Hva betyr det?

«Kan ikke en idé ta oss videre, da vil jeg ikke diskutere den ideen. Jeg bruker ingen energi på å være uenig for å vise hvem som er sjefen. Jeg tenker som i idretten: Bruk tid på det som bærer frukter. Tren på det som er relevant. Du kan ikke ønske deg til suksess. Det er naivt.»

Jeg engster meg for at idrettsutøvere soser bort pengene, altså pensjonen,
på idiotiske investeringer i Brasil. Tenker du «heller risiko framfor å spare»?

«Jeg er ganske risikovillig …»

Er det utforkjøreren i deg?

«Det er personligheten.» Han stopper sitt resonnement, begynner på nytt: «Nei, jeg er faktisk ikke så risikovillig. Jeg er analytisk. Har du gjort god analyse, er risikoen mindre. Det som for folk på utsiden ser ut som høy risikovillighet, er kanskje ikke så risikabelt. Konklusjon: Jeg er ganske risikoavers.» Han begynner å le. «Og det sier jeg som har utforkjøring som jobb. Og er gründer og start up-investor som hobby. Jeg lever et liv i et high risk environment, hahaha.»

Haha …

«Men selv om du tror det, så er altså ikke alt dette high risk. Det er ikke like risikabelt å kjøre utfor heller. Det er mange graderinger innenfor risiko. Men tar jeg like høy risiko andre steder som i utfor, så er jeg tjukk i huet,» sier han. «Risk er litt sånn … Kaster du terning og får seks, er det like sannsynlig å få seks i neste kast, og sannsynligheten for ikke å få det, er også konstant. Tar du risiko i alt du gjør, vil til syvende og sist oddsen ta deg igjen. Sier du at du skal kappe av deg armen om du får en sekser, så får du en sekser til slutt. Risiko vil slå deg i hodet til slutt, selv om du har gjort analysene.»

Har du lest mye business siste året?

«Jeg har lest i mange år, ­egentlig. Mange businessbøker er egentlig ­psykologi og filosofi.

Jeg har lest av lyst og fordi jeg ­mener jeg bør kunne det. En jeg tipset om i et styremøte her, heter Principals av Ray Dalio. Den er sjukt bra om hvordan drive en organisasjon.»

Gi oss kortversjonen.

Han ramser opp: «Alle må være ærlige og åpne. Ingen får la egoet overstyre. Ingen skal frykte å vise svakhet. Man deler all informasjon, holder ingenting for seg selv.»

Men er det mulig å overføre til det virkelige liv?

«Å ja, absolutt, ellers hadde jeg jo ikke brukt tid på den! Jeg kjenner jo igjen prinsippene hans fra idretten.»

Hvordan da?

«Når du kjører ned utforløypa, står publikum og ser på, løpet ditt filmes, folk ser det på TV, og klokkene tar tiden på deg. Du ses! Alle kan se dine styrker og svakheter. På trening får man tilbake­melding og kjeft på walkie-talkie. Alle hører det. Jeg er vant til ærlighet om egne styrker og svakheter. Å være åpen om dem er mye mer produktivt enn det motsatte. Dette kan overføres til forretningsverdenen. Ikke spill spill. Vær ærlig.»

Men mange tåler ikke ærlighet?

«Nei, og det er noe rått i å være ærlig. Ærlighet kommer uten sminke. Norge har i årevis hatt et alpinmiljø i verdenstoppen. Jeg tror ærligheten og åpenheten er en viktig årsak.»

Aksel Lund Svindal leter fram noe på telefonen sin. Han forteller samtidig om en annen bok han setter høyt, «skrevet i 1910, nei, 1920, jeg skal sjekke nå. Den heter Reminiscences of a Stock Operator. 1923 kom den ut! Handler om en kar som er en smarting, god med tall, på et småsted.
Så flytter han til New York og går bankrupt med en gang. Handler om psykologi og evnen til å lære av feilene. Han kommer alltid tilbake! Den boka er en favoritt.»

Venner av deg sier at du er god på å hente kunnskap her og der …

«Jeg prøver i hvert fall, prøver å tenke: Hva er det viktige her? Overflaten er ikke alltid så viktig, så jeg leter etter kjernen. Hva kan jeg lære?»

Aksel Lund Svindal Greater Than A foto Hinda Fahre
Bærekraftige klær av epleskall

Aksel Lund Svindal har ikke hatt en konkret plan for livet etter alpinkarrieren. Men han har tenkt følgende: «Idrett er det kuleste jeg vet om. Hva minner mest om toppidrett?

Og svaret på det er gründertilværelsen. Mange vil være toppidrettsutøvere, men få tar det siste steget, som er å trene mest eller smartest i verden. Hvis ikke tror du på flaks – og det gjør ikke jeg. Som gründer må man gjøre det bedre enn konkurrentene. Det er som å ville det lille ekstra for å bli verdensmester.»

I idretten din legger du stort press på deg selv. Gjør du det samme her?

«Presset i konkurranser er helt spesielt. Der har vi bare én mulighet. Men treningsarbeidet som idrettsutøver går over lang tid, og det presset handler om vilje til gjennomføring. Slik sett likner dette på treningshverdagen.
Et jevnt press om å stå på og gjøre smarte valg. Det koker ikke ned til to minutter all or nothing. Og vet du hva? Jeg liker at det er akkurat slik.»

Hvordan da?

«Å konkurrere er jo en slags performance, ikke sant? En hel gjeng som er blant de beste i verden, skal på to minutter vise at nettopp de er best.
De har kun en shot, og det gjør sporten fantastisk spennende. Men det gjør den også annerledes enn mye annet i livet. Det er sunt for meg at noe i livet ikke er sånn. Jeg liker at dette minner mer om maraton og en femmil.»

Vi snakker om skaden. Den siste i rekken av mange. Skaden i høyre kneet gjorde at mange trodde at karrieren var over.

Var du sikker på at du kom tilbake etter skaden, eller håpet du mest?

«Jeg var sikker, men usikker på på hvilket nivå. I toppen av og til når alt går i min retning? Eller hver helg? Det er stor forskjell på innimellom og nesten hver gang.»

Hvilken følelse hadde du i comebacket?

«Jeg følte meg letta. Første konkurranse jeg kjørte, utfor, ble jeg nummer tre i Canada. Jeg var så letta. Helgen etter vant jeg i USA, da var jeg veldig, veldig glad. Den verste tvilen var nå blåst bort.»

Du tar en sesong til på ski. Men hva er planene for merket ditt?

«Vi vokser i Norge, men skal ikke være grådige. Etter et visst nivå her, ser vi på resten av Europa.»

Du er jo utålmodig, du har vel lyst til å få til ting kjapt?

«Nei, jeg ser 10–20 år fram i tid.
Det er hva vi har fått til da, som betyr noe. Jeg er mer interessert i ordet ‹ordentlig› enn ‹kjapt›. Vi kan ikke bare masseprodusere jakker og gensere.

Han reiser seg for å vise fram noe av det de har laget.

«Den her er rett på sak, det liker jeg,» forteller han, og løfter opp en svart hettegenser. «Clean. 100 prosent merino. Et materiale du vanligvis bruker i fjellet eller som funker teknisk godt mot huden. Hvorfor ikke lage vanlige klær av det materialet? Og denne T-skjorta:
100 prosent merino. Og dette merket? Laget av epleskall. Disse plaggene kunne du gravet ned i hagen og fått jord av.
Selv tråden de er vevet med, kan brytes ned. Blander du syntetisk med organisk, kan det ikke resirkuleres. Det er enten eller. Det finnes ikke bra systemer for resirk av klær. Men det kommer.»

Gjør det?

«Panteordningen i Norge er the perfect example. Systemet er så innarbeida og så enkelt at folk bare gjør det. I mange år har vi kun fått en krone for panten. Likevel øker pantegraden. Hvorfor?»

Fordi vi har lært det.

«Nettopp. Hvis du kaster pante­flasker i søpla, hvordan kjennes det?»

Jeg liker det ikke, det føles feil …

«Nettopp. Det føles rett og slett feil. Det er ikke den krona, det er vissheten om at dette ikke er søppel, men materialer som kan brukes om igjen hvis vi bare leverer dem inn. Denne følelsen og muligheten må man innarbeide på andre ting. Våre klær må være rigga for det systemet, for framtiden.»

Har du begynt å se folk på gata som går i klærne du lager?

«Den første vi så, tok vi bilde av i smug. Haha. Den første jeg selv så på gata, som gjorde meg skikkelig glad, viste seg å være broder’n.»

Du har allerede opplevd mye.
Hvorfor gjøre mer når du kunne spist druer på divanen?

Han tar en tenkepause.

«Det er nettopp her utfordringen ligger,» sier han omsider, «hvilke evner har jeg i meg?

Selv om jeg elsker å konkurrere på ski, så føles det nesten mer rewarding, belønnende, ja, å prestere på en annen arena enn den jeg vet at jeg behersker. Ikke misforstå: Ingenting kan sammenlignes med å vinne VM, men …»

Men?

«Jeg vil ikke bli en one trick pony. Jeg vil få til noe mer her i livet.»

 

Les mer om tekstilindustrien her: Visste du at noen strømper bidrar til at det rakner for miljøet?