Marinbiolog Pia Ve Dahlen synes det er et paradoks at nordmenn ikke lærer mer om havet i skolen. Her har hun samlet ti havfakta du bør kunne.

Hør Pia fortelle om kjærligheten til havet – og hvor lite vi kan om det her:

– Norge har verdens nest lengste kystlinje. Mer enn 80 prosent av oss bor mindre enn to mil fra kysten. Likevel lærer vi så å si null marinbiologi i skolen, sier Pia Ve Dahlen, Infinitum-ambassadør og i fagleder i Passion for Ocean.

Det forsøker hun å gjøre noe med. Både i Passion for Ocean-jobben, og egentlig det meste annet hun foretar seg, er målet er å få opp kunnskapen om og kjærligheten til havet.

Det du er glad i, tar du vare på, mener Pia. Men nå er det kanskje litt manko på akkurat det.

– Vi er jo fortsatt vikinger – minus vold- og plyndrebiten, kanskje. Vi var handelsreisende, oppdagere og fiskere, og mye nærmere havet enn nå. At vi har mistet mye av det, er så leit. Nå bedrives det en del totalrasering av kystlinjen.

Det trengs med andre ord litt mer kjærleik og kunnskap om havet. Og om denne artikkelen ikke redder verden, så kan du i det minste fyre av et par gladfakta om nakensnegler og delfiner på neste fest.

Her er ti fakta fra Pia som du sannsynligvis ikke lærte på skolen:

Dypvannskorallene ligger, som navnet tilsier, dypere i vannet enn tropiske koraller, og er ikke like avhengig av lys. De er noe mindre fargerike enn sine tropiske slektninger, men samtidig er de litt mer robuste. Likevel trues de også av at havet blir varmere og surere, takket være all CO2en vi spyr ut i atmosfæren. Foto: Havforskningsinstituttet

1. Du bor ved et megakorallrev!

Ikke mange vet om det, men i Norge ligger faktisk verdens største dypvannskorallrev. Det heter Røstrevet og ble, til tross for at det er hele 40 kilometer langt, først oppdaget i 2002. Det sier kanskje litt om hvor lite vi vet om havet vårt.

Revet er, som så mange andre korallrev, et helt essensielt levested for matfat for livet langs kysten. Der finner man vakre og merkverdige skapninger i massevis: Knallblå svamper og rosa skjell, blant annet, og den kjemperare, storøyde havmusa som svømmer opp fra dypet hver natt. (føl deg fri til å korrigere, jeg fant ikke mye info om hvilke spesifikke arter som finnes der ute bortsett fra at det er det største Lophelia-revet i verden https://en.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8st_Reef )

I sommer tillot regjeringen å bore etter olje noen mil fra Træna, rett ved de sårbare kaldtvannskorallene på Trænarevet. Foto: Manu El Loco / Flickr

2. Vi må fortsatt passe på norske koraller

Havforskningsinstituttet estimerer at vi har ødelagt 30 til 50 prosent av norske koraller med bunntråling. Heldigvis har vi vernet revene våre mot å bli knust med trål nå.

Samtidig synes noen det er helt greit å tillate oljeboring ved korallrev, stikk i strid mot alle anbefalinger, som regjeringen gjorde ved Trænarevet for få uker siden. Forstå det den som kan.

 

3. Havets nudister

(Skrev opprinnelig om nakensnegler her, men ble så usikker på om du ville ha med nakensnegler eller grønn silkesnegl? Skjønte at sistnevnte ikke er av den nøgne typen. Har uansett bilder av begge (en Goniodoris nodosa og grønn silkesnegl) vi kan bruke!)

Over til noe hyggeligere: Nakensnegler! At man ikke lærer om dem allerede første skoledag, er for meg uforståelig. Nakensnegler er kanskje mitt favorittdyr, og grunn nok alene til å verne om havet vårt. Hør bare her: De har solcellepanel på ryggen, osv. (Trenger bare en setning eller to, om du ikke føler for å skrive veldig langt)

 

4. Undervurdert gress

Bildetekst: Ålegras er superstas, synes Pia. I det buktende ålegraset kan fisk og andre havskapninger vokse og bli store, og få nødvendig ly mot farer. Foto: Reidar Evensen / Flickr

Ålegras er det grønne gresstjafset du får i håret når du bader. Det er også noe av det mest undervurderte som finnes, spør du meg. For det første er ålegraset, sammen med korallrev og tareskog, en av de tre viktigste oppvekstområdene for fisk og annet fanteri. Det kan også binde 30 prosent mer CO2 enn skog! Og fungere som bølgebryter og hindre erosjon, for å nevne noe.

Ålegraset er med andre ord en gavepakke som vi vil trenge ekstra mye av i tiden framover. Da er det litt dumt at verden, ifølge Nordforsk, har mistet 20 prosent av sjøgresset sitt (ålegras er det eneste vanlige sjøgresset i Norge) bare de siste ti årene. Mulige årsaker kan være overgjødsling, overfiske, utbygginger og global oppvarming, så her er det bare å sende alle mann til pumpene/forske på/sende mer penger (Eller noe sånt.)

5. Jo, vi har delfiner

Kvitnos (bildet) er en av de vanligere delfintypene i Norge. Bare de siste par ukene har 20-30 individer av kvitskjeving, en ganske lik delfinart, blitt observert i full galopp rundt i Oslofjorden. Foto: Harold Moses / Flickr

Jeg har flere ganger opplevd at folk har protestert når jeg sier det her, men vi har faktisk delfiner i Norge. Spekkhogger og grindhval, for eksempel, og kvitnos, kvitskjeving og enda noen til. Det var for øvrig en grindhval som endte opp med et titalls plastposer i magen her for noen år tilbake. (litt uferdig denne, kanskje, bare å legge til/trekke fra)

7. Norges viktigste dyr

Hils på hoppekrepsen, havets macern. Foto: Cecilie Broms / Miljødirektoratet

Du hørte kanskje ikke så mye om hoppekrepsen på skolen? Rart, for den er Norges kanskje viktigste dyr.

Hoppekrepsen utgjør næringsgrunnlaget for så å si alt livet der ute, og er en slags havets macern. For å sette det i perspektiv: Vi produserer årlig rundt 25 000 tonn av nasjonalhusdyret sau i Norge. I samme tidsrom produseres 220 millioner tonn hoppekreps ute i havet. Det er helt ufattelig mye. 

8. Verdens kjipeste syretripp

CO2 tas raskere opp i kaldt vann. Det betyr at forsuringen går ekstra raskt i nordområdene. Foto: Pixabay

Mange tenker at plast er den største trusselen mot søppel i dag. Men den aller jævligste trusselen mot havet, spør du meg, er forsuring.

Forsuring er en konsekvens av global oppvarming. Når havet tar opp CO2, dannes karbonsyre som etser vekk alt som er kalkholdig. Det gjelder alt fra koraller og dyreplankton som hoppekrepsen (hjelp!) til reker og hummer.

70 prosent av alle kaldtvannskoraller forventes å være utsatt for havforsuring innen år 2100. Så, for all del, eller for hoppekrepsen sin del: La olja ligge.

9. Vi må redde fisken med myr

På Hvaler begynte man å rydde i bekker på land for å hjelpe sjøørreten. Det har funket som bare det. Bildet er fra Asmaløy. Foto: Bjørn Breimo / Flickr

Det kan virke som om folkene på toppen tror at vi kan redde arter bare ved å slutte å fiske dem. Men vi må se på hele systemet. Skal vi redde torsken på sør- og østlandet, for eksempel, må vi også la være å ødelegge leveområdene deres og maten den spiser. Det må også inkludere tiltak på land.

For å ta et eksempel: Etter at vi over mange år ødela nesten alle myrer og andre våtmarksområder rundt Oslofjorden som renser vannet, ser fjorden ut som et gjørmehøl. Hvaler er et nydelig eksempel på det motsatte. Etter at de åpnet opp og restaurerte gamle ørretbekker på land, har sjøørreten kommet tilbake i hopetall. Mer av sånt!

10. Vi vet mer om månen enn havet

Visste du at over 90 prosent av havbunnen er fortsatt uoppdaget, og at 94 prosent av alt dyreliv bor i havet? Foto: Pixabay

Havet er et mystisk sted. Kanskje litt for mystisk, vil jeg si – vi vet mer om månens overflate enn om havbunnen.

For noen år siden hørte jeg en TED-talk av Robert Duane Ballard, professor i oseanografi ved Rhode Island-universitetet. Han fortalte at hvis amerikanerne hadde tatt ett år fra budsjettet til romfartsorganisasjonen NASA, kunne man gitt NOAA, etaten som studerer forholdene i havet og atmosfæren, nok midler til å utforske havet i 1600 år. 

Også her i Norge er det rom for mer forskning på havet, for å si det mildt. Mye av forskningen som gjøres her, utføres på oppdrag fra olje- og oppdrettsnæringen. Midlene til fri forskning på havet har, tro det eller ei, blitt redusert over flere år (dette må du gjerne dobbeltsjekke, om du føler at du trenger det). 

For å ta vare på havet, må vi få mer kunnskap om det. (Bla bla, et eller annet avsluttende poeng. Dette kan du bedre enn meg)