Skuten drives frem av vindkraft og mannskapet drives frem av vegetarmat. Det svenske seilskipet Vega Gamleby holder på gamle seiltradisjoner, med tanke på fremtiden.

Nesten hele mitt liv har jeg vært en landkrabbe. Korte turer i robåt, en tilfeldig overnatting i en snekke og en svipptur med danskebåten, var alt jeg kunne skilte med før sommeren 2013. Da fikk jeg tilbudet om å være med i seilkonkurransen Tall Ships Races, og takket ja. Jeg har nok alltid hørt bølgesus og Pirates of the Carribean-musikk når jeg tidligere har sett bilder av havet. Men da jeg selv la ut på bøljan blå skulle det vise seg å bringe frem mer enn bare lyder.

Ungdommer fra Nederland, Sverige, Danmark, Skottland og Norge pluss den svenske besetningen.

Vega Gamlebys mannskap er en gjeng med mange ulike historier. Det finnes de med sjøsalt i blodet, og som har vokst opp på et skip. Det er medisin- og musikkstudenter, og de som er innom en liten periode for å utforske og teste sine grenser.

I ruskevær, om natten, etter sjøsykhet eller lite søvn, blir man godt kjent med både seg selv og hverandre.
På solskinnsdager spilte vi sjakk på dekk, eller klatret i masten for å få utsikt over det blå, glitrende og mystiske havet. Værkontrastene fører til at man må pakke for alle de fire årstidene, og være forberedt på alt som kan komme oss i møte.

Vega Gamleby til kai i Västervik i Sverige ikke langt fra hjemplassen, Gamleby.

Vegetarisk drivstoff

«Man blir ikke mett av vegetarisk mat». «For lite protein». «Kaninmat er ikke for voksne mannfolk». Slike fordommer kan en vegetarianer bli møtt med. Men når man seiler med Vega Gamleby merker man fort at selv de mest sultne, arbeidsomme og hardhause sjøfolkene lar seg mette av god vegetarisk mat.

Gryteretter, pannekaker, pai, salater og «Vega-suppen» er blant det som står på menyen til sjøs med Vega Gamleby. Selv om man jobber mye, til alle døgnets tider, er man likevel aldri sulten. Maten holder kroppen i gang selv når det er hardt vær, alt tøyet ditt er gjennomvått, og kroppen er sliten.
Skipet drives av tre generasjoner av familien Bergström som restaurerte skipet fra 1993 til 2008. Bestefaren og en av kapteinene på skipet, Egil Bergström, ble vegetarianer som elleveåring, og valgte å videreføre livsstilen til sine barn og barnebarn, i tillegg til skipets drift.

Frokostbordet er dekket for en liten besettning. Nysekte pannekaker gjør dagens start ekstra god.

Miljøvennlig liv

Det skal sies at en seilskute som Vega Gamleby ikke er like lett håndterlig som en jolle. Flere grep, hender og mer kunnskap må til for å komme seg fra A til B. Et enklere liv til sjøs er godt for både miljøet og mennesket. Når motoren skrus av er man midt i naturen. Lyden av bølger og vind er et bra soundtrack til livet.
Første gang jeg skulle ut på sjøen tenkte jeg at det var galskap å gi opp så mange daglige goder på en gang. Jeg var usikker på om jeg kom til å klare meg uten Wifi, dusj, eller TV. Alt det jeg verdsetter i dagliglivet skulle legges bort i to uker.

Men da jeg ga opp alt dette for havet, tjente jeg mye mer, som ga meg minner for livet. Minner fra da vi ankret opp utenfor Danmark og badet i solnedgangen, da vi kalte vaske-timen for «happy hour» og sang og danset like mye som vi skurte dekk, til den bekmørke natten vi ikke så noenting, og alle famlet rundt på dekk blant hundre tau.

Hannah Nilsson var frivillig på Vega sommeren 2015. Her pakker hun seilet mens det tas ned. Denne jobben kalles for monkey.

Reisen er målet

Jeg forsto aldri betydningen av uttrykket «reisen er målet», før jeg selv la ut på seiltur. Riktignok er en flytur over Sunnmørsalpene et flott skue, og en togtur gjennom Europa byr på mange vakre bilder, men ingenting kan måle seg med havet. Når man seiler et skip deler man ofte besetningen opp i tre vakter. Blå, hvit og rød. Og som jeg liker å kalle solnedgangsvakten, stjernevakten og soloppgangsvakten.

Samarbeid er nøkkelen for å lykkes på sjøen. Reisen til sjøs blir et samspill mellom vakker skipsbyggerkunst, natur, erfarne sjøfolk og uerfarne sjøfolk. Alt fra tautrekking og seilpakking til matlaging og oppvask foregår sammen. Et lite økosystem som er avhengig av at alle trekker i samme retning.

Oppvasken tas på dekk i solskinn og regnvær. Signe Bruun Viuff fra Danmark og svenskene Felix Bergström og Alexandra Rein er drevene både på seiling og oppvask.

Seiling for alle

Seiling er for alle. Jeg har seilt med tenåringer, besteforeldre, vanskeligstilte, rike, fattige, sosiale og usosiale. Noen skip er også utstyrt med heiser og brede ganger for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede. Om rullestolbrukere vil opp i masten, så kan de heises opp dit. Alle kan seile.

Det er gjevt å ankomme Danmarks kyst i et hundre år gammelt seilfartøy. Det er litt flottere å klappe til kai med Vega Gamleby, enn å dure inn med danskebåten. Du unngår vegg til vegg tepper, danseband og Kaptein Kid. Men kanskje viktigst av alt. Du unngår store miljøutslipp.

Den blå vakten nærmer seg slutten idet vi ser solen forsvinne.