Det er vanskelig å vite akkurat hvor stort omfanget er når det gjelder klimaendringer, særlig fordi vi hører så mye forskjellig i media, og fra menneskene rundt oss. Vi skal forholde oss til alt fra fornekting av menneskeskapte klimaendringer til ekstreme løsninger på den andre siden. Dommedagsprofetier og en preskriptiv pekefinger kan få hvem som helst til å trekke seg unna, til tross for at man vil være en del av løsningen. Så vi bestemte oss for å få hjelp av klimaforsker ved Cicero, Bjørn Hallvard Samset, til å se nærmere på noen av mange klimamyter som surrer rundt oss.

Klimamyter surrer rundt oss
1. Det finnes ikke empirisk bevis på at klimaendringene er menneskeskapte.

BJØRN: At klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte er empirisk bevist, på lik linje med at antibiotika kurerer sykdom. Vi kjenner alle naturlovene som klimaet må adlyde, akkurat som resten av naturen må. Dessuten vet vi  hvordan vi har påvirket klimaet de siste par hundre årene, og hvordan naturlige svingninger har påvirket det. Når vi setter alt dette sammen, er det bare én forklaring som kan dekke alle de – tidvis veldig dramatiske – endringene vi måler: At drivhuseffekten har blitt mye sterkere. Dette kan, i tur, bare ha én hovedgrunn: Våre utslipp av CO2 og andre drivhusgasser, fra bruk av fossile brensler. Vi sier ikke dette fordi vi har oversett andre muligheter. Vi sier det fordi vi har sjekket alle de mulighetene forskere har kommet på, og sitter igjen med bare én: Det er oss.

Det finnes mange klimamyter
2. Klimaet er kaotisk og kan ikke måles ordentlig.

BJØRN: Klimaet er ikke magi. Det følger naturlovene, akkurat som solsystemet og kroppene våre. I klimaet er det veldig mange faktorer som spiller inn på én gang, så over kort tid kan det virke kaotisk. Over lenger tid, derimot, gjerne flere tiår av gangen, er klimaet nesten overraskende rolig og forutsigbart. Et godt eksempel på dette er at det nesten ikke har vært klimaendringer siden forrige istid. Det er ti tusen år! I dag måler vi dessuten klimaet fra toppen av atmosfæren og ned til bunnen av havene, med veldig stor nøyaktighet. Vi måler godt at noe skjer, fra topp til bunn. Klimaet kan både måles og forstås.

3. Det er stor uenighet blant forskerne vedrørende klimaendringenes validitet.

BJØRN: Nei, dette er en av mange klimamyter. Her må vi ikke forvirre “det finnes folk som kaller seg forskere som er uenige” med “stor uenighet blant klimaforskere”. De som jober med klimaet fra dag til dag, er så å si uten unntak enige i hovedkonklusjonene: Jorda blir varmere, og det er i hovedsak på grunn av oss. Mange forskere, spesielt fra tilgrensende fagfelt som fysikk, kjemi og geofag, har gode og fornuftige spørsmål til klimaforskere – men disse spørsmålene er også grundig besvart. Nå hører ikke naturen på noe “konsensus” blant forskere, men det eksisterer likevel. Klimaforskere er helt enige, og har for lengst gått videre til å krangle om detaljene.

4. Vi må helt slutte å spise kjøtt og satse på vegetariske produkter som korn og belgvekster.

BJØRN: I dag er kjøttforbruk en kilde til CO2-utslipp som det er lett for oss privatpersoner å gjøre noe med, i motsetning til bruken av fossile brensler som er et mye større løft. Derfor har å redusere kjøttforbruket ofte blitt nevnt som en god start, sammen med å fly mindre. Men veldig få klimaforskere hevder at vi må slutte helt å spise kjøtt. Å spise vegetarisk er ressursmessig fornuftig, men målet med det grønne skiftet er å få et samfunn som er klimamessig bærekraftig – ikke å tvinge oss til å avstå fra alt vi liker. Vil vi spise kjøtt, så blir utfordringen bare å finne en måte å fremstille det på som ikke har et stort klimafotavtrykk. Det kan vi få til.

Klimamyter surrer rundt oss
5. Menneskelige utslipp utgjør bare en liten prosentandel av CO2-utslippet på jorda.

BJØRN: CO2 slippes ut og tas opp av naturen hvert år i et enorm kretsløp, kalt karbonsyklusen. Denne har fått kverne uforstyrret lenge, og har ikke endret seg særlig siden forrige istid – det vil si på ti tusen år. Nå har vi skapt en ekstra kilde til karbon inn i kretsløpet: Fossilt karbon fra lagre i bakken, i form av olje, kull og gass. Denne økningen klarer ikke de naturlige prosessene å fjerne alt av igjen, og derfor blir det igjen en god del ekstra karbon i atmosfæren. Å sammenligne våre utslipp med naturens egne blir som å sammenligne privatøkonomien din med statsbudsjettet. Det betyr noe for deg hvis du får mange ekstra utgifter, eller en lønnsøkning, selv om de er forsvinnende små i forhold til de store, økonomiske kretsløpene.

6. CO2 har kort levetid i atmosfæren og er derfor ikke et så stort problem som man har trodd.

BJØRN: CO2-endringer har lang, lang levetid. Det stemmer at hvert enkelt CO2-molekyl ikke blir svevende i så mange år, men det er endringen som teller. Når vi putter ekstra karbon inn i kretsløpet, bruker det hundrevis av år på å finne en ny likevekt. Her ligger litt av forvirringen rett og slett i at ordet “levetid” betyr to forskjellige ting, og derfor er dette en av mange klimamyter.

Det finnes mange klimamyter
7. Korallrevene kommer ikke til å dø selv om de blir bleket.

BJØRN: Vi vet alt for lite om hvordan korallrev reagerer på varmt og surt vann. Vi ser at de blekes nå, når vannet er varmere enn vanlig. Kanskje kommer de seg igjen, og det stemmer at et bleket rev ikke automatisk er dødt, men korallekspertene er de som advarer her – ikke klimaforskere. Da bør alle vi som ikke er koralleksperter høre etter. Det klimaforskere sier, er at havet bare vil bli enda varmere og enda surere i årene som kommer.

8. Fornybar energi er for dyrt og lønner seg ikke i forhold til fossilt brennstoff.

BJØRN: Vi er midt i en overgang fra en energitype til en annen. Olje “lønte” seg nok heller ikke den første gangen noen trakk det opp av Nordsjøen, men alle så at det raskt kunne bli en stor ressurs hvis vi investerte i infrastruktur. Det samme er nå i ferd med å skje med fornybare energikilder. De vokser fenomenalt raskt på verdensbasis. Globale økonomiske analyser viser dessuten at skadene fra klimaendringer ett sted i samfunnet, raskt blir større enn kostnadene ved å legge om energiforsyningen andre steder. Ser vi på verden under ett, og ikke på vår egen bakgård, så lønner fornybar energi seg enormt. Dette har bransjen for lengst skjønt, og bygger ut så fort de klarer.

Klimamyter surrer rundt oss
9. Enkeltindividets innsats teller ikke.

BJØRN: Samfunnet vårt er bare en samling av enkeltindivider. Det vi gjør teller i høyeste grad. Både i form av konkrete reduksjoner i utslipp, og fordi vi da viser at vi tar endringene på alvor. Naboen ser det, og politikerne ser det. Det er først når dette skjer, at ting virkelig begynner å gå raskt. Så gjør for all del noe, og rop høyt om det. Da monner det dobbelt opp.

10. Satsing på fornybar energi vil minske jobbmuligheter.

BJØRN: Satsing på fornybar energi vil også skape arbeidsplasser. Enten vi vil det eller ikke så må vi se forbi den samfunnsstrukturen vi har i dag. Olje og gass blir før eller siden en mindre attraktiv vare. Innen den tid må vi ha klart å omstille Norge – men samtidig må vi ikke gjøre det så raskt at det skader unødig mye. Vi har noen tiår på oss hvor bruken av fossile brensler fortsatt vil være høy. Disse tiårene må vi bruke for alt de er verdt, slik at vi er rustet når markedet tørker.

Les også: Per Stoknes tar et oppgjør med den handlingslammende klimaformidlinga

Les også: Hvordan kan vi imøtekomme en fossilfri framtid?