Stillhet er gjerne et begrep vi forbinder med menneskesky filosofer og naturmennesker. Men faktum er at stillheten blir stadig sjeldnere i Norge. Snart kan den være på randen av utryddelse.

Vi hører til stadighet at nordmenn beskriver at de opplever frihet i naturen. At naturen gir mulighet til å oppleve stillhet må være en av de viktigste årsakene til dette. Derfor synes jeg det er trist når noen reduserer “frihet” til retten å kunne fare over uberørte fjellvidder med snøskuter eller å kunne ta med seg gravemaskiner og andre anleggsmaskiner ned til strandlinjen for å anlegge sin drømmehytte på et svaberg.

Stillhet i naturen

Skal du oppleve stillhet av høy kvalitet bør du dra til et forholdsvis uberørt naturområde, som her ved bålet i Trillemarka naturreservat.

Skal det egentlig være nødvendig å tilrettelegge for at luksusturister, som ikke gidder å traske for egen maskin, skal få en svipptur med snøskuter eller helikopter til de naturområdene som foreløpig har blitt forbeholdt den harde kjernen?

Kan ikke skiturister som ikke ønsker å gå oppover, holde seg i alpinanleggene som allerede er tilrettelagt? Det er ingen menneskerett å kunne ta i bruk helikopter som personlig skiheis i uberørte fjellområder. Når snøskuter- og helikopterdur ødelegger naturopplevelsen for dem som tar beina fatt, synes jeg det er leit at disse menneskenes opplevelse av naturen skal ha lavere prioritet enn økonomisk profitt.

Stillhet i naturen

Hva er stillhet? Det motsatte av bråk. Omgivelser hvor lydnivået ikke overstiger 20 decibel betraktes gjerne som stillhet om man skal følge den mest utbredte bruken av begrepet.

Hvordan finne stillheten?

Skal du oppleve stillhet av høy kvalitet bør du oppsøke et naturområde et godt stykke borte fra støyende menneskeskapte elementer. Stillheten er ikke fravær av lyd, men fravær av lyd som ikke hører hjemme i omgivelsene, skrev Hans Børli i sin korte tekst Den levende stillhet.

“Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli det i lukkede rom. Du hører trærnes mjuke riksing i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone, og hakkespetten trommer lydt på en tørrhara, – men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammen på et lys. Denne levende stillheten er en stor og dyp verdi. Vi kan være glad vi lever i et land hvor det enn så lenge finnes rom nok, tonende lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone.”

Stillhet i Rendalen

Stille vann og rolig himmel over Vesle Sølensjøen i Rendalen.

Det er imidlertid ikke bare Børli som anser stillheten som verdifull. “Taushedens søde, enfoldige Vellyd” beskriver Knut Hamsun den som i romanen Pan. I Stortingsmelding nr. 39 fra 2000-2001 kan du lese følgende:

“Stillhet, fred og ro er de vesentligste kvaliteter for friluftslivet. Det er grunn til å tro at verdien av disse kvalitetene bare vil øke i dagens samfunn der hverdagen for mange er preget av støy, stress og mas. Regjeringen vil legge stor vekt på å ivareta muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro. Stillhet kan på mange måter ses på som en truet ressurs.”

Stillhet i naturen

Strå, vann og ei furu fra Trillemarka naturreservat. De fleste nordmenn ville hatt godt av å se mer av slike elementer.

Reduksjon av andres stillhet

Det er en betydelig forskjell på å traske bortover viddene med ski under føttene og å fare av gårde på en snøskuter i 70 km/t. Den første, og mest åpenbare ulikheten er at snøskuterkjøringen vil være et forstyrrende element som vil kunne redusere andres opplevelser i naturen.

Dessuten er det stor forskjell på hva du kan oppleve av natur når du øker farten fra 8 til 70 km/t. Likevel velger ikke dagens regjering å stå opp mot snøskuterkjøring. Argumentene går gjerne på at det er en tidsbesparende forflytningsmetode. Men skal ikke friluftslivet være en form for rekreasjon der du faktisk tilbringer tid ute i naturen?

Stillhet i skogen

“Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri et fravær av lyd,” skrev Hans Børli. Her under en stor furu i Trillemarka naturreservat.

Alt skal tilrettelegges

I dagens samfunn kan det nesten se ut til at folk får mindre tid jo mer de forsøker å spare på den. Det finnes ikke måte på hvor godt tiden skal tilrettelegges. Allerede fra barnsben av fyller vi de ledige stundene vi har til rådighet med organiserte fritidsaktiviteter.

I 2005, da jeg knapt hadde begynt å regne brøk på skolen, tok foreldrene mine med hele familien på et fem uker langt eventyr på en isolert hytte på Finnmarksvidda. Vi bodde to mil fra nærmeste bilvei og måtte kjøre en dagsetappe med hundespann for å søke opp mobildekning. Det var en fin erfaring, og selv om jeg ikke vil anbefale hvem som helst å reise ut på Finnmarksvidda vinterstid, tror jeg at de fleste vil ha godt av å koble av og kjenne på det å ha nok tid en gang i blant. Hjemme har vi stort sett alt unntatt tid, men i den lille hytta hadde vi nesten ingenting – men mer enn nok tid.

Stillhet i naturen

Mange nordmenn beskriver at de opplever frihet i fjellet og naturen. Men vil vi føle det samme dersom naturen er full av støyende elementer?

Det skulle gå ni år før jeg gjorde det samme på egenhånd. Sommeren 2014 valgte jeg å tilbringe fire uker med telt og ryggsekk på loffen i Troms. Det var et minnerikt avbrekk fra hverdagen, som virkelig har brent seg fast i minnet.

Er vi oppmerksomme?

Så hva har egentlig dette med stillhet å gjøre?

Alt henger sammen. I dagens samfunn fyker dagene avgårde uten at vi rekker å se hva som egentlig skjer rundt oss. Kanskje er dette en av de største truslene mot den stillheten vi mister? For hvem skal egentlig sørge for at vi tar vare på noe som ikke gir lyd fra seg dersom vi ikke har tid til å finne den?

Stillhet i Rendalen

Å gli bortover vannflaten i en kano er en av de beste måtene å oppleve stillhet på. Her fra en padletur nedover elva Sølna i Rendalen.

I den norske naturen bør det være rom nok for alle. Også for dem som ønsker en stille søndagstur uten eksosrøyk, skuterhyl og helikopterdur. Da er vi nødt til å sørge for at noen områder blir vernet for slike aktiviteter.

Det er ikke slik at stillheten er veien til lykken. Men menneskekroppen trenger avveksling. I byene er stillheten i beste fall en godt bevart hemmelighet. I naturen, i fjellet og i skogen, er det i stor grad stillheten som fremdeles regjerer. Det er derfor det føles så godt å kunne flykte fra bylivet og ta seg en tur i fjellet iblant. Vi trenger variasjon.