I et kjellerhvelv på Svalbard ligger 840 000 frøtyper. Frøene skal sikre oss mennesker i usikre tider.

forsideSe for deg at det er game over for homo sapiens. Eller nesten game over, som i en akopalypsefilm á la The Road. Verden har skiftet farge fra grønn til grå. Askerøyken stiger fra matjorda, og regnskogen er radert ned til noen svartsvidde kratt, ribbet for frukt og nøtter. Det finnes verken mat eller matplanter. Det eneste som eksisterer, er sult.

Redningen ligger da trolig under is og stein på Svalbard. Den magiske døra. En sølvgrå dør har gjort den frosne øya øverst på jordkula verdensberømt.

Svalbard er kanskje ikke det man forbinder med økologisk mangfold, men åpner du denne døra, går igjennom en forhall, vrir om nøkler og taster inn koder, går gjennom en lang betongtunnel til en ny dør, vrir om nøkler og taster inn nye koder der, så kommer du inn i et atom- og asteroidesikkert rom, der utallige kasser står oppstilt.

3Ved første øyekast ser ikke kassene så mye mer spennende ut enn hylla på Byggmax, men disse kassene rommer et konsentrat av hele verden.

Du kan gå ned langs den ene reolen og finne tomatfrø fra Costa Rica. Snu på hælen og stange inn i en kasse med sennepsfrø fra Etiopia eller maisfrø fra Indonesia. Eller kanskje hvete, bygg, rug eller havrefrø fra Toten. Det finnes frøsorter som kan gi mat i kalde og varme omgivelser, våte og tørre, lave og høye. Rissorter som gror under vann i lavtliggende elvestryk, andre som spirer i tørre fjellskråninger tusenvis av meter over havet.

5Frøsamlingen kan bli like mye verdt for menneskeheten som Noahs ark var for dyreriket. Hvelvet er faktisk allerede blitt sammenlignet med den bibelske arken, fordi det kan gi oss jordboere et “ekstra-liv”, hvis vi ødelegger kloden mer enn vi allerede har gjort. Det er også blitt kalt et dommedagshvelv og verdens viktigste rom.

I 2008 kåret det amerikanske magasinet Time det til en av årets beste oppfinnelser.

1
Asylmottak for frøsorter

75 prosent av alle frøtyper forsvant fra jordens overflate i løpet av det tyvende århundret, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Årsaken var ikke bare naturkatastrofer og menneskelige herjinger, men fremfor alt en “uniformering” av landbruket, der mange bønder gikk vekk fra lokale landsorter og over til nasjonale og globale frøsorter, som gjerne ga større innhøstinger, i hvert fall på kort sikt.

6

Utviklingen ble samtidig ansett som urovekkende, da verdifulle frøsorter og genmateriale gikk tapt. I en verden med klimaforandringer er det nemlig ikke slik at frøsortene vi bruker i dag, vil være de mest velegnede i all fremtid. Biodiversitet er nødvendig for at vi skal kunne fortsette å produsere mat. Ideen om et globalt asylmottak for utrydningstruede frøtyper begynte derfor så smått å spise og gro på 1980-tallet.

– Den nordiske frøgenbanken, Nord-Gen, plasserte kopier av sine frøsamlinger i en nedlagt gruve på Svalbard allerede for 30 år siden. Internasjonale frøgenbanker var samtidig på utkikk etter et sikkert sted der de kunne oppbevare back-up-kopier av sine frøsamlinger, sier koordinator for Svalbard globale frøhvelv, Åsmund Asdal.

Etter hvert fikk frøgenbanken øynene opp for Svalbard. Asdal mener at både Svalbards geografiske plassering og klimaet der oppe gjør øya til en svært velegnet lokasjon.

– Svalbard ligger langt mot nord og har tradisjonelt vært forskånet for krig og konflikt. Samtidig er det permafrost der, som sikrer frøene trygg lagring, selv om vi skulle oppleve et strømbrudd eller lignende.

4
Frø fra krigen i Syria

Det globale frøhvelvet på Svalbard sender ikke ut folk i verden, som samler inn frø. Frøene sendes til hvelvet, og i dag ligger 840 000 frøporsjoner fra 66 ulike frøgenbanker, forskningsinstitutter og andre organisasjoner lagret inni Platåfjellet på Svalbard. Siden oppstart har frøhvelvet blant annet mottatt flere forsendelser fra det krigsherjede landet Syria.

– Forskningsinstituttet Icarda hadde sitt hovedkvarter og genbank i Aleppo i Syria, der de hadde frø fra hele verden. De deponerte over 100 000 frøtyper fra hvelvet mellom 2008 og 2014, sier Asdal.

Frøene som frøhvelvet mottok, er allerede blitt sendt tilbake til nærområdene, ifølge Asdal.

– Icarda har fått i underkant av 40 000 av frøporsjonene tilbake til sine nye genbanksamlinger i Libanon og Marokko, der vil de komme til nytte under dyrking av bygg og hvete.

7
Mer enn et dommedagshvelv

Asdal vedgår at frøsamlingen kan tjene som et dommedagshvelv i en akopalyptisk fremtid, men benekter at det er formålet. Han mener snarere at frøhvelvet har en viktig rolle i samtiden.

– Måten vi har samarbeidet med frøgenbankene i Syria, viser jo hvilken viktig rolle frøhvelvet spiller akkurat her og nå. Regionen fikk livsviktige hvetefrø og byggfrø tilbake til oss, som vil bidra til at mange får mat på bordet i årene fremover.

2

Pågående klimaforandringer befester også hvelvets viktighet, og man trenger derfor ikke å være dommedagsprofet for å anse det som en investering for samtiden.

– Det er verdens viktigste rom fordi det inneholder et genetisk mangfold, som sikrer at vi kan produsere mat til en økende befolkning i en verden som gjennomgår betydelige klimaforandringer. Temperaturmessige endringer gjør at dyrkingsforholdene også endres flere steder. Frøene som en bonde alltid har puttet i jorden, gir plutselig ikke de samme innhøstingene lenger. Da har vi antagelig noen andre frø han kan bruke. Eller noen frø med noen andre verdifulle gener.