De kulturelle standardinnstillingene er utdatert. I 2016 er det tid for å oppgradere.

Når du får en ny smarttelefon, laptop, eller andre digitale dingser, følger det med noen standardinnstillinger. Når du begynner å fikle modifiserer du innstillingene for å gi det et personlig preg. Du legger inn bakgrunnsbilde av noen kompiser, du har favorittlåten som ringetone, og laster ned de appene du vil ha. Slik blir dingsen litt mer «deg».

foto Camilla Pedersen

Dette kan også overføres til hvordan vi lever våre liv og hvordan samfunnet fungerer. Vi blir programmert inn med kulturelle standardinnstillinger, og så modifiserer vi dem til å passe for oss og våre personlige liv. Men en del av de innstillingene du og jeg opprinnelig fikk, har dessverre gått ut på dato. Mitt nyttårsforsett er å bytte ut noen av de utdaterte innstillingene, som er dårlige for meg og verden, med nye innstillinger som er bedre for meg, og som er mer bærekraftige for verden.


Veggisburger med bacon

Gjennomsnittsnordmannens kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Kjøttproduksjon er en hovedkilde til klimagassutslipp, regnskoghogst og ødeleggelse av havet. 2016 er året for å kutte ned på kjøtt. Jeg legger vekt på kutte ned, ikke kutte ut. Hvorfor? På grunn av fårikål, pinnekjøtt, leverpostei, pølser på grillen, og mammas kyllingsalat. Det finnes for mange gode kjøttmåltider som venner og familie er gira på å lage, og det skal de få lov til, med meg til bords. Bare ikke hver eneste dag.

burger

Målet er å ha matvaner med god overvekt av grønt, og minimalt med kjøtt. Det er som å bestille en veggisburger med bacon. Det kan virke som en paradoksal bestilling, men det smaker digg og reduserer kjøttforbruket med godt over 80 prosent. Livet skulle vært som en veggisburger med bacon.

OPPGRADERING: IKKE KJØP KJØTT MED HJEM.

For å opprettholde en matvane uten så mye kjøtt lager jeg en innstilling for meg selv: Ikke kjøp kjøtt med hjem. Uten om leverpostei en gang iblant. Og kanskje når det kommer blodtørstige kompiser på middagsbesøk. Men da får de vente til freddan. Kjøttfreddan.

Den nye kjøpeloven

Å kjøpe nytt er vel noe av det mest fantasiløse man kan gjøre. Det gjelder alt fra klær, til sportsutstyr og interiør. I tillegg kan de fleste miljøproblemer kokes ned til et for høyt forbruk av ting og tang vi egentlig ikke trenger. Kjøpevanene våre i dag er slik at hvis vi trenger noe så løses det med en tur til kjøpesenteret eller IKEA, mens det samtidig florerer av akkurat det vi trenger på utallige bruktsjapper, loppiser og finn.no. Og der får du i tillegg noe med sjel.

Som regel er det ikke selve tingen man trenger, det er tjenesten eller opplevelsen den gir. Derfor burde vi utforske om vi kan låne eller leie før vi vurderer å kjøpe noe. Kanskje kan vi også reparere noe vi allerede har? Eller lage noe? Barfotspedaler av gamle converse for eksempel.

OPPGRADERING: FIKSE – BYTTE – LÅNE – LAGE – BRUKT – NYTT

Jeg tenker at optimalt sett burde verden slippe å produsere en ekstra ting kun på grunn av meg. I 2016 skal derfor forbrukerkjøret på rehabilitering, og jeg sitter igjen med et nytt prioriteringshierarki for mitt forbruksmønster: først fikse, bytte, låne, eller lage, før jeg kjøper brukt eller nytt.

jobb

 

Lavkarbonferie

Mitt største bidrag til klimagassutslipp er flyreiser. Det er generelt et av de største personlige klimagassbidragene for nordmenn. For eksempel gir én flyreise Oslo-Bali-Oslo nesten like mye CO2-utslipp som det årlige gjennomsnittet per person i verden: 4,5 tonn (se CO2 kalkulator her ) vs. 4,9 tonn CO2.

I tillegg kommer alle våre andre utslipp, som gjør at vi nordmenn ender opp på rundt 10 tonn i årlige utslipp. Misforstå meg rett, jeg er ikke mot at man skal reise ut og oppleve nye kulturer og steder. Men det at jeg skal ha et CO2-avtrykk langt over gjennomsnittet fordi jeg bare må dra på de årlige surfeturene til Bali, Frankrike, og Lofoten, og for ikke å glemme storbyhelgen i NY, er hverken solidarisk eller rettferdig.

OPPGRADERING: ÅRLIG CO2 FRA FLYREISER MAX. 3 TONN.

I 2016 kutter jeg ned på flyreiser og skal bli bedre på å nyte lokale gleder som ikke krever så mye forurensing. Reisene mine fremover planlegges ut ifra mulighetene til tog, kollektivtransport og kompiskjøring. Hvis jeg absolutt må ut å fly, så gjelder det å bli lenge, heller enn å fly ofte og kort. Men heldigvis finnes det mye god surf en biltur vestover, mye god snø en togtur nordover, og mye god padling en busstur sørover. Flyutslippene skal mer enn halveres og jeg gleder meg til å utforske nabolaget.

forest

De nye standardinnstillingene legger grunnlaget for vaner som jeg mener er et godt bidrag til en mer bærekraftig verden, og som samtidig vil gi meg bedre livskvalitet. De kan lett adopteres fordi det er opp til hver enkelt hvordan man velger å tilpasse seg. De skal fungere som utgangspunkt, ikke regler. Det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for deg. Du kan kopiere det som føles riktig og legge på ditt preg av vaner og løsninger sånn at det passer ditt liv. Å gi et bidrag til en bedre verden er hverken skummelt eller vanskelig, tvert i mot, det er faktisk ganske gøy. Men det krever mer enn minimum innsats.

Skrevet av Simen Knudsen