Lisbeth Westergaard Hansen er bevisst over framtiden vi møter dersom vi ikke endrer livsstil. Sammen med sin medstudent startet hun kampanjen som skal bidra til at unge voksne vil spise mindre kjøtt.

Vi hører det hele tiden. På radio, TV og i politiske debatter. Isbreer smelter, havnivået stiger, utryddelse av arter, ekstremvær som sykloner, oversvømmelse og tørke vil ramme oss i framtiden. Det hele kan minne om en ekkel Science Fiction-film.

Lisbeth Westergaard Hansen vil sammen med sin medstudent inspirere unge og få dem til å utfordre hverandre på å spise mindre kjøtt.

– Vi ville forsøke å lage noe inspirerende. Jeg synes det er spennende å ta tak i den mest utfordrende målgruppen, og prøve å få unge voksne til å droppe kjøttet for miljøets skyld, sier hun.

Det krever 2500 liter vann å produsere én hundregramsburger. Det tilsvarer to måneders dusjing

 

VIL GJØRE EN FORSKJELL

Lisbeth W. Hansen studerer TV- og medieutvikling i København og blir ofte påminnet klimaproblematikken gjennom studiet. De uendelige konfrontasjonene kan ofte bli hengende som en stor sky av dårlig samvittighet over hodene våres. Hansen ville snu det til noe positivt, og ved bruk av digitale og journalistiske verktøy se om målgruppen kunne endres.

– Vi fikk en oppgave av skolen om å lage en kampanje, som jeg og min medstudent Josefine Exner lagde sammen. Det fikk oss til å undersøke hvilken virkning kjøttproduksjonen har på klimaet. Vi synes det var mest interessant og effektivt hvis vi rettet oss mot unge voksne menn, og prøve å inspirere dem til å spise mindre kjøtt, sier hun.

Målet med kampanjen var å løfte kunnskapen og heve handlingsnivået. 

– Vi lagde flere 15-sekunders videoer, som skulle inneholde vegetariske oppskrifter i tillegg til klimavennlige tips, som vi publiserte på Instagram og Facebook, sier hun.

Et lavere inntak av kjøtt minsker risikoen for flere forskjellige typer kreft og hjerte- og karsykdommer

 

UTFORDRER DAGENS UNGE

– Vi ville hjelpe allerede opplyste folk til å komme på rett spor, som vi selv gjorde da vi så dokumentaren “Comspiracy”. Dokumentaren rystet ikke bare opp i hele den globale klima- og miljødebatten, den rystet også oss, sier hun.

Etter å ha sett dokumentaren begynte hun å tenke hvilken nytte det ville ha å oppmuntre folk til å ta kortere bad, hvis vannforbruket som går til fremstillingen av kjøttet i én hundregramsburger tilsvarer to måneder med dusjing. Og hvorfor få folk til å ta sykkelen til jobb i stedet for bilen, når kjøttproduksjonen fører til flere drivhusgasser enn hele den samlede transportsektoren til sammen.

– Det var ingen tvil om at vi måtte lage en kampanje om våre matvaner. Ettersom vi ble mer opplyste om hvordan kjøttproduksjonen fungerer, ville vi utfordre til en “NO MEAT CHALLANGE”, som kampanjen heter. Vi ville også forsøke å gi veganere og vegetarianere et kult stempel, forteller hun.

Å motivere fremfor å moralisere var studentenes strategi, som også ga uttelling. Under fem dager hadde videoene en samlet seer-rekkevidde på 20.000 og skapte i tillegg debatt i kommentarfeltene.

– Tilbakemeldingene har vært veldig bra, og flere har sagt at de har tenkt mer over eget kjøttinntak, samtidig som de har blitt inspirert til å prøve nye vegetariske retter. Men vi ser også at noen er uenige, og har vanskelig med å si farvel til kjøttet, sier hun.

kk

LÆRE AV UTLANDET

Hansen tror at Skandinavia sin største utfordring nettopp er å kutte vanen med å spise så mye kjøtt. Matkulturen i både Danmark, Sverige og Norge er preget av kjøtt og nesten alle retter har kjøtt som hovedingrediens.

– Vi må prøve å finne alternativer og være mer åpne for nye retter. Mange asiatiske retter har for eksempel ris og grønnsaker som hovedingrediens. Kjøtt er bare et ekstra krydder, sier Hansen.

Info: Musikken til videoene er Boone & Telepa-T / Wake up call