Forbudet mot blybensin har ikke bare gitt oss klarere luft, det har gitt oss et klarere hode.

Det er lett å bli pessimistisk når man tenker på miljøet. Men selv om klimakrisen fortsatt henger over oss alle er det viktig å ikke glemme den utviklingen verden har tatt mot å bli mer miljøvennlig.

For selv om de fleste norske biler fortsatt kjører rundt med bensin på tanken, har vi i alle fall sluttet å blande bly inn i den bensinen. Bensin med bly var faktisk et alternativ i Norge frem til midten av nittitallet.

Hvorfor begynte man å blande tungmetallet bly i bensinen, og hvilke konsekvenser fikk det for miljøet og for menneskene?bil

Bly mot banking

Blybensinens far er maskiningeniøren Thomas Midgley Jr. I 1921, mens personbilen fortsatt var noe ganske nytt, slet man med bankelyder i motoren. Bankingen kom av at drivstoffet tok fyr for fort inne i sylinderen, noe som gikk ut over motorens effekt og levetid.

Mens Midgley jobbet for General Motors, oppdaget han at å tilsette blyforbindelsen tetraetylbly i bensinen stoppet bankingen, i tillegg til at det hadde en smørende effekt. Ikke bare var problemet løst, det var Midgley og General Motors som kunne tjene penger på å selge løsningen. Midgley hadde tidligere eksperimentert med å tilsette alkohol i bensinen. Dette hadde også hjulpet mot bankingen, men det ville ikke gitt General Motors like mye profitt.

I dag tilsettes det bioetanol, altså alkohol, i en del typer bensin. Dette er ikke for å unngå banking, men et miljøtiltak.

e
Sommerfugl i industriland

I stedet ble det tilsatt bly, en kjent gift. Middelet fikk navnet «Ethyl» og ble sluppet ut på markedet. Hvor giftig dette middelet var ble snart tydelig for de fleste som var i kontakt med det. Allerede i 1923 ble Midgley sykemeldt og måtte ta en pause fra forskningen; han klaget på lungene og skyldte på at han hadde arbeidet for mye med bly. Det var imidlertid lite mot dem som arbeidet på fabrikken der de produserte Ethyl.

I 1924 døde den første arbeideren av totalt 16. Mange av dem fikk plutselige voldelige anfall der de gikk løs på dem som var i nærheten av dem. Flere døde mens de var lagt i tvangstrøyer. Det eneste de hadde til felles var at de hadde jobbet på samme fabrikk med det samme stoffet: Tetraethylbly, middelet som nå var i bensintanker over hele verden. Blant arbeiderne var stoffets innvirkning på sinnet så godt kjent at de kalte fabrikkbygningen for «The House of Butterflies» fordi de som jobbet der ofte opplevde hallusinasjoner. Blant annet så de sommerfugler som flakset rundt i fabrikkbygningen.

fugl
Barndom med bly, voksen bak jern

For de som ikke jobbet på fabrikken, men bare pustet inn eksosen fra biltrafikken, var ikke effekten like tydelig. Det var kjent at blyforgiftning førte til neurologiske skader, men uklart hvor skadelig det var å bli utsatt for mindre doser bly over lang tid.

Den amerikanske legen Herbert Needleman ville undersøke dette. Han undersøkte blynivået og intelligensen hos barn, og fant ut at de med høyere blynivå i kroppen hadde lavere IQ. Needleman mente også at blynivået i kroppen påvirker oppmerksomhet, adferd og impulskontroll.

Det tror også den amerikanske økonomen Rick Nevin. Han har sett på statistikk over kriminalitet i USA og bruken av bly. Blybruken i USA steg fra slutten av andre verdenskrig, toppet seg på 1970-tallet og falt kraftig da blybensinen ble faset ut midt på 1980-tallet. Mengden kriminalitet i USA hadde en lik utvikling, men svingningene skjedde 23 år senere, altså da de som hadde blitt utsatt for mer eller mindre bly i oppveksten hadde blitt voksne.

Ikke tilfeldig, mener Nevin. Han mener denne utviklingen også passer godt for utviklingen av den andre kilden barn har til bly, nemlig maling. Nevin og andre har fått det samme resultatet når de har sammenlignet blynivå og kriminalitet i andre land enn USA og i enkeltbyer.

Slutten på blyet

Hadde det ikke vært så lønnsomt for General Motors å selge Ethyl, hadde de kanskje løst bankeproblemet på en mer miljøvennlig måte.

Fra 1970-tallet fører bekymring for konsekvensene av alt blyutslippet til begrensninger på hvor mye bly det kunne være i bensinen. Tyskland og USA, med California i spissen, ledet en verdensomspennende utfasing av blybensin. Samtidig gjorde katalysatoren sitt inntog. I tillegg til å føre til en mer fullstendig forbrenning, noe som fører til færre skadelige gasser i eksosen, tåler den ikke bly.

Katalysatoren ble påbudt på nye biler i Norge i 1989. I 1997 ble det fullstendig slutt på salget av blybensin i Norge og det man i dagligtale omtalte som «blyfri bensin» ble oftere og oftere bare omtalt som «bensin». Ikke bare har det ført til en sunnere by med renere luft, det kan også hende det har ført til en tryggere by med mindre kriminalitet. Og færre sommerfugler.