Rånere strømmer dit på skjærtorsdag hvert år. Nordmenn setter seg til stadighet i bilene for å hamstre billig snus og drikkevarer der. Et steinkast over Norgesgrensa ligger Strømstad, en idyllisk havneby og et populært ferieparadis, både for svensker og nordmenn. Vi kunne ikke la være å undre oss; hvor er Strømstad på klimaskalaen?

Frank Skogh panter flasker og har byttet ut bilen til fordel for el-sykkel. Likevel tror han verden kommer til å gå i dass om femti år, dersom vi ikke endrer vanene våre.

Langs havnepromenaden ligger det koselige restauranter hvor man kan meske seg med de nydeligste retter, og de trange gatene er fylt med hyggelige butikker og kaféer. Billige, ferske reker selges i boder, og rundt strutter fornøyde mennesker med store glis.

Strømstad er et herlig sted for en elbilferie, og fra Oslo tar det bare i overkant av en time å komme seg dit. Et grønt og godt alternativ til en midtsommerlig reise.

Töckfors ble for lite

Det er ærlig talt en tilfeldighet at vi ankommer akkurat denne byen. Vi skal egentlig til Lillestrøm, men blir forvirret av skiltingen, kjører rundt i en ring og siden vi først har endt på feil kjøl, – hvorfor ikke bare dra til Sverige? Veikrysset Töckfors kommer opp til vurdering, men vi konkluderer raskt med at det blir for risikabelt i forhold til det lave innbyggertallet.

Sofie Kyséla er selv vegetarianer og mener Sverige bør sette høyere skatter på kjøtt og samtidig innføre mer vegetarisk mat i skolen.

Hva om vi ikke finner noen å intervjue? Planen er nemlig klar; vi skal intervjue folk på gaten om hvor de er på klimaskalaen, slik vi tidligere har gjort i både Oslo og Paris. En av oss har hørt om en kommende festival i Strømstad, og der det kan settes opp festivaler, er det potensiale for liv, dermed også mennesker å intervjue.

Vi ankommer og parkerer ved en gammel kirke, rusler ned mot havnen og slenger oss inn på et av havnespiseriene. Forbi kjører en pantebil, som på bestilling. Byen bugner ikke akkurat over av de yngre generasjoner, men vi finner gull til slutt; et knippe ungdommelige svenskers personlige meninger om klimarelaterte spørsmål:

Norge vs Sverige på klimaskalaen

Visst har vi nå forhørt oss på folkemunne, men hva med de harde fakta? Hva er det faktisk som er forskjellene mellom de miljøbevisste tiltakene i Norge og Sverige? Hvor er vi bedre og hvor er vi verre? Og kan vi lære av hverandre?

Vårt land har fått et leit rykte på seg av å sette gass og olje fremfor miljøet. Sverige var tidligere ute enn oss med å sette seg langsiktige mål i forhold til fremtidig uavhengighet av olje til transport og oppvarming, for eksempel.

Nabolandet vårt har også tradisjon for å investere mer penger enn oss i utbygging av miljøvennlig jernbane. Også innen resirkulering har vi ofte havnet under på listen. Vi samarbeider med Sverige når det kommer til matavfall; vi svipper de grønne avfallsposene våre over grensen via returtransport, før de returneres som biogass- eller gjødsel.

Hanna Kyséla ener Strømstad bør legge mer til rette slik at det blir enklere å være miljøvennlig.

Et fremtidig samarbeid?

Sveriges mål mot 2020 er å redusere utslippene sine med 40 prosent. Våre naboer ønsker også å bli det første velferdslandet som er fossilfritt, med tilnærmelsesvis null utslipp i 2050. Norge har også et mål om å bli CO2- nøytrale innen 2050.

I forhold til oppvarming av boliger, har svenskene blitt flinke på å bruke fjernvarme fremfor oljefyring, hvor det i stor grad brukes biobrensel. Svenskene har også kuttet betydelig innen transportsektoren, hvor det brukes mer biodrivstoff.

I Norge har olje- og gassproduksjonsutslipp pluss utslipp fra transport økt, mens industriutslippene på fastlandet har blitt redusert. Når det kommer til elektrisitet, slipper vi ut lite, fordi vi i stor grad bruker fornybar vannkraft. Mange andre land bruker fortsatt en stor andel fossilt brensel under produksjon av elektrisitet.

Status nå er at vi slipper ut mer per person enn Sverige, selv hvis vi tar bort utslipp fra olje og  gass. Vi har dermed fortsatt mye å jobbe med i forhold til å etablere klimavennlig og fremtidsrettet tenkning ytterligere inn i politikken vår. Men skal vi komme best ut av det må vi kanskje samarbeide med nabolandet vi liker å late som om vi er bedre enn.