Hva skjer når man er stille flere dager i strekk? Hva finnes bak hverdagens støy og strevsomme kamp mot tiden?

Midt i semesteret forlot jeg pensumbøker og den overfylte lista med gjøremål og dro på en ukes stillhetsretreat i Italia – for å forsøke å finne ut hva stillhet er og hva som finnes der.

Buddha inspirerer mange med sin visdom.

Samfunnet vårt i dag preges av effektivitet og høyt tempo. Tiden føles knapp og gjøremålene endeløse. Alltid skal vi gjøre noe, og kanskje måler vi vår egen suksess nettopp etter hvor mye vi har utrettet i løpet av dagen. Stress, utbrenthet og folk som «møter veggen» har blitt relativt vanlig, og er tydelige signaler på at levemåten vår ikke er helt sunn.

Stress, utbrenthet og folk som «møter veggen» har blitt relativt vanlig

Behovet for stillhet og et roligere tempo er stort. Motbevegelser mot den akselererende farten vokser frem, slik som slow life, slow food og slow cities. Den økende interessen for friluftsliv, meditasjon, mindfulness og yoga indikerer det samme.

Jeg stiller meg de samme fundamentale spørsmålene som Erling Kagge i sin nye bok «Stillhet i støyens tid»: Hva er stillhet? Hvor er den? Hvorfor er den viktigere enn noen gang?

Fjell har en forlokkende og magnetisk kraft på mange.

Stillhet er mer enn fravær av lyd. Under stillhetsretreaten utforsket vi oss selv og stillheten nærmere gjennom meditasjon og skriving, med spaserende avbrekk i klosterhagens frodige natur. Noen lyder synes å høre hjemme i stillheten, slik som fuglesang, rennende bekker og lyden av pust.

Det første som slo meg under mine stille dager var opplevelsen av tiden. Tiden syntes å gå mye langsommere, men ikke på en kjedsommelig måte. Tiden føltes som en venn, og noe jeg hadde rikelige mengder av. Det synes å være et morsomt lite paradoks; man skulle tro at jo raskere jeg gjør ting, jo mer tid vil jeg ha til overs. Opplevelsen er derimot motsatt – hvis jeg er langsom, oppleves også tiden slik.

På dette klosteret kan man tilbringe en uke i stillhet.

Og så var det støyen – som begynte å opphøre. I en utvidet forstand omfatter støy ikke bare bråkete lyder; men alle forstyrrende og distraherende elementer. Den enorme mengden inntrykk og informasjon vi mottar gjennom sosiale medier og internett, og den stadig avbrutte og skiftende oppmerksomheten vår. Krav, forventninger og press som vi kjenner på og alle de materielle tingene vi omgir oss. Alt dette kan føles støyende hvis det blir for mye av det.

Alle har antagelig hørt oppfordringene om «å leve i nuet» og «nyte øyeblikket». Men hva betyr det egentlig og hvordan gjør man det? Svarene varierer nok med individene. Kanskje føles det så vanskelig fordi vi ofte er bortreist i våre egne tanker og alt vi strever med.

Den støyen som var igjen var tankene i mitt eget hode.

Det er som om sansene blir blendet av støyen. Men bak støyen er stillheten, og først når det blir stille er det mulig å se klart. Sansene våkner liksom til liv og det er mulig å oppfatte mer, legge merke til det som ellers overskygges, både på innsiden og i de ytre omgivelsene.

Den støyen som var igjen var tankene i mitt eget hode. Mange kan nok kjenne seg igjen i det evige tankemaset, tanker om alt som har skjedd, og alt som bør eller kan skje i framtiden. Lange tankerekker som lurer seg avgårde uten at man merker det, eller indre kommentarer om alt man burde gjøre annerledes. Eller som altfor mange av oss tenker om oss selv; at vi ikke er bra nok.

Rundt bålet har mennesker funnet fellesskap og ro fra tidenes morgen.

I stillheten var det mulig å begynne å se hva som egentlig foregikk oppi topplokket, og hva den indre støyen egentlig besto i. Med et langsommere tempo og ytre stillhet, kom etterhvert indre stillhet og en følelse av fred. Det ble lettere å skille mellom hva som egentlig er verdifullt og viktig, og hva som ikke er det.

Når vi føler at vi slett ikke har tid til å senke skuldrene, jo viktigere er det kanskje å gjøre nettopp det.

«The sweetness of doing nothing» som italienerne sier, er kanskje visdom det er verdt å smake på. Det finnes mange måter å gjøre det på, og mange veier til stillhet og ro. Noen synes meditasjon og yoga er givende, andre søker det samme i friluftsliv og turer ut i naturen. Kanskje er det en spesiell aktivitet som gir en følelse av tilstedeværelse og flyt, eller stillheten en tidlig morgenstund. Og når vi føler at vi slett ikke har tid til å senke skuldrene, jo viktigere er det kanskje å gjøre nettopp det.

Det er mye fokus i dag på hvordan vi kan endre levemåten vår på det ytre plan for å møte miljø- og klimautfordringene, men hvilke endringer gjør vi på innsiden av oss? Kanskje er stillheten ikke bare en medisin i våre hektiske hverdagsliv, men også en nødvendig del av den bærekraftige utviklingen.

En skitur i stillhet.