Banan over polarsirkelen? Kokosnøtt til jul? Vi skal ha alt. Men hvis vi slutter å se så langt etter maten vår er det mye å hente i egen hage.

Ananasutsalg på Fiji hvor en bunt koster 5 FDJ, ca 20 NOK, dersom du ikke har dem i din egen hage.

Cook Islands er en liten øystat midt i Stillehavet med rundt 15 000 innbyggere. De kjemper hardt mot klimaendringene, og det er ikke uten grunn. De siste årene har Cook Islands, sammen med øystater som Fiji, Vest-Samoa og Tuvalu fått kjenne på uvanlig regnvær og sykloner, som påvirker alle sider ved livet på de små øyene. Tidligere i år ble Fiji truffet hardt av syklonen Winston som etterlot store ødeleggelser og 42 omkomne. I tillegg går det uvanlige været også utover jordbruket.

Dersom vi ikke blir mer bevisst på hva vi konsumerer kan dette paradiset, One Foot Island på Cook Islands, forsvinne.

Kokosnøttpalmen er en av de viktigste vekstene på stillehavsøyene og alle delene kan brukes til alt fra matlaging, brensel og byggemateriale.

Landene kjenner i tillegg konsekvensene av økt havnivå. Siden 1993 har nivået på Cook Islands økt med 4 mm hvert år, i motsetning til nivåene på verdensbasis som ligger på 2,8 – 3,6 mm. Disse øyene står derfor i fare for å følge sine nabostater Tuvalu, Kiribati og Vanuatu. Førstnevnte fikk noen av verdens første klimaflyktninger, ettersom en femtedel av statens befolkning har måtte flykte til større øyer, som følge av økt havnivå og ekstremvær.

Flere av disse øyene består av langstrakte hvite strender, turkis vann og palmer så langt øyet kan se. Realiteten er at våre vaner og konsum kan true øyenes eksistens. Et annet problem er søppelhåndteringen. Vesten har lenge lagt opp til et konsum som resten av verden følger. Selv med de mange ressursene og kunnskapene vi besitter har vi ennå ikke funnet en totalt bærekraftig håndtering av avfallet vårt. Dette problemet ser vi også på disse øyene. På grunn av manglende kunnskaper og ressurser blir søppel på en av de sørlige øyene i Cook Islands, Atiu, fylt opp i groper og grotter. Søppelet blir liggende, med ukjente konsekvenser.

I Nord-Norge henger kortreist tørrfisk til tørk og er populært både blant lokale og turister.

Øystatene ser ikke bare ut som paradis på jord. De kan også lære oss nye vaner, som at vi må forstå at vi må være fornøyd med det vi finner i vårt eget nabolag. Det er ikke meningen at Cook Islandere daglig skal spise storfe, og det er ikke meningen at vi skal spise ananas til alle årets tider heller.

Mangosesongene på stillehavsøyene er lange og de beste er de som allerede har falt ned. 

Innbyggerne spiser frukt og grønt når disse er tilgjengelige, og de deler mer enn gjerne. I Norge blir det heldigvis mer og mer populært å drive matauk på høsten ved å jakte og å plukke bær, sopp og frukt, som kan bevares og vare utover vinteren. Vi må begynne å lete i vår egen hage og være fornøyd med hva vi finner her hjemme i stedet for å insistere på luksusgoder vi dessverre har blitt vant med å få daglig. Og vi må lære at det er mer naturlig for oss å spise et norsk eple i september enn en banan.  Hvis ikke blir det dem som allerede vet dette, de samme personene som får kjenne konsekvensene.

Lokal og kortreist mat som ryper er en smakfull og bedre proteinkilde enn kjøtt fra butikken.