Stian og Jørgen i designduoen Kneip vil ikke kaste seg på gjenbruksbølgen. Samtidig baserer de produktene sine kun på nettopp gjenbruk.

De tråkker avgårde på lånte sykler, gjennom solbadet, vestlandsk fjordidyll. Rustne kjeder rister litt ekstra idet tohjulingene ruller over en ferist. Det er vår i Stryn. Hvite topper og grønne enger, et speilklart Strynevatn som lokker fjelltoppene ned i dypet. En svart hatt beveger seg opp og ned, i harmoni med eieren som tråkker ned slitte sykkelpedaler. De er på skattejakt, Jørgen Platou Williamsen (29) og Stian Korntved Ruud (26). Hva de ender opp med er ikke gutta helt sikre på ennå.

Jørgen Platou Williamsen og Stian Korntved Ruud i Kneip reiste til Stryn for å finne inspirasjon i vestlandsnaturens rå og majestetiske krefter. Se video nederst i saken.

De stopper et øyeblikk ved en liten strand. Plukker opp et par steiner før de sykler videre. Stopper på nytt ved et hogstfelt og klatrer opp i et spinkelt tre. I en bekk skraper de av råte på en grein, før sykkelhjulene igjen settes i bevegelse, ned mot et hotell ved vannspeilet. Bak et lite båthus finner de plutselig det de leter etter.

Tre fordreide remser av drivved festes til bagasjebrettet før guttene vender syklene i retning campinghytta.

Naturlig kreativ

– Vi går ikke ut i naturen kun for å søke inspirasjon. Kunsten og kreativiteten er jo med deg hele tiden. Det er den tilstanden som gjør deg åpen for ulike inspirasjonskilder.

I en park i Oslo har Jørgen og Stian slengt seg ned ved roten til to tykke trestammer. En liten pust i bakken mellom utstillinger, skulpturer, oppussing og reiser. Natur og håndverk har vist seg å være en god oppskrift på suksess, og fokus på bærekraftige produkter og gjenbruk av materialer har preget designerne fra begynnelsen av.

Foto: Tomas Johannesen

– Vi liker å fortelle historier, og vi ønsker å vise hvordan naturen preger ting over lang tid. De prosessene er jo i seg selv fortellinger. Naturen vil alltid rette seg opp igjen. Spørsmålet er vel heller om menneskene er der når det skjer. Det bryr jo ikke naturen seg noe om, smiler Jørgen og kikker opp mot grønne trekroner.

– Turen til Stryn var nok en romantisert melkesjokoladeversjon av det vi vanligvis gjør, men på en måte er det jo akkurat sånn vi jobber. Vi er ute på vandring, og plukker opp det vi finner. Han smiler.

Og duoen er kanskje litt som askeladden? Plukker opp en rar greie, ser om den kan komme til nytte. Enn så lenge har de kun jobbet med naturlige materialer, aldri plast.

Foto: Tomas Johannesen

Rustne tannhjul og traktordeler

Jørgen og Stian møttes på Høgskolen i Akershus, der de tok en bachelor i produktdesign, og siden da har de jobbet både sammen og parallelt.

Kneip-samarbeidet begynte produktbasert, med funksjonelle hverdagsobjekter laget av materialer de kunne lete seg frem til. Som et rustent tannhjul, eller traktordeler de gravde frem fra en søppelcontainer. Kanskje rørsystemer fra gamle Oslo-bakgårder kunne bli noe fint? Det siste året har de jobbet mest med skulpturer, og etter halvannet år er de allerede oppe i 20 utstillinger.

Foto: Tomas Johannesen

– Designet vårt blir best når vi følger magefølelsen, og den indre stemmen har nok vært en nøkkelbrikke for begge. I tillegg har vi sagt ja til absolutt alt, og på den måten har det bare ballet på seg, sier Jørgen.

For et år siden dro de vestover. På jakt etter materialer som naturen igjen krevde sin rett over. Drivved og gamle båtdeler – ting med verdi for lengst avskrevet av lokalbefolkningen – og resten av verden. Men for Kneip betyr søppel mer enn rester. Kanskje det til og med kan bety kunst?

Trestykkene de fant tok de med seg tilbake til Oslo og laget en serie på tre skulpturer. Med Loen-prosjektet ville de skildre naturens brutale og majestetiske krefter.

– Når vi bryter naturens regler må vi også ta konsekvensene av det. Naturen vil alltid ordne seg selv i et langsiktig perspektiv, men menneskene forvalter ting på en helt klin gæren måte sett i et kortsiktig perspektiv. Mennesket krever mange ressurser, sier Jørgen.

I Stryn fant designerne materialer som kunne reflektere naturens brutalitet og majestetiske krefter.

Kan kunst redde verden?

Stian smiler. Tygger på ordene i et øyeblikk.

– Vi kan øke menneskers bevissthet rundt ting. Produktene våre bærer først og fremst med seg en tanke om bevisstgjøring i forhold til materialitet, kvalitet og forbruk. Ved å kjøpe noe med en historie blir også relasjonen mellom brukeren og produktet sterkere – som kanskje kan føre til at produktet også tas bedre vare på. Han tenker seg om igjen.

”Objects of Curiosity” er et samarbeidsprosjekt mellom Pega-Cut og Kneip. Utstillingen resulterte i ni skulpturer gjennom å eksperimentere med magnetisme, vindkraft og mekanisk bevegelse.

– Vi håper jo at disse egenskapene vil gjøre at folk foretrekker å kjøpe et slikt produkt, fremfor et billigprodukt som blir ødelagt etter kort tid.

Jørgen bryter inn.

– Samtidig vil vi ikke bli assosiert med en miljøvernorganisasjon, vi vil heller skape en nær relasjon mellom bruker og produkt.

Gjennom historier og detaljer vil de skape noe personlig. Lysestaker laget av gamle kloakkrør, eller skohorn av syrinbusker, med nøyaktig beskrivelse av stedet de hentet trestykket fra. Derfor vandrer de rundt på skattejakt – etter historier. Og på denne måten kan kanskje Kneip endre menneskers forhold til det de eier?

– Enten så bryr du deg, eller så bryr du deg ikke. Noen ønsker å betale for noe som er håndlaget, noen stikker på IKEA og kjøper noe i plast. Og det er greit, vi kan ikke nå alle. Jørgen heiser så vidt på skuldrene.

Ved å studere vær og vind, skapte Kneip en serie med fem skulpturer, som alle inneholder elementer av blant annet vind, fuktighet og bevegelse.

– Kneip er ikke interessert i å kaste seg på gjenbruksbølgen. Det er mer bærekraftig å skape bevissthet fremfor mote. Det er det langsiktige aspektet som er det positive med vårt prosjekt. Han hever stemmen.

– Trender er farlig, nettopp fordi de er trender. Mote er foranderlig og har en utløpsdato. Selvfølgelig er det bra hvis flere vil begynne med gjenbruk, men det må være en naturlig utvikling, og bevisstheten må være til stede. Jeg er redd for at hvis det blir en trend, er det også bare et blaff, og om to år så skal alle plutselig bare kjøpe nye ting igjen.

Se video av designerne: