Elisa Walderhaug sto på et vippepunkt. Skulle hun gjøre det trygge og ta en mastergrad innen regnskap og finans, eller skulle hun kjempe for miljøet? Hun angrer ikke på valget sitt.

Elisa Walderhaug

– Egentlig begynte jeg å studere på BI i Oslo, og valgte den retningen 
jeg gjorde fordi jeg ville ta mastergraden på Hawaii, sier Elisa Walderhaug og ler.

Noen ganger kan det altså være så enkelt. Hawaii, sol, sommer og en mastergrad i organisasjonsendring og bærekraftig utvikling. Men én mastergrad var ikke nok. Elisa Walderhaug ville rette seg mer inn mot klimaendringer, og det perfekte studiet var i Australia. Og der fant hun et studie hun virkelig brant for.

– Jeg kunne så lite i forhold til de andre da jeg startet der, men jeg var så engasjert og ekstremt lærevillig, og hadde en fantastisk lærer!

Læreren hun snakker om hadde tidligere jobbet for Al Gore og hans kampanje for å bli president i USA.
 Al Gore er som kjent en forkjemper for miljøet, og læreren Kate English var ekstremt engasjert og veldig klar på én ting: Hvis ikke Gore vant valget, så skulle hun flytte fra landet! Det gikk som det gikk, og læreren Kate havnet i Australia. Noe som staket ut veien for Elisa.

– Hun sa til meg at jeg trengte noe på CV-en for å komme videre, så hun skaffet meg jobb i fylkeskommunen – der jeg arbeidet med holdningsskapende kampanjer og med å finne ut hvor store deres utslipp var.

Etter at mastergraden var i boks, var det på tide å reise hjem til Norge og begynne å søke jobb.

– Jeg sendte e-poster til alle avdelinger i Miljødirektoratet. Og jeg maste og maste, men fikk ikke noe svar, sier hun og ler. Men plutselig tok de kontakt.

– Etter et Skype-intervju fikk jeg i 2013 sommerjobb i fem uker i Miljødirektoratet, og jeg fikk lov til å fortsette der til jeg fikk meg en annen jobb.

Og dette ledet til den jobben hun har i dag som CSR-rådgiver for CO2focus med alle typer samfunnsansvar, og med hovedvekt på klima og miljø. Og samfunnsansvar kan være så mangt. For eksempel alle etiske hensyn man kan 
ta for Jorda og alt som lever her.

– Alt fra korrupsjon til barnearbeid og lik lønn for begge kjønn, forteller hun.

Jeg tenker at hvis vi ødelegger Jorda og ikke har noe sted å leve, så er det jo ingenting som spiller noen rolle.

Elisa Walderhaug

Hva er en myte og hva er en sannhet? Når de store selskapene leter etter mer effektive måter å jobbe miljøsmart på, henvender de seg til Elisa Walderhaug.

 

Gir råd om klimaendringer

Elisa jobber mye med 1,5 gradersmålet, som er inkludert i Parisavtalen, som mål. Dette er en avtale der flere land har forpliktet seg til å redusere utslippene sine for å hindre farlige klimaendringer ved en økning av gjennomsnittstemperaturen på Jorda. Og dette er hovedgrunnen til at hun begynte å jobbe med det hun gjør.

– Jeg tenker at hvis vi ødelegger Jorda og ikke har noe sted å leve, så er det jo ingenting som spiller noen rolle.

Store firmaer behøver klimarådgivere som henne til å hjelpe seg i forhold til hva de kan gjøre for å redusere sine utslipp.

– Palmeolje, for eksempel, har jo vært kontroversielt, og vi er opptatt av å hjelpe dem med å finne ut hva de skal erstatte det med.

For om det erstattes med noe som er like ille for miljøet, så har det jo ingenting å si.

– Palmeoljen i seg selv er ikke så ille. Oljepalmene vokser tett, bruker lite areal og har lave utslipp. Men palmeoljeproduksjonen vokser fram og avskoger verneverdig regnskog og drenerer torvmyrer.

De store palmeoljeselskapene brenner ned enorme regnskogsområder, slik at for eksempel skoler i nærområdet må stenges på grunn av giftig røyk, og barn må holdes hjemme fra skolen. Så ringvirkningene fra palmeoljeproduksjonen er enorm.

Bidrar til økt samfunnsansvar

For å ha denne jobben må man ha mye kunnskap. Elisa må ikke bare vite hvordan ting fungerer hjemme i Norge, men også ha oversikt over hvordan landene de store bedriftene samarbeider med fungerer. Et godt tiltak i Norge er ikke nødvendigvis like bra i India.

– Om et selskap har en avdeling i India, og vil bli kvitt alle bensindrevne biler og gå over til el-biler der, så lønner det seg ikke, siden man i India får elektrisitet fra kull, forteller hun.

Hennes jobb nå er rettet mot store bedrifter i Norden, men som gjerne har avdelinger i hele verden. Hun hjelper dem med å regne ut deres utslipp.

– Det er en stor fordel for en bedrift å vise samfunnsansvar og å være klimavennlig, og vi ser en mengde bedrifter som ønsker å gjøre dette.

Elisa Walderhaug

Utslippene skal ifølge beregningene altså reduseres med minst 72 prosent i løpet av de neste 33 årene, i henhold til FNs klimapanel. Men det kan også være at det ikke holder, fordi sannsynligheten for å nå 1,5 gradersmålet er usikker.

– Det er vanskelig med vitenskap. Hva skal man regne inn av store ulykker? Hvordan oppfører verden seg når isen smelter, og vi får større mørke partier i forhold til lyse? spør hun.

For der det er mørkt, blir det også varmere. Men så lenge alle er villige til å gjøre en endring, så går det i hvert fall riktig vei.

– Vi burde spørre oss selv: Trenger vi egentlig denne kartongen, eller kunne vi ha kommet til butikken med egen beholder og fylt den opp selv?

Det er en stor fordel for en bedrift å være klimavennlig, og vi ser en mengde bedrifter som ønsker å være dette.

Grønne investeringer

Et annet problem er plast. Og vi kan jo tenke at vi bare må få fjernet plastemballasjen en gang for alle, og da vil alt ordne seg. Men er det virkelig så enkelt?

– Jeg var i et møte med en potensiell kunde om emballasje, og da så vi på plastbruk i forhold til svinn. For matvarene holder mye lenger når de er pakket i plast, mens det uten emballasjen blir mye svinn. Regner man da inn transport og produksjon, vil det totale utslippet kunne gå opp i opp.

Samtidig er det i dag så mye plast i havet at forskere ikke har kunnet ta en eneste vannprøve uten at den har inneholdt plast.

– Når det gjelder emballasje, har jeg stor tro på nedbrytbar innpakning som råtner bort av seg selv.

Framtiden er usikker. Så hva er den ultimate løsningen?

– Jeg har troen på de store selskapene, på deres teknologiske framskritt og vilje til å endre seg, forteller Elisa.

Og for oss andre, så må vi tilegne oss mer kunnskap, og tenke grønnere.

– Pensjonssparing er et eksempel. Det er mange av disse investeringene som gjøres i fossile selskaper.

Elisa Walderhaug mener vi må tenke grønne investeringer, grønn pensjonssparing – og ikke investere i store miljøødeleggende selskaper.