André Chocron har regissert musikkvideo for Paul McCartney, men lever ikke for film. Han panter flasker, reiser kollektivt og vasker klær på 30 grader. Her forteller han om kildesortering, suksessvideoen for Paul McCartney og om hvorfor en 1800-tallsoppfinner er hans største forbilde.

Hvor viktig er miljøet for deg?

– Miljøet er veldig viktig for meg. Men jeg føler som mange andre at jeg ikke gjør nok, selv om jeg er opptatt av det, leser mye om det og tenker mye på det. Overalt får man sprikende beskjeder om hva man burde gjøre og ikke gjøre. Hvordan man bør leve og ikke leve. Jeg savner en tydeligere stemme hos politikere, ulike miljøbevegelser og bedrifter. Alle selvmotsigelsene gjør meg tafatt.

Hånden på hjertet, kildesorterer du?

– Jeg gjør egentlig det. De fem årene jeg bodde utenfor Oslo, kildesorterte jeg alltid. Nå har jeg nettopp flyttet tilbake, og her driver de ikke på med den slags. For øyeblikket har jeg kildesorteringsfri, og all søppel går i én bøtte. Men snart skal vi sette opp en infrastruktur hjemme.

Du har regissert Paul McCartneys musikkvideo Appreciate. Kan du fortelle om oppdraget og hvordan du fikk det?

– Som frilanser er jeg blant annet tilknyttet et produksjonsselskap i England, som er med på å skaffe meg jobber. Den kjedelige versjonen er at teamet til Paul utlyste en pitchekonkurranse til hans nye musikkvideo, og jeg sendte inn en idé. Det var en lang prosess med mye venting før jeg til slutt fikk beskjed om at de hadde bestemt seg for meg.

Hvordan er Paul McCartney i virkeligheten?

– Han er en veldig hyggelig mann, som er utrolig sprek til å være så gammel. Med utgangspunkt i sin interesse for dyr er han ultravegetarianer. Det er tydelig at det har påvirket helsa hans, fordi han er i ekstremt god form. Ellers er han veldig sympatisk. Det var omkring hundre mennesker på sett, og da han kom til innspilling gikk han rundt, håndhilste og slo av en prat med absolutt alle.

Når pantet du flasker sist, og hvor mye fikk du?

– Jeg pantet flasker flere ganger i sommer, og jeg har begynt å trykke på Røde Kors-knappen fordi det er så lite penger i selve pantingen. Pant er ikke blitt prisindeksjustert siden jeg var liten. Da var det 1 krone for en liten flaske og 2 kroner for en stor. Og slik er det fortsatt. Å pante flasker var en gullgruve da jeg var liten. Nå panter jeg for miljøet, ikke pengene.

Hvis du ville velge et forbilde i livet, hvem skulle det være og hvorfor?

– Nikola Tesla, fordi han var en type menneske som ikke finnes i dag. Han fant opp nye og innovative løsninger innenfor elektroteknikk, og får utrolig lite ære for det. Det er Edison som får all honnør for elektrisitetens opprinnelse, selv om mye kom fra Tesla. I tillegg var han en mystisk og spennende karakter. Han sov ikke om natten, men tok kun små lurer. Han snakket åtte språk flytende, hadde fotografisk minne og kunne memorere en hel bok. En ekte og ultraintelligent oppfinner, som mest sannsynlig hadde fått mange diagnoser dersom han hadde blitt utredet i dag.

Hva ville du valgt av en økologisk skjorte til 450 kroner eller en skjorte fra H&M til 99 kroner?

– Jeg eier ikke et eneste økologisk plagg, og jeg visste knapt at det fantes. Jeg har hørt om klær som er laget av sitronskall og kompost, men ikke at de masseproduseres. Jeg handler nesten aldri nye klær og i hvert fall ikke på H&M. Så jeg slipper egentlig greit unna det dilemmaet.

Er det noen som virkelig bør skjerpe seg når det kommer til miljøet?

– Jeg savner at folk med innflytelse viser vei og tar store grep, fordi jeg tror veldig mange hadde vært villig til å legge om livsstilen dersom det var enklere å gjøre det. Jeg synes også det er pinlig at oljefondet setter profitt over bærekraft. Selv om de har et etisk råd som ser på investeringer, er det likevel utrolig mange investeringer som er veldig skitne. Det holder ikke å investere i miljøfiendtlige organisasjoner og bedrifter i forsøket på å gjenvinne all karmaen som er tapt, etter førti år som oljenasjon.

Hva er det beste du har gjort for miljøet?

– Jeg er ingen miljøaktivist og er heller ikke blitt vegetarianer. Men jeg er på et «alle munner drar»-nivå, hvor jeg spiser økologisk mat, reiser kollektivt og vasker klær på 30 grader. Og så venter jeg på anledningen til å gjøre det store kuppet. Jeg tar den ytelsen til naturen en annen gang. Men jeg aner jeg ikke hva jeg snakker om. Jeg driver med film, liksom. Jeg lager musikkvideoer. Jeg har for mye tid til å tenke. Jeg er glad det finnes mer intelligente mennesker som skal løse miljøproblemene.