Det finnes ingen snarveier til toppen. Det vet en idrettsutøver og det vet bonden. For best resultat har (er)næringen mye, om ikke alt, å si for utfallet. Men hva vet vi egentlig om ulike produksjonsmetoder av mat og innvirkningen på prestasjonen? Kan økologisk mat være nyttig for en idrettsutøver?

jEn plante kan gjerne sammenlignes med en toppidrettsutøver; de må opparbeide seg et godt immunforsvar, de trenger riktig næring i oppkjøringsfasen og underveis, er avhengige av eksterne forhold som vær og vind, samt at det er marginale forskjeller mellom suksess og fiasko. At økologiske planter trenger mer «trening» og grov kost for å kjempe mot skadedyr og sopp, kan kanskje en toppidrettsutøver forstå bedre enn noen annen?

Det foreligger en god del forskning på hvilke råvarer og type ernæring som kan optimalisere idrettsutøveres prestasjon. Det er bred enighet om at et kosthold basert på næringstette råvarer som grønnsaker, frukt, sjømat, kjøtt og egg, for å nevne noen, er det beste. Men det finnes lite, om noe, forskning som har belyst aspekter omkring hvordan råvarene produseres og om dette kan være av betydning for en idrettsutøvers prestasjon. Imidlertid ser vi stadig flere studier som antyder negative helseeffekter ved inntak av relevante doser sprøytemiddelrester og enkelte tilsetningsstoffer.

Utøvere i utholdenhetsidretter spiser mest mat av oss alle. Det betyr at de nok får i seg mer sprøytemiddelrester, om de ikke spiser økologisk da. Helseeffekter knyttet til økologisk mat er et omdiskutert tema. Det finnes lite forskning som har sett på om slik mat gir positive helseeffekter, og derfor er det flere som argumenterer for at økologisk mat ikke er sunnere. Men den er i alle fall ikke mindre sunn enn annen mat, og mangel på dokumentasjon er ikke det samme som dokumentasjon for at det ikke er sunnere eller bedre for helsa.

Tvert imot vet vi at økologisk mat inneholder mer sunne stoffer som fytokjemikalier og omega-3, samt mindre muggsoppgifter i korn og fravær av sprøytemiddelrester.

“I believe it is time for a new human experiment. The old experiment is that we have sprayed pesticides which are inherent poisons . . . throughout our shared environment. They’re in our amniotic fluid . . . They’re in our mothers’ milk. What is the burden of cancer that we can attribute to these poisons in our agricultural system? We won’t really know the answer until we do the other experiment, which is to take the poisons out of our food chain, embrace a different kind of agriculture, and see what happens.”

– Sandra Steingraber, President’s Cancer Panel Report 2009

Hvert år skjer det overskridelser av fastsatte grenseverdier for sprøytemiddelrester i Norge. I tillegg er det i økologiske produkter bare tillatt med rundt 20 prosent av de tilsetningsstoffene som er tillatt i konvensjonell mat. Mattilsynet og andre er klar i sin tale om at ingen av tilsetningsstoffene som er tillatt i norsk mat er skadelige i de mengder som er tillatt. Det finnes imidlertid flere eksempler på at stoffer som tidligere har vært godkjent senere har vist seg å være så skadelige at de har blitt fjernet fra markedet, samt flere funn som setter store spørsmålstegn ved en rekke andre stoffer som fortsatt finnes på markedet. Samvirkningene av ulike sprøytemidler, og ulike tilsetningsstoffer, vet vi lite om, og det foreligger ingen gode metoder for å måle dette. Uansett; jo mindre tilsetningsstoffer, dess mer råvare i et produkt. Basert på det vi vet på dette feltet, og tatt i betraktning føre-var-prinsippet, bør økologisk mat være et bedre helsemessig valg for oss alle.

Men hvorfor snakkes det så lite om økologisk mat i idrettsmiljøer og blant toppidrettsutøvere? Er de uvitende? Eller kanskje er det flere som tyr til et økologisk kosthold, men holder det for seg selv med hensyn til sponsorer?

Som idrettsutøver er man som kjent opptatt av å optimalisere alle aspekter ved seg selv og omgivelsene rundt som kan bidra til at man blir så god som mulig. Utstyr, treningsforhold, treningsmengde og treningsteknikk, kosthold, søvn, og så videre. En skulle da tro noen innen toppidretten har testet ut et økologisk kosthold for å se om dette kan gi noen fordeler?

Vi kommer på flere mulige fordeler, og her er noen av dem:

    • Flere sprøytemidler er laget for å hemme fysisk funksjon. Er du som idrettsutøver sikker på at de dosene av sprøytemidler du får i deg ukene før en halvtimes konkurranse ikke er med på å øke sluttiden din med fem sekunder ?
    • Et økologisk landbruk står for verdier som bærekraft, i tillegg å ta hensyn til miljøet og naturen for øvrig. Er du sikker på at større utbredelse av et økologisk landbruk ikke hadde gitt oss færre snøfattige vintre, og dermed lengre sesong for å drive vinteridrett?
    • Mange idrettsutøvere plages av luftveisinfeksjoner. Økologisk mat inneholder større mengde immunregulerende og antimikrobielle fytokjemikalier enn ikke-økologisk mat. Er du sikker på at du ikke kunne unngått disse sykdomsperiodene med mer økologisk mat?
    • Også idrettsutøvere som trener mye kan ha for høy fettmasse. Er du sikker på at du ikke hadde hatt lavere fettmasse med mindre mengder av sprøytemidler i kosten som har kjente effekter på fettmassen?

Som de forbildene de er, har toppidrettsutøvere et enormt potensial til å påvirke samfunnet. Den makten bør brukes til noe fornuftig, og hvorfor ikke slå et slag for en bedre matproduksjon – til fordel for seg selv, samfunnet og miljøet.