To kilo matrester kan drive en buss 250 meter… Tenk på det før halve middagen havner i søppelbøtta.

mat2

Se for deg følgende: Klokken ringer 06:00, to barn skal leveres i barnehagen før klokka 08:00, selv har du et morgenmøte halv ni. Klokken ringer, det regner ute, du har allerede høy puls. Kaffen har du gjort klar dagen før. Det er bare å trykke på knappen ved siden av trakteren. En brødskive til hver av barna. Den minste vil ha skorpen skåret av. Leverpostei fra gul boks som snart er tom. Et eple skjæres i to. Tre båter til hver. Fem om dagen, tenker du fornøyd. Melk i glasset. Ut av døren, inn i bilen, klokken tikker, tiden går.

I søppelbøtta: Kaffefilter, brødskorper, en halv brødskive med leverpostei, tre eplebåter, en nesten tom gul boks med leverpostei. Du vet du burde brukt den grønne posen, men den er så ekkel, den bøtta. Full av gamle matrester på siden. Noen burde ha vasket den. Du skulle brukt den blå posen til den gule boksen, men det er så styr med den skyllingen. Dessuten står den blå bøtta så utilgjengelig til, bak alle posene under vasken. I vasken: 2 dl melk, 2 dl kaffe. 

Dagens matavfall i Europa kunne gitt 200 millioner mennesker føde. Dagens matavfall i Latin-Amerika kunne gitt 300 millioner mennesker føde.

Hjem med to slitne barn. Middag skal lages. Fem om dagen, tenker du, mens du koker skiver av gulrøtter til god, gammeldags fiskegrateng. Barna tror ikke de liker verken kokte gulerøtter eller fisk, så du koker to ekstra poteter. I tillegg til de to potetene du beregner til hver.

I søppelbøtta: Nesten alle gulrotskivene, en halv fiskegrateng, åtte poteter, et halvt eple. Fremdeles ingen som har vasket den ekle, grønne bøtta. Gulrøtter og poteter kommer vi aldri til å finne noe å lage av. Ikke resten av fiskegratengen heller. Eplene blir dessuten brune. Fiskegratengen burde bli skrapt ut av folien, folien burde bli skylt og lagt i glass- og metallposen. Den er bare så ekkel. Full av gammel fiskelukt.

mat

Selv om bare en fjerdedel av jordas matavfall i dag hadde vært spart, ville det vært nok til å mate 870 millioner sultne mennesker i verden. I gjennomsnitt kaster hver person i Europa og Nord-Amerika mellom 95 og 115 kilo matavfall i året.

I subsaharisk Afrika og Sørøst-Asia kaster en person i gjennomsnitt 6 til 11 kilo matavfall i løpet av ett år. Totalt per innbygger er matproduksjon for konsum ca 900 kilo i året i rike land, nesten det dobbelte av 460 kilo i året produsert av de fattigste regionene. I utviklingsland oppstår 40 prosent av tapene etter høsting og behandling, mens i industrialiserte land skjer mer enn 40 prosent av tapene på detaljhandel og konsumnivå.

Til forskjell fra situasjonen i utviklingsland, spiller forbrukerens atferd en stor rolle i industrialiserte land. I middels- og høyinntektsland er matavfallet tapt hovedsakelig på senere stadier i forsyningskjeden. En mangel på koordinering mellom aktørene i verdikjeden er en viktig medvirkende faktor. Å øke bevisstheten blant bransjer, forhandlere og forbrukere så vel som å finne større utnytting av mat som i dag kastes, er nyttige tiltak for å redusere mengden av tap og avfall.

Tid for kveldsmat. Yoghurt med bær. Fem om dagen, tenker du fornøyd. Du håper de har fått to slag i barnehagen. Müsli i yoghurten, fiber er viktig. Appelsinjuice i glasset. Med de to slagene i barnehagen, er barna oppe i seks om dagen, tenker du. 

I søppelbøtta: Et halvtomt beger yoghurt. (Burde ha vasket den bøtta da barna så på barne-tv, men sovnet på sofaen. Burde ha vasket begre med yoghurt og lagt dem i den blå posen. Men den er litt utilgjengelig, den blå bøtta). I vasken: 2 dl appelsinjuice. 

mat3


Matavfall utgjør mer enn halvparten av verdens kornproduksjon. (2,3 milliarder tonn i 2009/10) Hvert år kaster vi som lever i i-land nesten like mye som nesten hele matproduksjonen i Afrika og sør for Sahara, også kalt subsaharisk Afrika. (222 millioner vs 230 millioner tonn).

I Oslo kaster vi i snitt 85 kilo mat i året. Av dette er halvparten såklart nyttbar mat. Av de 85 kilo havner kun 24 kilo i grønne poser. Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall. 100 prosent av Oslos befolkning har hatt mulighet for å kildesortere avfallet sitt siden juni 2012. Åtte av ti sier at de kildesorterer. Husholdningene kastet samlet 15 850 tonn matavfall i 2015. Her er ikke hageavfall og annet våtorganisk avfall tatt med.

Se for deg følgene. I et litt større perspektiv: Dette gjør du hver dag. Hver uke. Hver måned. Hvert år. Det blir litt søppel.

Se for følgende i et enda større perspektiv: Dette gjør naboen og naboens nabo og byen og hele landets innbyggere hver dag. Hver uke. Hver måned. Hvert år. Det blir veldig mye søppel.

Det er aldersgruppen fra 25 til 39 som kaster mest. De kaster mest ferske bakevarer, frukt og grønnsaker. Varer som ikke har datostempling. Trolig er tidsklemma en viktig årsak. Unge småbarnsfamilier har ikke alltid like god tid til å planlegge hva de faktisk trenger. Hvert år kaster nordmenn over 300 tusen tonn mat som kunne vært spist.

Mange stoler mer på datostemplingen enn sine egne sanser. Utgått på dato betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig. Her har både industri, myndigheter og vi forskere en stor utfordring med å øke kunnskapen hos de unge i forhold til å forholde seg til datostemplingen og velge riktig holdbarhetsperiode. De som er over 60 oppgir i langt mindre grad at de kaster på grunn av datostemplingen.

Du visste kanskje at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av brødskorpen, kaffegruten og gulrotskivene du kastet i går? Det lages miljøvennlig biogass fra matavfallet. Det erstatter fossilt drivstoff som diesel og bensin. En buss kan kjøre 250 meter på to kilo matavfall. Som tilsvarer omtrent en full grønn pose.