Hvert år havner over 8 millioner tonn plast i verdenshavene, og forbruket bare øker. Samtidig som plast har lang nedbrytningstid og inneholder miljøfarlige stoffer, har det en svært dårlig innvirkning på naturen og dyrelivet. Kan dette resultere i en farlig syklus?

Plast i et sårbart økosystem som svever i det uendelige.

Forsøpling av plast i naturen er et betraktelig økende miljøproblem, og opptar det meste av søppelmengden i havet.  Plast er et syntetisk materiale som brukes i alt fra industri til husholdning. I naturen varierer levetiden til plast fra noen hundre år til flere tusen, og i havet er dette en langsom prosess da det i havet er redusert UV-stråling og temperatur.

Over tid blir plasten fragmentert til mikroplast som gjør at det blir vanskeligere å fjerne fra naturen. Mikroplast har stor innvirkning på økosystemer, og det er funnet tilfeller av dette i fordøyelsen til flere marine dyr.

Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) stammer 80 prosent av plastsøppel i verdenshavene fra aktivitet og industri på land, og det anslås at all plast produsert siden 1950-tallet, som ikke er i bruk per dags dato, fremdeles er å finne i naturen.

Havet utgjør ca. 71 prosent av arealet på jorden, og er en viktig temperatur- og klimaregulator for resten av jorden. Samtidig produserer livet i havet halvparten av oksygenet vi puster. Problemet oppstår da plasten har stort potensiale for å akkumuleres i næringskjedene, og dermed utgjør det en betydelig større trussel for økosystemer og marine arter. Prognoser viser videre at ca. 70 prosent av plasten som havner i havet synker og blir liggende på havbunnen, mens ca. 15 prosent flyter.

Livet i havet produserer halvparten av oksygenet vi puster. 

 

Plast påvirker marine arter ved infiltrering i det naturlige økosystemet.

Når vi kaster søppel, tenker vi egentlig på hvor det havner? Tenker vi på at det egentlig ikke blir borte når det kastes, bare borte fra oss?

Det vi i samfunnet bruker av plast i kanskje noen minutter, eller på en dag, vil kanskje fortsatt være i naturen lenge etter våre barnebarn lever.

Vi snakker om steinalderen, jernalderen og bronsealderen, men hvilken epoke lever vi i akkurat nå? Mennesker rundt om i verden har begynt å referere til oss som plastalderen.

Kunnskap om endringene som skjer globalt kan bli avgjørende for en bedre fremgang i utviklingen, slik at vi ikke faller inn i apati.

Strandrydding i Lofoten.

FNs klimapanel skriver i en rapport at man finner lavere klimagassutslipp i produktenes livssyklus fra resirkulering enn fra produksjon av nye plastprodukter.

Samtidig mener WWF at det viktigste er å hindre ny søppel i å nå havet, og at god avfallshåndtering og økt resirkulering av plast er blant det viktigste man kan gjøre. For en fremtidig bærekraftig vekst kan det bli avgjørende å synkronisere plast med økonomien.

Når plastflasker pantes, kan vi beholde plasten i en syklus som går uendelig. Problemet oppstår da plasten havner utenfor syklusen, og havner som søppel i havet. Det kan virke ubetydelig å pante for det store klimaproblemet vi står ovenfor, men det er viktig å se betydningen i de små tingene vi kan gjøre i hverdagen, som kan utgjøre store forandringer.

Når plastflasker pantes, kan vi beholde plasten i en syklus som går uendelig. 

Gjenvinner vi plast så sparer vi olje, ettersom vi slipper å utvinne ny plast av olje. Visste du at to liter olje spares ved gjenvinning av én kilo plast? Samtidig spares det energi og reduserer CO2-utslipp. Å pante flasker er en måte å ta ansvar på. Man bruker plast mer bærekraftig samtidig som det gjør godt for samvittigheten.

Pant alt, alltid – Gjør noe lite for noe stort.