De aller fleste av oss er klar over de enorme mengdene søppel som enten flyter omkring i havet, gatelangs, eller i naturen. Irsk-nederlandske Johan van den Boom Cairns har brukt flere timer av sitt liv på å samle inn andres søppel.

forsideInfinitum Movement møter Johan for å dra på søppeljakt der operahuset møter Oslofjorden. Utenfor det store hvite bygget, med en plastpose i hånda, begynner han å fortelle hvordan det hele startet, da han som liten fikk en Aha-opplevelse under en kjøretur med sin mor.

– Jeg husker at jeg kastet et sjokoladepapir ut av bilvinduet. Da stoppet min mor og spurte meg om jeg visste hvem som skulle plukke det opp igjen. De ordene og det øyeblikket har brent seg fast i hjernen min, og fra den dagen ble jeg klar over at det er vårt ansvar å rydde opp alt søppelet som vi selv kaster i naturen.

jo

Da Johan flyttet til Norge i 2009 startet han kunstprosjektet “Pick a Piece of Rubbish”. Som navnet tilsier er hele prosjektets fundament bygget på søppelplukking.

– Jeg tilbrakte mye tid hos noen venner som bodde ute på Nakkholmen. Det overrasket meg hvor mye søppel som ble skylt i land. Jeg begynte å sortere søppelet jeg fant, først etter farge, og deretter diverse artikler hver for seg. Det jeg fant overveldene mye av, var q-tips som var blitt skylt ut i fjorden gjennom kloakken. Jeg kontaktet Vann- og avløpsetaten og ble forklart at ved høy vannføring i kloakkrørene blir små plastartikler som q-tips liggende og flyte på overflaten. Alle q-tips som blir skylt ned i toalettet vil før eller senere havne i fjorden, på en strand, eller kanskje i magen til en fugl eller fisk.

Johan bestemte seg for å lage en kort kunstfilm for Vann- og avløpsetaten, som han kalte “Toilet on the Beach”. Alle q-tipsene som ble brukt i filmen hadde han samlet fra ulike strender.

Q-tips er ikke det eneste Johan har funnet i løpet av årene. Også små biter av glassfiber, som blir brukt i tunnel-anlegg, er ifølge Johan ekstra ille å finne. Materialene er laget av det samme som isopor, og brytes aldri ned. Selv etter én million år vil denne type søppel være i samme form som i dag.

– Jeg synes det er rart at staten tillater bruk av slike materialer, sier Johan og plukker videre.

Hvis en søppelbit måler mindre enn 2 cm, er det ikke kommunens ansvar å rydde det opp. Det ansvaret tilhører oss. Stort sett alt Johan har samlet er småsøppel og ifølge ham finnes det overalt. Spesielt i havet.

poserr

– De årene vi arrangerte flest strandryddinger kunne vi plukke over tretti fulle søppelsekker, og alt dette var småsøppel. I Nederland ble det for et par måneder siden funnet en strandet hval, som hadde atten kilo med småsøppel i magen. Det er trist å tenke på.

Det er ikke alltid like enkelt å tenke over alt søppelet som er rundt oss. Det er såklart enklere å overse det, og ikke gidde å bøye seg ned for å plukke det opp. Under ekspedisjonen ved operahuset, der bygget synker ned i vannet, ble det tydelig. Ved første øyekast så det ryddig og rent ut langs vannkanten. Men etterhvert ble alle q-tipsene, fiberstripene, isoporbitene, sprøytene, sneipene, tauene og papiravfallet synlig. Også et lite papirfly laget av en kvittering lå i vannet og fløt.

– Et papirfly er jo noe av det mer koselige søppelet man finner, smiler Johan.
De gangene han er ute og går, tar han stort sett alltid med seg en ekstra pose til søppelplukking.

rubbish

– Folk sier til meg at jeg er gal som går rundt og plukker søppel på fritida. Det er så rart å høre, for hvor ligger egentlig galskapen? Hos dem som kaster søppelet, eller hos de som rydder det opp?

Johan har jobbet med flere prosjekter der han lager kunst av søppelet han finner. Utstillingen “Flaskepost fra havet” er et av dem. Store flasker fulle av sortert småsøppel fra strandryddinger gir et surrealistisk, trist og tankevekkende inntrykk. Et annet prosjekt er Art4Trees. På nettsiden selger han malerier, tegninger og fotografier. For hvert kunstverk som selges, blir det plantet et tre i Irland.

flaskerr

– Jeg ønsker å oppfordre alle til å plukke med seg en bit søppel hver dag. Hadde alle mennesker bare gjort det, ville vi sett en enorm forandring. Datteren min og jeg var ute og gikk tur i skogen, og jeg ønsket å forklare henne hvor viktig det er å rydde opp etter seg. Vi fant en chips-pose og kikket inn i den. Der lå det fem døde maur som hadde forvillet seg inn, men som ikke hadde klart å komme seg ut. Hun forstod budskapet.

Se hvilke konsekvenser søppelet vi kaster har for dyrelivet i havet i denne videoen, som er delt på fiskerforum.dk sine Facebook-sider.