Hvorfor er det så vanskelig å gå fra kunnskap til handling når vi er klar over at klimaendringene er menneskeskapte? Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming gir oss innsikt i psykologiske utfordringer som hindrer oss i å gjøre alt vi ønsker og bør. Vi får innsikt i egen klimapsykologi.

RETTFERDIGGJØRINGER: – Dissonans er en kjent psykologisk tilstand i bevisstheten vår som går ut på at dersom du gjør noe annet enn du vet at du burde, så skurrer det. Vi har et behov for å ha et positivt selvbilde, så man ser på seg selv og sammenligner seg med naboen. ”Jeg gjør ikke så mye, i forhold til Kina”. ” Nå har jeg installert varmepumpe, så turen min til Thailand, den er det ikke så farlig med”.

Endelig har boka til klimapsykolog Per Espen Stoknes kommet på norsk. Vi er på foredraget “Klimapsykologi: Hvorfor gjør vi ikke det som vi vet er riktig?” på Litteraturhuset. Det er så mange som vil få svar på spørsmålet at Human-Etisk Forbund har måttet leie en ekstra sal til live-streaming for å kunne romme alle.

Nå har jeg installert varmepumpe, så turen min til Thailand, den er det ikke så farlig med.

Ifølge Per Espen Stoknes tror nesten halvparten av vestlige mennesker at klimaforskerne er uenige, men i realiteten er over 97 prosent av forskerne enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Så hvorfor er det så stor skeivhet mellom hva folk tror og hvordan det faktisk er?

Presenterer løsninger som kan rive ned barrierene i klimapsykologi

Foredraget er i anledning at boka What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming har blitt oversatt til norsk, og Stoknes gir oss innsikt i hvordan mennesker reagerer på klimaformidling, og påpeker at tre ganger så mye negativ informasjon om klima har blitt presentert enn muligheter. Ifølge psykologien skal én negativ beskjed være omslutta av tre positive. Er det rart vi føler oss handlingslamma?

Per Espen Stoknes er utdanna både psykolog og økonom, og da han ble klar over den store skeivheten mellom kunnskapen blant forskere og hva vi får formidla og hvordan, undersøkte han rundt 300 publiserte artikler innenfor psykologi, sosialantropologi, sosiologi og statsvitenskap. For å kunne bidra til dialogen i USA, som lå lengst nede på bekymringsskalaen når det kommer til menneskeskapte klimaendringer, bestemte han seg for å skrive ei bok som oppsummerer de fem fremste barrierene for handling, men han presenterer også de fem mest nærliggende løsningene, i håp om at vi skal klare å rive ned disse barrierene.

Per Stoknes om klimapsykologi

DISTANSE: Ifølge Stoknes opplever vi klimaproblemene som fjernt fra oss når politikere og forskere snakker om år 2050 og konsekvensene på Antarktis, for jo lenger unna oss problemene er, jo mindre empati har vi for dem.

Sjokkoverskrifter skaper mer avstand

“Forskerne slår alarm”, “det står langt verre til” og “nye studier sjokkerer forskeren” er overskrifter vi altfor ofte får servert av mediene, og det er tydelig at denne typen formidling ikke har noen effekt i lengden.

Ifølge psykologien skal én negativ beskjed være omslutta av tre positive. Er det rart vi føler oss handlingslamma?

Barrierene han snakker om er distanse, dommedag, dissonans, benektelse og identitet: det handler om at vi opplever klimaproblemene som fjernt fra oss når forskerne snakker om år 2050 og konsekvensene på Antarktis, for jo lenger unna oss problemene er, jo mindre empati har vi for dem. Når fryktfølelsen blir vekka i oss, må det ropes høyere og høyere og det gir en ulv-ulv-effekt. I tillegg blir nyheter om klimaendringer ansett som deprimerende, og mange unngår å lese om det.

Å TVILE PÅ BUDBRINGEREN: – Dissonansen kureres ved å tvile på klimavitenskapen. Det har en umiddelbar emosjonell effekt og du slipper å føle deg delaktig i å ødelegge klima for fremtidige generasjoner og dine barn. Det er enklere for oss å tie et tema ihjel.

Dissonans er en kjent psykologisk tilstand i bevisstheten vår som fører til at det skurrer når vi gjør noe annet enn vi vet at vi bør gjøre. Skyldfølelse for å reise mye med fly eller kjøre bensinbil fører til at vi rettferdiggjør handlingene våre for å gjenopprette et positivt selvbilde, og vi sammenlikner våre dårlige vaner med andres dårligere vaner.

”Du lever ikke som du snakker.” Da Leonardo DiCaprio gikk ut og sa at han brydde seg om klima kom det dagen etter et viralt bilde, som gjorde narr av livsstilen hans.

Klimakampen må bli sosial

Fordi vi ofte tilpasser holdningene våre etter det vi gjør, så handler løsningene til Stoknes i stor grad om å gjøre klimakampen sosial og lokal, og gi den et — og gjerne flere — ansikt. Selv om vi sammenlikner oss med andre for å rettferdiggjøre handlinger, sammenlikner vi oss også med andre når vi ser at de rundt oss gjør noe bra.

PEKELEKEN: Stoknes forteller at vi er glad i å peke på andre. ”Du lever ikke som du snakker.” Da Leonardo DiCaprio gikk ut og sa at han brydde seg om klima kom det dagen etter et viralt bilde, som gjorde narr av livsstilen hans. Ifølge Stoknes er vi i stor grad tvunget til å leve liv der vi har bil, kjøtt og fossil infrastruktur. Det er ikke så lett å endre hvordan vi handler. Men vi tilpasser holdninger og endringer etter hva vi gjør.

Sosiale normer står sterkt, så enkeltindividets handlinger teller fordi de påvirker både naboen og beslutningstakerne. Stoknes viser oss hvor viktige alternative tilnærminger er for hvordan klimatiltak blir tatt imot, og hvor mye engasjement kan ha å si for hvordan vi endrer vaner og holdninger for å hjelpe å bremse ned global oppvarming.

Les saken vi tidligere skrev om Per Espen Stoknes for å få et dypdykk i barrierene og løsningene han presenterer i boka Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming, og få enda mer innsikt i hvordan vi kan kurere dissonansen som gjør oss handlingslamma, og generelt om klimapsykologi.