Verden har et stadig større forbruk, og i de siste årene har forbruket fordoblet seg. Forbruket er linket inn mot husholdningen, og hva vi spiser. Men hvor kommer det fra?  Årlig hogges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer. Denne avskogingen står i dag for omtrent 10-15 prosent av verdens klimagassutslipp. Er dette forbrukernes ansvar?

Vakker skog med et unikt økosystem i et sårbart samspill.

Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes fra oljepalmen. En vekst av etterspørselen av den billige palmeoljen har gjort den til en stor eksportvare, og utgjør en miljøtrussel for regnskogen. Samtidig, blir store urbefolkningsgrupper truet av avskoging som ødelegger deres livsgrunnlag. Fremdeles er det ventet en økning i den globale etterspørselen, og spørsmålet reiser seg hvordan denne økende veksten skal komme parallelt med bærekraftig utvikling.

På det globale markedet kommer 85 prosent av palmeoljen fra Sørøst- Asia, men samtidig sprer industrien seg i andre deler av verden, blant annet i Ecuador, Paraguay, Kongo og Brasil.

I disse områdene der det befinner seg både urbefolkning og sårbare økosystemer oppstår det konflikter med industrien. Penanfolket er en urbefolkningsgruppe som har levd i regnskogene i Indonesia i tusenvis av år, og på grunn av den omfattende avskogingen blir de tvunget til å leve utenfor regnskogen. Den hurtige veksten av palmeoljeplantasjer forårsaker at det blir vanskeligere å jakte og kjemikaliene fra plantasjene forurenser elvene.

Orangutangene på øya Borneo er svært utsatt da de har mindre skog å leve av.

“Nærmere 90 prosent av orangutangene på øya Borneo i Sørøst Asia har de siste 60 årene blitt borte.”

Et vidt spekter av dyr- og plantearter står i fare for å forsvinne i regnskogen når den avskoges til fordel for plantasjer. Disse artene er gjensidig avhengig av hverandre, og blir fortrengt av palmeoljeindustrien da plantasjetrærne plantes veldig tett og gjør det vanskelig for andre arter i området. FNs miljøprogram (UNEP) anerkjenner palmeoljen som en trussel mot regnskogen ved blant annet ødeleggelse av habitat til utrydningstruede dyrearter som orangutang, elefanter og tiger. Samtidig inneholder regnskogen verdifull mat og medisinplanter som kaffe, vanilje, ingefær og pepper, og som hele verden er avhengig av.

Fremtidige prognoser anslår at etterspørselen av palmeolje vil fordoble seg innen 2020, og Indonesia har derfor satt seg som mål å doble sin palmeoljeproduksjon.

Samtidig med denne veksten kan vi umulig oppnå en bærekraftig produksjon. Det er i denne sammenhengen opprettet et kontrollorgan som skal sikre bærekraftig produksjon fremover. RSOP består av både produsenter og distributører av palmeolje som sammen har utviklet kriterier for medlemmenes produksjon og salg. Møter produsentene kravene, får produktene sertifisering. Men det er fortsatt uenighet i om disse kravene er høye nok, og de er ofte gjenstand for kritikk.

Men hvordan angår dette oss?

Grunnen til at dette fortsetter å være et stort problem, er at forbrukerne fortsetter å kjøpe det. Vi må forstå at det vi kjøper i butikken, enkle valg vi gjør i hverdagen, påvirker områder på planeten som er mer sårbare. Vi kan også stille kritiske spørsmål til produsentene av de produktene vi daglig bruker. Frem til en oppriktig bærekraftig produksjon av palmeolje er etablert, blir det viktig å redusere etterspørselen.

Er du inspirert til å kutte ut palmeoljen? Ta en kikk på Regnskogfondet sin palmeoljeguide for å finne ut hvilke produkter som er palmeoljefrie.