Kristoffer (27) og Øystein (28) realiserer drømmen om å sykle Amerika på tvers, og deres første langtur på sykkel sammen har vart i snart to måneder.

Jackson Lake og de mektige Grand Tetons.

I dag har de kommet godt over halvveis, syklet over 5500 km, fra startpunktet i LA. Deres livs eventyr har pågått i drøyt to måneder, og siste stoppested var i staten Missouri. Forhåpentligvis sykler de i mål, i New York, med fortsettende flaks og gavmildhet langs veien.

Øystein Liverød og Kristoffer Sindre Vittersø har i mange år brukt sykling som treningsform, og de kommer begge fra sykkelglade familier. Men før turen startet hadde de eventyrlystne fyrene likevel ikke rukket mye trening eller øvelse, hverken på å sykle over flere dager, eller med bagasje på sykkelen. Det skulle uansett ikke stoppe dem. De ønsket å utfordre seg selv, litt utenom det vanlige og hadde en oppfatning om at sykling var en fantastisk måte å oppleve verden på.

– Vi har alltid drømt om å dra på en lengre tur i USA, for å oppleve landet og folket utenfor de store byene.

Gutta på Gardermoen. Kristoffer til venstre og Øystein til høyre.

Hvorfor kjøre bil når man kan sykle?

Det var naturlig for dem å ta utgangspunkt i å sykle da de snakket om å legge ut på langtur. En bonus for planleggingen var at det var flere etablerte sykkelruter i USA. Det startet med en samtale for rundt ett år siden. Det første steget tok de rett før jul da de bestilte flybillettene. Kommunikasjonen og planleggingen har foregått over e-post, fram og tilbake, siden januar, da de til enhver tid har bodd ulike steder i landet.

– Det beste med sykkelferie er friheten. Det er en helt annen opplevelse på en sykkel enn i en bil, men man kan fortsatt tilbakelegge store distanser i løpet av en uke. Det er en god kombinasjon, sier Øystein. Kristoffer setter pris på å sykle på småveier og ikke Interstate, som man ofte gjør på en bilferie. Da sykler de innom småbyer og møter folk de aldri ville kommet i kontakt med på en vanlig bilferie.

– Bilen sparer vi til feriene der sykkelen ikke er et alternativ, sier han.

En ettermiddag langs kysten.

Fornybar energi og bærekraftighet

For dem har miljøperspektivet helt klart vært et viktig aspekt og en motivasjon for turen. De har observert at det finnes skremmende få panteordninger i USA, og det er lite avfall som blir kildesortert. Øystein har studert fornybar energi og ser stort potensial i eksempel vindmølleparker på de forblåste slettene de sykler langs.

Samtidig syns de det er skuffende å se at amerikanerne til og med har egen drive-in minibank. Bilen er langt mer sentral i en amerikansk hverdag enn hva Øystein tror er bærekraftig, både med tanke på miljøet og helsen deres.

Deilig med få biler i Nevada.

Til tross for bekymringen for bærekraft har de møtt mange fantastiske, gjestfrie og åpne folk. Allerede den første uka fikk de et nygrillet kjøttbein og to bananer av en campingvakt. I Nevada opplevde de å få låne en slags jegerbule, der de fritt kunne forsyne seg av øl i kjøleskapet.

– Vi fikk også 40 dollar av en mann som var så sjokkert over at vi hadde valgt å sykle så langt, forteller Kristoffer.

Varm asfalt byr på problemer, selv for tøffe touring-dekk.

Et aktivt og naturlig valg

På turen har de valgt å støtte og samle inn penger til Kreftforeningen. Under navnet FATBALD på landevei.no forteller de om reisen og innsamlingen. De har som mål å samle inn 50 000 kroner og så langt har de fått inn 15 600.

– Kreft rammer bredt i samfunnet og vi har begge familie og venner som har blitt rammet av det, sier Øystein.

Selv er de opptatt av å leve aktive liv, noe som også harmonerer med Kreftforeningens arbeid. Derfor var det et ganske naturlig valg for dem å samle inn penger til organisasjonen.

Magisk steming på grensen mellom Nevada og Utah.

I begynnelsen var den største utfordringen å vende kroppen til å sykle 8-9 timer om dagen, flere dager i strekk. Det var noen vonde knær, som heldigvis forbedret seg etter en stund. Etter det ble temperaturen det tøffeste  – fra hetebølger, kalde netter i Rocky Mountains og klamme dager i Missouri. Men for dem er det mer enn verdt det når medvinden inntreffer, som gjør at de kan rulle over ti mil gjennom Nevada.

Det man ofrer for livet på sykkel

Øystein har barbert leggene sine i flere år etter å ha vært en ganske aktiv og forfengelig syklist. Men for Kristoffer sin del viste det seg å bli en blodig affære. Det gjorde ikke vondt ifølge ham, men det tok sin tid før sårene ble leget.

– Om det var verdt det? Ja, det vil jeg si. Jeg har en tendens til å alltid få olje på leggene og nå sklir olja rett av de myke og glatte leggene når jeg dusjer. 

En kald, men vakker natt i The Rockies.

Til tider savner Kristoffer kjæresten sin, mens Øystein savner det han selv kaller ”a good spoon”. De skulle ønske at de hadde noen ekstra rene klær med seg, men når de kommer hjem venter alt det de savner og arbeidsmarkedet på dem. De oppfordrer alle som vurderer en lignende tur, uansett distanse eller tidsrom, til å ta seg en ordentlig sykkelferie.