Samfunnet vårt kryr av miljøhelter. Mennesker som virkelig går ”all in” for å bidra til et mer miljøvennlig samfunn. Noen sykler til jobb hver dag og sorterer alle typer avfall, andre spiser bare mat som har blitt kastet i søpla og tar aldri fly noen steder. Det er disse menneskene som ofte trekkes frem i medielyset når det er snakk om miljø- og klimabevissthet.

Men det er mange av oss som kunne ønske vi var enda mer miljøbevisste. Mange av oss som får tidvis dårlig samvittighet av å lese om disse vidundermenneskene som gjør sin heltedådige innsats for at verden skal bli et bedre sted. Ofte slurver og krøller vi det til. Den mørke sannhet for mange av oss er at vi glemmer å sortere, spiser kjøtt litt for ofte, og pusser tennene med tannkrem som inneholder mikroplast, fordi vi ikke vet bedre.

Det er lett å lage unnskyldninger for seg selv i et land hvor mye blir tatt for gitt. Med Trumpbølgen svaiende inn fra vest er det til og med mange som benekter at global oppvarming er et faktum.

Men hva synes egentlig den norske “mannen i gata” om miljø? Hvor bevisst er han eller hun? Hvilke miljøbevisste tiltak tar den generelle, halvlate nordmann i hverdagen, og hva er det som gir oss dårlig samvittighet?

Jeg møter “helt vanlige” folk i Oslo og tar opp miljøspørsmål. Ingen dumpster divers, superveganere eller andre superflinke miljøforbilder av noe slag. Nå skal vi finne ut hva miljø betyr for “oss vanlige”, og suse oss gjennom noen hyppig diskuterte grønne spørsmål.

Morgenselfie: Henrik Fladseth mener livet handler om å ha det behagelig.

Først ut er skuespiller, stand up-komiker og et kroneksempel på en av oss halvgrønne; Henrik Fladseth.

Det er en særs tilbakelent og småforfengelig Fladseth som deler sofa med meg. Han har nettopp kommet opp fra badekaret, og ansiktet hans er delvis dekket av en sort, tjæreaktig ansiktsmaske, den typen som visstnok skal ta med seg hudormer og andre urenheter når den rives av.

Du kjenner sikkert mannen igjen fra Camp Senkveld, eller fra Sølvrekka. Han er også et kjent ansikt på en rekke stand up-scener. Soloshowet hans Kverulant gjorde braksuksess i fjor. En åpenbart ydmyk mann på vei mot stjernene. Før vi beveger oss inn på miljøorienterte spørsmål, vil jeg gjerne høre litt om hva denne mannen gjør når han ikke kildesorterer søppel eller panter flasker.

Hvis du skulle valgt én ting å ta med deg til en øde øy, hva ville det vært?

– Et fiskegarn, smiler Henrik.

Det er allerede avklart at vi ikke har med en veganer å gjøre.

Kan du si litt om karrieren din og dine fremtidige mål?

– Jeg vil fortsette å gjøre det jeg gjør nå; lage mange morsomme og fete ting. Så kunne jeg tenke meg etter hvert å jobbe mer som skuespiller. Og så er jeg veldig opptatt av hudpleie om dagen, holde huden ren og sånn, det er viktig for meg. Så det blir spennende å se om det funker.

Henrik kjenner på ansiktsmasken. Den er fortsatt klissete.

– Jeg driver med det jeg liker å gjøre og føler at livet er behagelig. Det er dét det handler om tror jeg. Å ha det bra. Og behagelig.

Kildesorterer du?

De kvikke øynene lyser.
– Ja, det gjør jeg! Jeg tror jeg gjør det meste av sånne pålagte ting man bør gjøre. Grønn pose, blå pose. Glass og metall i egen beholder. Egen boks for lyspærer og batterier.

Skyller du og bretter melkekartongene?

– Ja, men ikke sånn «skriv navnet ditt på og vinn noe greier», for det har jeg aldri trodd på.

Gjør de det fortsatt?

– Jeg vet ikke, «skyll, brett, stapp», Aldri giddet. Aldri vært en gambler.

Glemmer du deg noen ganger?

– Ja, ja. Jeg tror det er mange som går over til at det blir tvangstanker. Det er alltid viktig å gi seg og slappe av litt før det går så langt.  Hvis man putter en plastgreie i restavfall én gang, er ikke det noe stress i det hele tatt, fordi kildesortering er ikke for å redde verden, det er for å dyrke riktige holdninger i samfunnet.

Hva tror du hadde skjedd hvis ingen hadde kildesortert?

– For klimaet globalt? Ingenting. Altså jo, nå snakker jeg i hvert fall om Norge. Hvis ingen hadde kildesortert i Norge, så ville ikke det påvirket det globale. Men signaleffekten er veldig sterk, da. Så det henger jo sammen.

Henrik har stått på en rekke stand up-scener. Her under komiprisen 2015.

Hva med klær, gir du gamle klær til Fretex?

– Ja, det skal jeg love deg at jeg gjør! Nylig spilte jeg inn en kampanjefilm for Fretex der vi oppfordret folk til å bli bevisste på viktigheten av å levere inn klær. Det er ikke så farlig om de er skitne eller ødelagt, for de tar i mot det også. Og de klærne de ikke kan bruke, lager de andre tekstiler av. Det synes jeg er viktige greier. Selv om jeg skulle levere en pose med klær til en Fretexcontainer her om dagen, og så gikk jeg i en retning der det ikke var noen Fretexcontainer. Det var veldig kaldt, så jeg bare kastet den rett i søpla! Vi er ikke perfekte.

Har du bil?

– Nei. Jeg har ikke lappen engang, men holder på å ta den. Jeg liker å kjøre bil, det er veldig gøy. Men jeg tror ikke jeg kommer til få meg en bil som jeg bruker med det første, for jeg bor i byen og har ikke så mye behov for det. Men jeg har flere stand-up-jobber og sånn, utenbys. Så da er det veldig greit å leie seg en bil og kjøre dit. Og det betaler ofte arrangøren. Veldig grei måte å komme seg fram på.

Nå begynner masken å stivne til. Jeg velger her å overse at Henrik kjører utenbys uten lappen. Vi må videre.

Man kan kjøre bil på frityrolje.

– Hæ? Tror du det? Sikker på det? Elbiler har jo kommet for fullt. Og Tesla har jo dritbra teknologi når det kommer til både batteridrevne biler, og hele husstander som kan bruke solenergi. Solen har mer enn nok energi for det vi trenger her på Jorden.

Det blir stille.

Hva tenker du om utvinning av olje?

– Ah, det er jo så sammensatt det der, da. Men jeg vet at i dag så har vi mulighet til å finne andre energiformer som vi kan bruke, enn gass og olje. Fornybar energi. Men det er store interessekonflikter og pengesterke folk som hindrer den utviklingen, og som paradoksalt nok gjør at vi ødelegger kloden. Jeg er selvfølgelig mot å bruke olje og gass og fossilt brennstoff, men hva skal man gjøre da, så lenge vi lever i det systemet vi gjør?

Det kan du si. Hva slags andre klimabevisste hensyn tar du?

– Det er jo egentlig en kjent sak da, men det er mange som ikke er klar over at en klimaversting er kjøttproduksjon. I hvert fall er storfe ekstremt miljøskadelig. De skal ha så mye fôr, de skal ha så mye vann! Man kutter ned skog og dyrker mark for at de skal ha beite, og det skjer i stor skala over hele verden. Jeg er veldig opptatt av at man skal endre holdninger mot vegetarianere og veganere. Jeg synes de har fått et veldig dårlig stempel. Men hvis man er vegetarianer eller veganer og er litt sånn snerpete og bedrevitende, så er ikke det så kult heller. Kjøttproduksjonen vår er utrolig lite bærekraftig, det kommer ikke til å gå på sikt!

Så du spiser ikke så mye kjøtt?

– Nei. Men jeg må være ærlig på at jeg er langt ifra god nok. Jeg tror det er mange klimahyklere der ute, som føler de er så flinke fordi de sorterer litt, og så har det egentlig ingen påvirkning. Jeg tror det er viktig å ha den bevisstheten rundt det, og å gi barna som vokser opp gode verdier når det kommer til miljø, og lære dem om hva som er problemet, og hva de kan gjøre for å endre det. Man må starte et sted. Og det er kanskje lettere for oss her i Norge enn i u-land, for eksempel. Der har de mange andre ting å tenke på, men vi har jo kapasitet til det. Norge i et nøtteskall, egentlig.

Dumpster divers. Hva mener du om dem?

Den sorte masken rynker seg litt over nesen.
– De får bare holde på. Jeg hadde ikke gjort det selv.

Er det å gå for langt?

– Jeg skjønner hva de tenker, men man assosierer søppel med noe grisete greier. Men man kan gjøre noen greier før det kommer til det punktet at noen må fiske mat ut av søpla. Det har jeg sett har vært debattert nå, at butikker kan få bøter og sånn hvis de kaster mat. Det er innført i Danmark med stor suksess. Helt logisk. Hvorfor skal butikker kaste tonnevis med mat hver dag når det er mange folk som sulter?  Det er jo et helt merkelig opplegg. Så jeg er veldig for at man kan spare den overflødige maten og gi den til folk som trenger det. Jeg vet ikke nødvendigvis om straff er den beste metoden. Å straffe tror jeg sjelden er bra. Det er mye bedre å belønne. Belønn de butikkene som klarer å løse det på en fornuftig måte. Så er det en gulrot for dem. Dobbel betydning.

Henrik liker ikke tanken på å fiske mat ut av søpla, men mener det bør finnes bedre løsninger slik at spiselige matvarer slipper å havne der i utgangspunktet.

Hvordan er maska nå, er den god?

– Maska er stiv, stiv i maska. Er det der det uttrykket kommer fra?

Økologisk mat?

– Det tror jeg startet som en god tanke. Og så tror jeg det har sklidd helt ut og har blitt business- og pengestyrt i stor grad som mye annet i den kapitalistiske verden.

Henrik trekker pusten dypt.

– Har ikke satt meg så inn i det, men har lest litt om det, og tror det ofte er bullshit. Det er i alle fall det jeg har fått inntrykk av.

Hva mener du om å sprøyte frukt og grønt med giftstoffer for å holde insektene borte? Er det bra?

– Giftstoffer er jo selvfølgelig… Jeg kan ikke så mye om det, men jeg er for alt så lenge det funker og ikke er skadelig på sikt. Moderne landbruk hadde jo ikke vært mulig uten kunstgjødsel. Det lages jo av fosfor, blant annet. Fosfor er så vidt jeg vet mangelvare, så jeg håper de klarer å… Jeg vet ikke hva de… Nei, dette blir bare synsing. Jeg vet ikke nok om det, så jeg håper det er kompetente folk på saken.

Tror du det er bra at mat blir tilsatt så mye konserveringsmidler som det blir i dag?

– Tror ikke det er så farlig.

Men hva med en McDonalds-burger som ser helt lik ut flere måneder etter den er blitt laget?

Henrik tenker seg om. Lenge.
– Jeg vet ikke, men det kommer helt an på, jeg er imot det hvis det er dokumenterte helseskader knyttet til det. Hvis vi ikke hadde hatt det, så er konsekvensene at vi må kaste veldig mye mat hele tiden. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så ille. Og jeg tror heller ikke at gmo er så farlig som man skal ha det til. Det har jeg også satt meg litt inn i, og det er så utrolig mye skremselspropaganda knyttet til det. Genmanipulasjon og genmutasjoner er helt naturlig i naturen. Det har jo alltid eksistert, og det er jo helt essensielt innenfor evolusjonen. Det skjer hele tiden mutasjoner i naturen. Så det i seg selv er ikke farlig. Og tilbake til det med genmodifisert mat.

Han stopper opp.

– Dette her er så farlig å snakke om når man kan så lite om det.

Fremavla dyr, da? Vi lager raser som egentlig ikke finnes. Hva mener du om det?

– Ja, sånn som… Det som har resultert i mops? Nei, det er jo noen dyr som ikke har det helt bra da, som følger av det. Men vi har jo avlet og kryssavlet dyr siden den moderne sivilisasjonens start. Det har på en måte definert oss som art. Så i utgangspunktet er jeg ikke så imot det, nei. Men jeg er imot alt som ikke er bra og som er tydelig feil, som ikke har vært vellykket.

Henrik ser seg rundt i rommet. I bokhylla står flere sjakkbrett og ulike planter, men ingen faktabøker om grønne emner.

Hva med reising. Flyr du mye?

– Jeg flyr ikke mye, ja, jo, jeg gjør egentlig det. Flyr ganske mye. Jeg reiser jo rundt i Norge en del. Så jeg flyr nok over gjennomsnittet, ja.

Hva mener du om at dyrearter utryddes når mennesker bearbeider landskap?

– Det er selvfølgelig flere sider av den saken. Hva mener du, snakker du om regnskog eller snakker du om å bygge blokker på Grorud? Fordi uansett hvor du bygger så er det arter som dør, og som må flykte. Men hvilken skala snakker vi om her?

Bare generelt. At arter skal bukke under fordi vi boltrer oss frem.

– Det blir jo dessverre en naturlig konsekvens av at vi bygger ut, og at vi skal leve. Vi er jo den mest dominerende rasen på Jorda, så vi herjer og holder på. Men jeg synes selvfølgelig man må ta hensyn. Vi må generelt bli mer bevisst på at vi er en del av naturen og det til syvende og sist er det viktigste å ta vare på. Hvis ikke Jorda fungerer, kommer vi til å ha det helt forferdelig her etter hvert. Og vi merker det allerede veldig tydelig, at noe er i ferd med å skje. Vi må klare å leve mest mulig i symbiose med naturen. Det er helt latterlig å hogge regnskog. Fordi det finnes potensielle livreddende medisiner og svar på veldig mye, fordi alt menneskeheten lager, nesten absolutt alt, er hentet som blueprints av naturen. Så vi ødelegger jo de oppskriftene. Vi må prøve å finne noen andre løsninger, altså. Ellers blir jeg forbanna.

Fladseth har støttet regnskogfondet i flere år og mener det er et viktig tiltak å bry seg om.

Hva synes du om mennesker som benekter global oppvarmning? Eller først, benekter du global oppvarmning?

Fladseth humrer mens hans river masken forsiktig av. Den har nå stivnet såpass mye at den kan fjernes. Det er tydelig at det gjør ganske vondt.
– Jeg er veldig forsiktig med å bite på alt mulig, fordi jeg er sikker på at det finnes motiver bak miljøkampanjer også. Jeg er sikker på at det er griske folk innenfor miljøorganisasjoner og alt mulig. Men det at klimaendringene skyldes menneskelig påvirkning er det liten tvil om. Det er enkelt; det at vi slipper ut så mye klimagasser skaper en drivhuseffekt. Det har vært forsket på i mange år og det er klare beviser på det. Så å benekte det, er jo helt latterlig. Men det å stille spørsmål, synes jeg ikke er feil. Det er viktig. Vi lider alle litt av en politisk korrekthet, men vi må alltid stille spørsmål. Carl I. Hagen stiller spørsmål, han benekter det jo mer eller mindre, og er en idiot på mange måter, men det er bra at vi har dem som stiller spørsmål og skaper debatt, selv om saken virker klar.

Tror du vi kan forhindre smelting av polene?

– Nei, men vi kan forhindre at de smelter helt. Kanskje vi kan bremse det. Men det kommer til å smelte og det smelter jo som faen, har du sett, eller? Det smelter jo helt sykt mye is. Så det ser ikke ut som om det kommer til å snu. Vi må bare prøve så godt vi kan. Men med den innsatsen som legges ned nå, er vi ikke i nærheten. Så hvis man skal være realistiske og pessimistiske, så kommer det til å gå helt til helvete. Dessverre. Det er sånn jeg ser det.

Henrik tasser ut på badet i nylonjoggebuksene sine. Han vasker ansiktet med en varm klut for å få bort de siste restene av hudormmasken. Jeg leser på pakken. Ingrediensene gir seg ut for å være økologiske, med bare naturlige ingredienser, slik det fremstår gjennom reklamen. Men med bitteliten skrift viser ingredienslisten flere miljøskadelige stoffer.

Vi halvgrønne blir lurt, hele tiden.