Stammen som har markert sine rettigheter som urfolk, og protestert mot oljeprosjektet Dakota Access Pipeline, har blant annet blitt skutt etter, arrestert og plassert i hundekenneler av politiet.

Urfolk-kvinnegruppen Indigenous Women’s Divestment Delegation to Norway fra Standing Rock Sioux-stammen, var nylig i Oslo for å informere om at oljeprosjektet Dakota Access Pipeline ikke er forsvarlig i forhold til flere av menneskerettighetene.

Rent vann – en menneskerett?

Under arrangementet i Oslo “Møt urfolk fra Standing Rock”, i regi av Greenpeace, holdt blant annet stammemedlem og daglig leder i Womens Earth and Climate Action Network International, Osprey Orielle Lake, en appell om hvorfor oljeprosjektet truer Sioux-stammens rettigheter.

– Standing Rock Siouz-stammen har gjort det veldig klart i fire år at de ikke ønsker dette røret, fordi vi vil beskytte vannet vårt, beskytte våre barns framtid og ha rent vann, sier Lake.

Det at elven Missouri er den eneste kilden til lokalbefolkningens drikkevann, er bare én av de mange grunnene til at den amerikanske urbefolkningen setter ned foten til oljeprosjektet Dakota Access Pipeline. Oljerørets posisjon er planlagt å legges under elven, noe som forsterker bekymringen om forurensning og lekkasje ut i drikkevannet.

Menneskerettighetsadvokat Michelle Cook samlet mest mulig informasjon fra flest mulig kilder, som kunne dokumentere brudd på menneskerettighetene i North Dakota. Rapporten ble brukt som bevis under et møte med DNB, og var én av grunnene til at de valgte å trekke seg fra prosjektet.

En annen grunn er at enkelte av landområdene røret bygges over, er hellige for urbefolkningen. I sin protest blir de kalt for aktivister, istedenfor å bli møtt den den respekten de fortjener. Lake trekker frem at disse miljøproblemene først og fremt går utover kvinner.

– Vårt mål er å støtte kvinnelige ledere som kjemper mot klimaendringer. Dette er et fantastisk tidspunkt til å løfte opp kvinners rettigheter, hevder hun, – og spesielt å lytte til urfolkkvinnene sine stemmer.

DNB trakk seg fra oljeprosjekt – men oljefondet gjenstår

Etter urfolkkvinnenes samtaler med finansinstitusjonene, valgte DNB å trekke seg fra avtalen. Til tross for dette, står det fortsatt nærmere ti milliarder kroner investert i prosjektet, gjennom det norske oljefondet.

Demonstrantene som har markert sine rettigheter som urfolk, har blant annet blitt skutt etter, arrestert og plassert i hundekenneler av politiet.

– Alle våre menneskerettigheter er truet av selskaper og stater som bryter med vår verdighet. Vi kan ikke akseptere det, forklarer menneskerettighetsadvokat og en av grunnleggerne av Water Protector Legal Collective, Michelle Cook. Hun var en av kvinnene som var tilstede på arrangementet.

Under Obamas presidentregime, ble utbyggingen av oljerøret satt på vent, etter iherdige demonstrasjoner og underskriftskampanjer verden rundt. Nå, med Trump som president, har prosjektet blitt gjenopptatt. Trump har i tillegg gitt klarsignal til oljerøret Keystone XL som er planlagt å legges fra Canada, gjennom flere stater og helt ned til Mexicogulfen. Fortjeneste, profitt og økonomi styrer mesteparten av dagens vestlige kultur. Indianerkulturen er bærekraftig og drar nytte av naturens goder, mens vi i den vestlige verden ofte demolerer naturen for å få det vi ønsker. Rent vann er en menneskerett og er noe flere land strever med å skaffe. Sioux-stammen har allerede rent vann, men møter nå en trussel hvor dette kan bli fratatt dem grunnet et oljeprosjekt.

Historisk perspektiv

Trolig vandret den amerikanske urbefolkningen inn fra Asia et sted mellom 12 000 og 30 000 år siden. Det var ikke før på slutten av 1400-tallet at europeerne seilende inn fra vest, gjorde krav på landet og utryddet omtrent 90 prosent av menneskene som bodde der fra før. Indianerne hadde ikke noe syn på eiendom. Jorden var for alle. Med den utenrikspolitikken Trump kjører nå, hvor innvandring praktisk talt blir nesten umulig, er det paradoksalt å se på den historiske sammenhengen. På ett eller annet vis er alle mennesker innvandrere.

Inga Steen deltok under arrangementet og har lenge engasjert seg i saken. “På Standing Rock kjemper de for sine liv og rent vann, som er en grunnleggende menneskerettighet. Det er helt hull i hodet at oljefondet har penger investert i å ødelegge folks liv”, sier hun.

Ber Norge om hjelp

– Jeg tror at det vi virkelig ber om er at urfolkets meninger blir respektert og at det blir samtykke når noe skjer i deres territorium. Enhver av oss kan kjenne oss igjen i at vi gjerne vil bli spurt før noe skjer i hjemmene våre, påpeker Lake og forteller videre at mange av investeringene i fossile brennstoffer kommer fra Norge.

– Vi ber oljefondet, Stortinget og innbyggerne her om å jobbe sammen for å endre denne paradigmedynamikken. La Standing Rock være offeret som skjedde, la noe godt komme ut av det. Så vi kan forandre standardene, avslutter hun.