Oda Maria Gjul var tilstede da protestene mot boring i LoVeSe og Arbeiderpartiets landsmøte fant sted. Les innlegget hennes om menneskene, budskapet og skuffelsen.

Et langstrakt banner speidet over Youngstorget lørdag 22. april. “Ingen olje i Lofoten, Vesterålen og Senja”; store bokstaver, stort budskap.

Bodene sto på rekke og rad, og i dem sto rakryggede, engasjerte aktivister og miljøarbeidere i alle generasjoner og fasonger. De informerte og motiverte lærelystig ungdom. De krysset fingrene for at ordene som ble utvekslet på Arbeiderpartiets landsmøte, på Folkets hus, bare et steinkast unna og i samme stund, ville helle mot boring i LoVeSe, og ikke for.

“50/50”, sa mange. Aktivistene og folkefestens deltakere holdt pusten håpefullt, mens de nøt Lofotfiskekaker, nystekte vafler og Abels fløyelsaktige stemme fra scenen. Symbolske sydvester var å skimte i lange baner. De gode tingene ved LoVeSe ble hyllet.

Et langstrakt banner med et klart budskap speidet over Youngstorget.

Noen timer senere ble vedtaket kjent. Arbeiderpartiet hadde åpnet for boring i Lofoten. Skuffelsen ble dyp. Dypere enn havet. Kaldtvannskorallrev, matfatet vårt og fuglefjell kan bli satt på spill til fordel for penger, tall, symbolske verdier. Ekte ting kan måtte bukke under til fordel for Arbeiderpartiets griskhet og dobbeltmoral. Dette er et spill vi ikke vil spille. Det er mange nautiske mil unna et samspill med naturen. Har vi blitt gamblere som tør å satse uerstattelige summer? Talløse summer, men mer verdt enn noen verdens aksjer. Ofte lar vi det usynlige herske, og det får oss til å handle uten fornuft.

Utenfor stupet. Det var det de trodde før i tiden. At Jorden var flat, og at dersom man seilte til verdens endre, kunne man havne utenfor et fryktelig stup og lide en grusom skjebne. Men bevis har kommet på banen, vitenskapen har forsvart gamle, antikke tanker, og vi tar for gitt at Jorden er rund. Man trodde ikke alltid at oljeboring var risikabelt heller. Men nå har vi forskning, nå har vi kunnskap og velger likevel å vende det blinde øyet til. Vi velger å seile utenfor det nye stupet, oljestupet, selv om vi vet at det eksisterer.

Arbeiderpartiet har lovet å gjøre noen områder petroleumsfrie. ”Å, så bra”, tenker mange. Ikke nødvendigvis. Områdene det er snakk om er sannsynligvis allerede petroleumsfrie, det er altså ingen tydelige antakelser om at det kan være olje der. Oljesvart narrepolitikk på høyeste nivå. Det er ingenting grønt ved å fortsette å la uborbare områder være i fred.

Støre lover mange jobber. Han lover i fleng, men mattestykket går ikke opp. Løgn på løgn, frihet, rikdom, dårskap. Lite ante dinosaurene da de trasket rundt på en selvregulert klode, at deres langsomt bearbeidede etterlevninger skulle bli sugd opp fra havens bunn og brukt til forurensning på grunn av en ny arts lengsel etter rikdom og rask forflytningsevne. Hvor er de ekte verdiene, folkens? Har de også sunket til havets bunn?

“Det er ikke alltid man blir lykkeligere av å få tilfredsstilt sine behov eller sin griskhet”, sa Morten Abel da han var tilstede og spilte under landsmøtet.