Geit er det mest spiste kjøttet på verdensbasis. I Norge er etterspørselen lav, og dermed blir utrolig mange kje og geitebukker drept og kastet hvert eneste år. Bøndene fortviler, men vil gå i minus dersom de lar de unge geitene leve.

Geit

I Norge brukes geiter først og fremst til produksjon av melk og ost. Dersom flere hadde fått øynene opp for kjøttet, ville killingene fått et lengre liv, istedenfor å bli drept.

Om sommeren går geiter fritt ute og beiter. De spiser av naturens råvarer, og kjøttet er sunt og proteinrikt. Skal man først spise kjøtt, er kje et humant og bærekraftig alternativ, ifølge Naturvernforbundet. Landbruks- og matdepartementet vil at flere skal oppdage ressursen, for å minske at andelen av dyrebar mat skal bli kastet hver eneste dag.

Delikatessen geit går i glemmeboka

For nesten førti år siden omtalte journalist og matentusiast Leif Borthen geitekje som; “en av vårens store, norske delikatesser, som holder på å bli glemt”.

I gamle dager var nemlig geita mye mer brukt her til lands. Den ga melk og kjøtt, man spinnet garnet til raggsokker og man tok i bruk det myke læret. Skinnet er av robust kvalitet, det er smidig og tynt, vannavstøtende og bøyelig. Lær fra geit kan brukes i hansker, votter og bukser, i forbindelse med orgelbygging og som trommemembran.

Geit og kje festivalen

I dag tas det endelig noen grep i forhold til å spre bevissthet om hvor viktig det er å bruke hele dyret. For første gang i år ble det arrangert ”Geit- og kjefestival” på Mathallen i Oslo, der målet var å øke etterspørselen av kjekjøtt som sesongvare, i tillegg til å belyse alt det andre dyret kan brukes til; skinn, kasjmirull, ost og melk.

Norge må lære av andre land

Hvis man skal spise på en indisk restaurant i Norge finner man som regel lam i curryen. I India ville det blitt servert geit.  Man skal heller ikke langt sørover i Europa, før man finner kjekjøtt til salgs bak diskene på supermarkedene.

Grilling av geit

En utfordring knyttet til tilberedelse av kjekjøtt kan være at kjøttet er magert, og fettet blir liggende som en kappe rundt muskulaturen. Man må derfor ofte tilføre fett i tilberedelsen slik at kjøttet ikke skal bli tørt. I Norge har vi ikke tradisjon for marinering, og ryktet om at kjøttet fort blir tørt henger igjen fra gamle dager.  Vi har rett og slett mye å lære av andre land som har funnet saftige metoder å tilberede kje på.

En geitebondes bekjennelser

Petter Melchior driver Melchiorgården i Norddal, og er en av få geitebønder i Norge som driver med oppdrett av kje. Han forteller at han blir glad i alle de små kjea som kommer til verden, og anser hver og én som en ressurs, som ikke bare kan kastes.

– Vi har en normal vestlandsgård på omtrent 140 mål, med dyrka mark, 250 melkegeiter og 100 geitekje. Om sommeren har vi sæter med geiter i samarbeid med en annen gård. Totalt går 360 geiter sammen.

Bonde som driver oppdrett av geit og kje

Hvordan fungerer driften?

– Vi tar godt vare på alle, fôrer dem opp og slakter dem som ikke skal brukes som melkedyr på våren. Da får vi produsert kjekjøtt som vi selger på gårdsbutikken, til lokalt gjestgiveri, til Geiranger og Bondens Marked. Ingenting går til spille. Vi lager mør, spekemat, tørker geitelår og lager ribbe til julemiddag.

Hva kan gjøres for å spre bevissthet rundt kjøttet, som foreløpig er lite spist i Norge?

– Folk må smake for å skjønne hvor godt det er. Det er jo det kjøttet som er mest spist i verden. Vi var på Mathallens Geit- og kjefestival i Oslo i år, men det var ikke noe særlig. Det var en av de første fine soldagene i sommer og folk dro heller i parken. Dessverre var det ikke mange som kom, sier han.

Har du noen tips i forhold til tilberedelse av kjekjøtt?

– Kjekjøttet er veldig magert og trenger lang tid i stekeovnen. Vi anbefaler minst to til tre timer på lav temperatur. Bruk godt med olje eller annen fuktighet. Voksne geiter har litt mer smak enn kjea som kun er fôra opp på melk. Men geitekjøttet er likevel mild på smak, og har mindre utprega smak enn for eksempel sauen. “Geit i kål” er en fantastisk rett, på samme vis som “sosakjøtt” av geit.

Geit og kje festivalen i Oslo

Hvordan kan det bli mer lønnsomt for andre geitebønder å beholde kjeene?

– Det å selge og produsere varer av kjekøtt er vanskelig. Ingen slakterier betaler mye for geit slik det er nå, og derfor er det ikke lønnsomt med mindre du har lokaliteter eller store beiteområder til dyrene. Når vi får kjøttet tilbake fra slakteriet, taper vi 30 kroner per kilo. Det er dyrt å fôre opp dyrene. Vi får rundt 400 kje i februar og mars, og er heldige som har nok beiteplass til å fôre dem opp, sier Melchior og fortsetter:

– En annen faktor er at vi må kjøpe melkepulver. Drikkeautomater er utrolig kostbart og vil forårsake tap for de fleste bønder. Prosjekt Friskere Geiter har som mål å totalt utrydde sykdommer i norsk geitebestand, og de er på god vei. På et tidspunkt måtte vi skifte ut alle dyrene og starte på nytt, da det var flere sykdommer blant norske geiter i en periode. Nå, selv om alle er erklært friske, må vi fortsatt fôre dem med tankmelk. Hvis én geit får tilbakefall av sykdom kan det spre seg til alle kjeene. Så vi unnlater å bruke geite-råmelk, selv om det er lenge siden sist vi så tegn på sykdom. Det er tryggere å bruke pulver-råmelk, forteller bonden.

Å bruke hele dyret

Fisk som svømmer i havet, viltkjøtt og frittgående dyr. Alternativer til å spise kjøtt fra dyr som har hatt det bra, der produksjonen ikke er en miljøversting, er mange. Undervurdert, men velsmakende kjøtt, som kjøtt fra geit må frem i lyset. Det er på tide å benytte oss maksimalt av de ressursene vi har her til lands.

Produkter fra geit og kje festivalen

Vi vemmes over at det på andre siden av kloden kappes finner av hai, som en delikatesse, for så å dumpe haien tilbake i havet for å dø. Vi gråter over hvor grusomt det var å drepe elefanter, kun for elfenbenene, for så å la dyret ligge igjen på savannen for å råtne. Men så er det altså slik, at vi selv, i 2017, kaster enorme mengder, – mangfoldige tonn med dyrebart kjøtt av kje.

Det er jo litt rart, at vi i dette brunost-land, fortsatt rynker på nesa av å spise dyret som gir oss det vi elsker å ha på brødskiva. Vi drikker kumelk og takker ikke nei til en biff-middag. Høyere etterspørsel av kjøtt fra kje og geit vil føre til at det blir mer lønnsomt og attraktivt for bøndene å beholde kjeene.