Enok Groven vil at samfunnet skal gå fra å være et forbrukersamfunn til å bli et gjenbrukssamfunn.

– Det skulle ikke bare vært pant på tomflasker, men også på andre ting som plastposer, ketchupflasker, ja absolutt alt av plast, elektronikk og farlig avfall.

Enok veiver med en vannflaske og fikler med et brukt kaffefilter. Så senker han det “bløte kremmerhuset” ned i trakte-formen, fyller på kaffe, og snart surkler det fra maskinen.

– Mennesket er lat av natur, så jeg tror vi trenger belønning for å skjerpe oss. For meg er den gode miljøsamvittigheten lønn i seg selv, men det er den dessverre ikke for alle, sier modellen og realitydeltageren der han står ikledd en vikingtunika i en liten hytte i skogen.

Hytta ligger ikke langt unna sivilisasjonen, men langt nok til at han kan traske rundt i vikingtunikaen uten å høre bilstøy. Det er her han bor når han ikke er ute i den store verden og tjener penger på det skjeggete ansiktet sitt.

Enok bruker mye av tiden i skogen på kreative sysler, som blant annet å lage masker. Foto: Fredrik Kalstveit

Ja, for skjegget selger, selv om noen mener at denne moten er over, og mange andre ”hipstermodeller” sitter igjen med skjegget i postkassen.

De siste årene har han stått modell for blant annet Replay og Yohji Yamamoto.

Enok er imidlertid den første til å innrømme at modellkarrieren ikke er og aldri har vært en økonomisk gullgruve. Ifølge seg selv har han brukt mer enn han har tjent. Sultne dager og netter i Paris, drivende rundt i Milanos restaurantsmug, speidende etter gratis fingermat, har imidlertid gitt han noen leksjoner om livet.

– Jeg vet nå at det går an å leve godt med lite, og at det ligger en egenverdi i det. Når man har lite, så verdsetter man alt mye mer.

Han plukker opp vannflaska igjen og holder den fram, som om det skulle vært en relikvie fra vikingtiden.

– Dette vannet synes jeg smaker utrolig godt. Kanskje føles det bedre siden jeg må hente det nedi bekken. All mat og drikke smaker bedre ute i naturen, for det aktive livet gjør at man blir mer sulten og tørst. Sulten er jo den beste kokk, det sier i hvert fall min mor.

Enok mener vannet smaker bedre når man henter det selv.                     Foto: Fredrik Kalstveit

Modell og miljøverner

Eneboertilværelsen i skogen og opplevelsen i ANNO 1764 har i det hele tatt fått Enok til å utforske nye sider ved tilværelsen.

Han henter ut noen håndskrevne skaldekvad fra bokhylla i stua. Et tegneark med norrøne symboler og en maske han jobber med ligger på salongbordet. 

– Det er på høy tid at man tenker nytt når det kommer til emballasje. Plasten fører til ufattelige problemer helt fra den blir pumpet opp som olje, til den ender opp i naturen som ikke-nedbrytbar plast, og som karbondioksid når den blir brent. Overalt hvor jeg drar ser jeg hyller med produkter som har alternativ emballasje. I London så jeg nylig at man kunne kjøpe kokosnøtter med sugerør i. Dessverre var de pakket i plast, men jeg vil likevel si at det er en viss forbedring.

Spredte solstråler faller inn mellom trærne som omkranser hytta, og til de grønne avokadoplantene i vinduskarmen. Enok stopper opp. 

– Jeg prøver å dyrke grønnsaker selv. Når man sår frø og ser spirene vokse opp til planter rundt seg, ser man seg selv som en slags medhjelper, og da er det vanskelig å behandle naturen bare som en forbruksvare. Jeg synes det er urovekkende at de fleste grønnsaker selges med plastemballasje. Denne plasten skaper en slags kunstig avstand til naturen, og det er jo det motsatte vi trenger. Folk ønsker å kjøpe mat som er sunn og ikke skader naturen; så det er på tide at butikker og matprodusenter får øynene opp.

Skogen har gjort Enok til en multikunstner. På hytta skriver han også dikt og komponerer musikk.      Foto: Fredrik Kalstveit

Det å være modell og samtidig miljøverner byr på store utfordringer, noe Enok heller ikke legger skjul på.

– Det skal jo egentlig ikke gå an være begge ting samtidig. Som modell fronter man en forbrukerkultur som jeg egentlig er imot, men jeg ønsker å være en person som skal gjøre verden bedre og grønnere. Jeg tror jeg kan oppnå mer ved å forbli modell enn ved å gi opp. Som modell får jeg mye oppmerksomhet, og denne kan brukes til å belyse miljøsaken og klimaendringene som er i ferd med å skje. I framtiden vil mange klesmerker prøve å redusere sine fotavtrykk, så jeg tror det vil være en framtid for modeller som ikke bare tenker på egen nytte, men også på at de som rollemodeller har et ansvar for å ta vare på naturen.

Enok mener at det også er viktig å vise fram alt det bra som skjer på miljøfronten rundt omkring i verden, for å inkludere folk til å ta del i miljøkampen. Det er noe han synes miljøvernere har blitt flinkere til.

– Den nyeste forskningen innen psykologi viser at det er mye lettere å få med seg folk om man fokuserer på å fortelle de gode historiene, i stedet for bare de negative konsekvensene av klimaendringene. Altfor lenge har mennesker lagt skylden på myndigheter og internasjonale firma for utslippene. Dette har ført til ansvarsfraskrivelse for vår egen del. Likegyldigheten har vært stor, men nå har mange endelig fått troen på at de kan være med på å løse klimakrisen. Det er tross alt vi som holder bruk- og kastsamfunnet i gang, i stedet for å tenke gjenbruk. Klimakrisen vi ser forløpene til i dag tilsier at vi er nødt til å gjøre noe nå.

Fashion Against Climate Change

I 2011 opprettet Enok organisasjonen Fashion Against Climate Change som han benytter seg av for å gjøre klesbransjen grønnere.

– Det forbrukes omkring 11 000 liter vann for å produsere ett par jeans. Det er like mye som FNs anbefalte vanninntak for en vanlig person i over 20 år. På grunn av de store miljøproblemene motebransjen skaper ønsker jeg å stå modell kun for motehus som lager miljøvennlige klær. Dette har jeg gjort de siste årene, og har derfor takket nei til mange oppdrag. Ved å stille krav til motehus og designere, skyver modeller som meg bransjen i en grønnere retning, og det er nødvendig siden motebransjen faktisk er en av verdens mest forurensende bransjer.

Enok bor alene i en rødmalt hytte i skogen når han ikke reiser rundt i verden som modell og miljøverner. Foto: Fredrik Kalstveit

 

– La oss fokusere på de gode og miljøvennlige ideene istedenfor å klage over alt som er ille. Det er tross alt mye bra som skjer innen motebransjen, blant annet er det mange som bruker økologisk bomull og hamp eller reststoff i sine kolleksjoner, og selger brukte vintageklær.

Enok retter på beltet på vikingtunikaen og lener seg framover.

– Vi må gå fra å være et forbrukersamfunn til et gjenbrukssamfunn. Det bør være målet vårt.