Jeg hadde nettopp våknet, og lå i senga og slumret og hørte på noen i overkant glade mennesker på radioen
 le og snakke om ingenting. Og så, helt uten at jeg var forberedt, begynte den. Låta.

Jeg satte meg opp i senga og lyttet. Våken på et blunk. Aldri før hadde jeg hørt noe lignende. Jeg karret meg på beina. Kjøpte låta. Spilte den igjen. Og igjen. Og igjen. Låta var Hey Boy Hey Girl med The Chemical Brothers.

Har du hørt den? Nei? Vel, det er i så fall ikke så rart.

Låta lå på hitlistene sommeren 1999, for snart 15 år siden. En uendelighet i populærkulturen. Av de låtene som ligger på hitlistene akkurat nå, vil de fleste være vekk om et år. Om ti år vil de fleste artistene ha gitt seg også. Om 100 år vil all den teknologien vi omgir oss med være avleggs og utstilt på museum. 
Om 1000 år vil vår tids store poeter og forfattere oppfattes som like håpløst gammeldagse som Snorres kongesagaer gjør i dag. Det meste av kunnskapen vår vil være flyttet fra vitenskapsbøkene og over til historiebøkene.

Men ikke matematikk. Matematikk er en outsider. Matematikken er den samme, uavhengig av tid og sted. To pluss to er ikke fire bare her og nå, men vil også være det til neste år, om ti år, om 100 år,om 1000 år. Og ikke bare i Norge, men overalt. Sverige, Kongo, Chile, Tibet.

Mens de gamle grekernes tanker om medisin for lengst har havnet i historiebøkene, og ideen om at verden består av fire elementer er noe atomfysikken har vist at er gal, så er Pythagoras sin læresetning om rettvinklede trekanter fortsatt sann. Den er fortsatt pensum på skoler verden over, noen tusen år etter Pythagoras død.

Og det gjelder ikke bare ham. Denne evigvarende sannheten gjelder all matematikk. Det er derfor du har hørt om Leonardo Da Vinci, Newton og Einstein, men ikke vet hvem som styrte landet de bodde i eller eide den største bedriften på den tiden.

Hvis du kunne tenke deg litt udødelighet, er matematikk en utmerket måte. Og matematikk er ikke forbeholdt noen få. Alle hjerner tenker matematikk, også når vi ikke er klar over det selv. Hjernen analyserer og beregner, og oversetter komplisert informasjon fra hele sanseapparatet vårt til noe vi kan forholde oss til. Å analysere musikk, for eksempel, ved hjelp av matematikk er kompliserte greier, men å høre på musikk er veldig enkelt.
 Å glede seg over musikk er hjernen som gleder seg over matematikk uten å være klar over at den gjør det.

Men matematikk er ikke bare uavhengig av tid og sted. Den er også uavhengig av hva det er man regner på. Penger, natur, folk. Jeg har selv brukt den samme matematikken for å analysere lydsignaler, til å analysere ganglag, for 
å lage bedre rehabiliteringsbehandling, utforske en metode for å sjekke om fostre har det bra i morens mage, og for å finne ut hvordan man best stopper store blødninger.

Løser man ett problem med matematikk, løser man flere andre problemer i samme slengen. Det er blitt sagt at poesi er kunsten å gi forskjellige navn til den samme tingen. Matematikk er kunsten å gi det samme navnet til forskjellige ting. Slikt blir det udødelighet av.