Den store klesbyttedagen er med på å skape nytt liv i gamle plagg.

På klesstativer henger festkjoler og kåper. På bordene ved siden av ligger det bukser, topper og skjørt i høye stabler. Vesker og sko er sortert i et eget hjørne. Ved inngangsdøren tar en skranke imot poser med klær, og gir en lapp tilbake for hvert plagg. Utenfor Kulturhuset i Oslo er det kø. Lang kø.

Det er lørdag 16. april. Den store nasjonale klesbyttedagen er igang. Nordmenn over hele landet bytter klær med hverandre. Naturvernforbundet har lenge hatt et ønske om å løfte engasjementet for byttedager og byttemarkeder, og nå har de klart å sette det i en større sammenheng. Ideen om en nasjonal byttedag er hentet fra Sverige, som har arrangert offentlig klesbytting i over åtte år.

Det var 3000 mennesker som var interessert, og 800 påmeldte på Facebook da den store klesbyttedagen ble arrangert på Kulturhuset i Oslo.

Overveldende respons

– Vi opplevde umiddelbar interesse og engasjement. Dette var noe folk ville være med på, forteller Aino Bogetvedt, som er næringslivskontakt og giveransvarlig i Naturvernforbundet.

Over 60 ulike steder i Norge blir arrangementet holdt. Utenfor Kulturhuset i Oslo er det kø rundt hele kvartalet. Det tar ikke mer enn 20 minutter før det ikke er kapasitet til å ta imot flere klær.

– Vi så at det var 3000 interesserte og 800 påmeldte på Facebook, men vi kunne ikke avlyse arrangementet bare fordi det var populært. Det var veldig synd at vi måtte stenge dørene uten å kunne ta imot alle klærne. Men vi har lært at dette er noe vi må fortsette med hvert år fremover, sier Bogetvedt.

Stengte dører betydde likevel ikke at folk i køen gikk tomhendt hjem. Like etter at dørene stengte begynte folk i køen å legge ut klærne sine på bakken på Youngstorget og lagde sitt eget byttemarked med hverandre på gata.

bytte1

Noen fant også designerklær og plagg som fortsatt hadde prislappen på.

Ønsker å redusere forbruket

Den store klesbyttedagen var koordinert av Naturvernforbundet og flere organisasjoner kunne være med. Perolina Klanderud, organisasjonssekretær for lokallagene i Framtiden i Våre Hender var også tilstede. Hun forteller at organisasjonen ofte holder byttefester, men ikke i like stor skala som dette arrangementet.

Framtiden i Våre Hender gjør det først og fremst for å fokusere på overforbruk. Jeg håper at folk har det i bakhodet når de bytter klær og ser hvor mange bra plagg folk gir fra seg. Det er ofte designerklær og plagg som fortsatt har prislappen på. Forhåpentligvis vil folk skjønne at man kjøper litt for mye, sier Klanderud.

Lappene som ble utdelt da klærne ble innlevert, blir brukt som betaling for nye plagg. I køen for å betale for sine nye funn står Kjersti Austdal (26). Hun bærer på en kleshaug og holder opp et par fargerike sneakers hun er glad for å ha funnet.

– Det er nesten som å gå på shopping, men nå sparer jeg miljøet, penger og får byttet ut det jeg ikke lenger bruker i klesskapet mitt. Det er et veldig bra initiativ, det besparer miljøet og er i tillegg veldig gøy, sier hun.

– Jeg er veldig fornøyd med det jeg fikk med meg, spesielt disse skoene, forteller Kjersti Austdal.

Stor miljøbesparelse

Det var mellom 500 og 700 personer som var innom Kulturhuset på byttedagen. Byttelappene gjorde det mulig å regne ut hvor mange plagg som ble utvekslet og hvor stor miljøbesparelse dette utgjorde. Kun på dette arrangementet fikk 2200 plagg nye eiere. Ifølge tall fra Naturvernforbundet tilsvarer dette 11 tonn CO2, 2 tonn kjemikaler og 11 millioner liter vann.

– Det viktigste man gjør i hverdagen er å snakke med venner og kollegaer om hvor bra det er å bytte klær, og oppfordre flere til å gjøre det samme. Jeg håper denne trenden fortsetter, sier Bogetvedt.