Vi vet mer og mer om menneskeskapte klimaendringer. Samtidig viser statistikk at vi er mindre bekymret for effektene av klimaendringene nå enn før. Hvorfor?

Foto: Mads Schwencke

Selv bruker Stoknes el-sykkelen flittig – da slipper han dobbeltmoralen som følger med å kjøre bil. Foto: Mads Schwencke

Per Espen Stoknes har den noe spesielle tittelkombinasjonen ”klimapsykolog med doktorgrad i økonomi”. Han interesserer seg for hvorfor vi gjør så lite når vi vet så mye om klimaendringer. Dette resulterte i boken What We Think About When We Try Not To Think About Global Warming, som tar utgangspunkt i sosial- og kognitiv psykologi når den prøver å forklare nettopp dette.

Stoknes mener det er fem barrierer som står mellom våre holdninger og våre handlinger, som gjør det vanskelig for oss å endre adferden i en klimavennlig retning.

– Ett av problemene er at vi ikke blir påvirket av informasjon med overflod av akademiske ord og begreper, presentert av en gammel og grå klimaforsker, sier Stoknes.

For å ikke gå i den samme fellen med denne artikkelen spurte vi om han kunne forklare de fem barrierene for oss på en forståelig og ikke-akademisk måte. I tillegg utfordret vi ham på å presentere løsninger på hvordan vi kan bryte ned disse barrierene, og faktisk endre adferd.

Fem barrierer og fem løsninger

Barriere 1: Distanse

Klimaendringer oppleves som noe veldig fjernt. Isbjørner og smeltende breer er langt utenfor det som kjennes nært og personlig. Og hva vil det egentlig si at temperaturen stiger med to grader? Det er for langt fra vår hverdag til at vi kan relatere oss til det.Se Stoknes forklare her.

Isbjørner på isflak føles ikke særlig nært. Derfor bryr vi oss ikke noe særlig. Foto: www.commons.wikimedia.org

Løsning:

– Løsningen er ikke bare én, men flere. Vi må kommunisere klima slik at det oppleves nært, personlig, og kjenner at det haster med å gjøre noe. Og hvordan gjør man det?

Stoknes mener at de som sier at det ikke lønner seg å pante flasker eller resirkulere plast har ikke peiling på hva de snakker om. Regnestykkene på Co2 er ikke avgjørende. Dette handler mer om kulturendring, fordi handling styrer holdning. Om folk resirkulerer bryr de seg etter hvert mer om klima. Dette er symbolske og sosiale virkninger av handlinger som økonomer ikke evner å se.

Hvis jeg ser at vennene mine, familien min, og de jeg ser opp til bryr seg om klima og handler deretter, jo da øker sjansene betraktelig for at også jeg gjør det.

Videre kan det være svært effektivt å ta klimaengasjementet inn i en setting som vi opplever som sosial, nær og relevant. Et eksempel kan være å arrangere en ”sykkel-dag”, der det å sykle, som et klimavennlig valg, blir koblet med lokal moro og fest. Dette er ikke noe politikerne kan gjøre, men noe vi alle kan bidra til.

Barriere 2: Dommedag

80 prosent av alle oppslag om klimaendringer de siste tjue årene har kommunisert at om vi forsetter som dette havner vi i helvete alle sammen. Virkningen er at vi venner oss til dommedagsprofetiene på samme måte som i eventyret om ”Gutten som ropte ulv”. Da begynner vi å unngå problemet. Vi blir så lei av alle de negative advarslene som vi ikke ser konsekvensene av. Vi slår av TV ‘en når debatten om klima kommer på, og hopper over slike artikler i avisa. Og vi ender opp med å tillegge de som kommuniserer klimabudskapet negative egenskaper: ”De klimafolka er imot alt som er gøy”.Se Stoknes forklare her.

Illustrasjon: www.fluspace.wikispaces.com

Dommedagsprofetier er en lite effektiv måte å få folk til å endre adferd. Illustrasjon: www.fluspace.wikispaces.com

Løsning: Den første er å snakke om klima som helse: Det er sunnere for deg å spise mindre kjøtt. Du kommer i bedre form hvis du sykler mer. Vi blir mindre syke hvis færre kjører bil og luften er renere.

Klima er også en forsikringssak: Vi bruker enorme summer mot å forsikre oss selv og bedriftene våre mot brann og tyveri. Selv om vi ikke vet hvor ille klimaendringene kommer til å påvirke oss, er det vel logisk at vi forsikrer oss mot dette ved å minimere vår miljøpåvirkning?

Den tredje er positive muligheter: Klimautfordringen er faktisk en kjempemulighet til å skape et smartere og bedre samfunn. Solar Roadways, bilveier som genererer energi, ville ikke oppstått uten klimaproblemet. Så kommer økonomene og sier at det ikke lønner seg. For det gjør det jo faktisk ikke. Jævla partypoopers! Det handler om å vise at det kan være kult og morsomt å gjøre klimavennlige valg og skape noe positivt for verden. Tesla er et godt eksempel. Plutselig ble det kult å velge elbil. Et miljøvennlig valg ga flere muligheter enn begrensninger.

Barriere 3: Dobbeltmoral

Ofte handler vi på en annen måte enn vi synes at vi burde. Da finner vi på årsaker for å rettferdiggjøre oss selv. Jeg vet jeg burde tatt sykkelen til jobb, men det regnet jo, så da tok jeg bilen isteden. Jeg vet jeg ikke burde fly så mye, men han på jobben min flyr jo hele tiden, så hvorfor skal ikke jeg kunne gjøre det? Se Stoknes forklare her.

Foto: jrodmanjr via Flickr Creative Commons

Det er lett å finne på unnskyldninger for hvorfor vi lot sykkelen stå til fordel for bilen. Foto: jrodmanjr via Flickr Creative Commons

 

Løsning: Vi må gjøre det lettere å velge klimavennlig. Det blir lett å velge klimavennlig når vi har triggere rundt oss, som minner eller informerer oss om hva som er det mest miljøvennlige valget. Dette kan for eksempel være tydelig merking på varer som er resirkulerte eller som bruker mindre strøm enn andre produkter.

Barriere 4: Benektning

Benektning skjer når man både vet noe og ikke vet noe. Jeg kan vite om ubehagelige klimaendringer, men velge å ikke tenke og snakke om dette, fordi det er et ubehagelig tema. Jo flere som tenker slik, desto mindre sjanse for omstilling til fornybarsamfunnet. Løsningene er de samme som for neste, og siste barriere..Se Stoknes forklare her.

Foto: peter - Creative Commons

Det er lettere å benekte at det finnes et problem enn å gjøre noe med det. Foto: peter – Creative Commons

Barriere 5: Identitet

Hvem vi er bestemmes av valgene vi gjør. Når vi blir fortalt at måten vi lever på har negativ effekt på miljøet, oppfatter vi dette som et angrep på vår egen identitet, og ikke som en vitenskapelig sannhet. Vi liker ikke at andre forteller oss hvordan vi skal endre oss. Det er derfor vi ser såpass mye følelser i klimadebatten. Mange blir sinte når de ser mennesker rundt seg slutte å spise kjøtt for miljøets skyld, da dette oppfattes som kritikk av deres egen livsstil. Det samme kan sies om mange andre klimavalg.

Se Stoknes forklare her.

Foto: Chrysler Group : Foter : Creative Commons

At noen velger el-bil kan fort oppleves som et personlig angrep på eiere av miljøfiendtlige biler som dette. Foto: Chrysler Group : Creative Commons

Løsning:

Fortelle nye fortellinger om klimasaken. Med dette mener Stoknes å gå bort fra den vanligste fortellingen i dag, nemlig om synd og fortapelse der vi alle havner i brennende helvete på grunn av utslipp. Det vi trenger er positive fortellinger om hvordan vi kan løse problemet og skape et enda bedre samfunn uten all oljeforbrenningen.Stoknes ser nå fire fremvoksende nye fortellinger:

1. Grønn vekst.

2. Livskvalitet foran forbruk.

3. Forvaltning fremfor utnytting og ødeleggelse av naturen.

4. Å gi naturen en sjanse, slik at den klarer å bygge seg selv opp igjen.

Dette er visjoner om en bedre fremtid, der vår omstilling til en mer klimavennlig livsstil har en naturlig plass. Martin Luther King sa ”I have a dream”, ikke ”I have a nightmare”. Drømmer om en bedre fremtid er viktig for at vi skal orke å engasjere oss og forandre måten vi lever på.

foto: Mads Schwencke

Å gjøre litt er bedre enn ingenting mener Stoknes – det handler om å skape kulturendring. Foto: Mads Schwencke

Denne innsikten fra Per Espen Stoknes sier oss noe viktig. Med kunnskap om hvilke hindringer som ligger mellom oss selv og våre klimavalg, er vi bedre rustet til å utvikle oss i riktig retning. Noen av løsningene ligger i systemet, hos bedrifter, og politikere, mens andre handler om at hver og en av oss kan ta tak og gjøre en innsats.

Budskapet er klart: Alle våre valg betyr noe. Det handler om kulturendring. Å skape forandring nedenfra og opp, og ikke ovenfra og ned. Vi kan alle være en del av den nye fortellingen. Det er bare å velge det.