Kjøttkutt er kanskje det enkleste og viktigste bidraget vi selv kan gjøre for en mer rettferdig verden. Og det er det flere grunner til.

Å produsere mat fra dyr er en omfattende prosess. Dyr trenger areal og mark som de kan bo og beite på. Beitemark og produksjon av dyrefôr krever gjødsel og vann som må produseres og transporteres. De trenger også medisin og stell, veksthormoner og kosttilskudd. Til alt dette trengs det små og store maskiner, som igjen trenger energi og drivstoff.

Mens dyrene lever produseres gasser i fordøyelsen. Når de har levd nok blir de transportert til et slaktehus der de blir avlivet, kuttet opp, behandlet og pakket, før de blir kjørt ut til distribusjon og utsalg. Så sitter vi med et stykke kjøtt mellom tennene, melk i glasset og ost på skiva.

ku

Men hva har dette med urettferdighet å gjøre?

La oss begynne med en av de store synderne til urettferdighet i verden. Global oppvarming. Kjøttindustrien står for hele 14,5 prosent av klimagassene fra menneskelig aktivitet. Utslippene kommer blant annet fra metangass, produksjon av dyrefôr og utslipp fra maskiner. Hvis alle nordmenn kuttet kjøtt én gang i uka ville det tilsvart utslippene til hele 200.000 biler. Man kan for eksempel bytte ut kjøttet med andre rike proteinkilder som bønner og kikerter, og som har en brøkdel av utslippene.

Artsutryddelse er også et stort problem og skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Blant annet klimaendringer og menneskelig inngrep i naturen. I dag brukes 60 prosent av tilgjengelige landområder til kjøttproduksjon. Halvparten brukes til å ha plass til dyr, mens den andre halvparten brukes til å dyrke mat til dyr. For å lage plass til dette hogges blant annet mye regnskog, og ifølge FIVH har nordmenn fire kvadratmeter regnskog i året på samvittigheten. Samtidig vil et landområde med korn eller bønner produsere henholdsvis fem og ti ganger mer protein enn dersom det ble brukt til kjøttproduksjon.

Verden står også overfor alvorlige vannutfordringer. Det antas at omtrent halvparten av det globale forbruket av drikkevann går til kjøtt- og melkeproduksjon. En kilo kjøtt krever hele femti ganger mer vann enn en kilo hvete. I tillegg skyldes omtrent halvparten av vann- og havforurensning i Europa oppdrett av dyr, inkludert fiskeoppdrett.

regn

Hva med mennesker?

Når det gjelder humanitære kriser som sult og fattigdom kunne vi produsert mer mat og næring dersom vi hadde dyrket grønt av det som nå brukes til kjøtt. Verden hadde hatt mulighet til å fordele mer mat mer rettferdig. Ser man for eksempel kun på hvete- og maisproduksjonen som går med til kjøttproduksjon, kunne det gitt mat til 1,4 milliarder av de fattigste i verden.

Også når det kommer til vår egen helse er det flere relevante faktorer som spiller en rolle. Kjøttspising kobles til enkelte kreftformer og hjerte- og karsykdommer, smittsomme sykdommer som svine- og fugleinfluensa, og økende antibiotikaresistens. Ifølge Helsedirektoratet spiser 55 prosent av norske menn og 33 prosent av norske kvinner mer rødt kjøtt enn helsemyndighetene anbefaler. Vi trenger ikke spise kjøtt hver dag for å få i oss nok vitaminer, næringsstoffer og proteiner. Det er mange gode, grønne og enkle alternativer.

For å runde av hele faktamaratonnet er det også verdt å reflektere over de etiske problemstillingene som ligger i det å ha levende vesener som fôres, holdes i live og avlives fordi vi skal ha noe å tygge på. I Norge spiser hver av oss i snitt 80 kilo kjøtt i året. Det er 17 dyr hver.

Global oppvarming, artsutryddelse, vannkrise, sult og fattigdom, vår egen helse og samvittighet. Å kutte ned på kjøttforbruket ser ut til å være det enkleste og mest effektive du selv kan gjøre for en mer rettferdig verden.

Og ikke minst det mest smakfulle. Bon appétit!

Hvert år er det vegetarfestival i Oslo og andre steder i landet hvor du kan ta turen og få deg noen gode smaksopplevelser og mye inspirasjon. For mer fakta og kunnskap om mat, miljø og rettferdighet sjekk ut sidene til Framtiden i Våre Hender