Bølgen her har blitt omtalt som verdens beste, men stedet står i fare for å bli ødelagt av turisme og bebyggelse. Organisasjonen Clean Project Uluwatu jobber for å bevare en av Indonesias vakreste pærler.

F1000014 copy

Se for deg den perfekte morgenen. Fargene beveger seg på skalaen fra rødt til gult mens solen sakte men sikkert er på vei opp. Havet er stille, men du ser svellet komme innover mot land med perfekt avstand. Du står på toppen av klippene, har akkurat fått i deg en kaffe Luwak. På vei ned mot grotta møter du på et par lokale surfere. Dere nikker til hverandre. Det er for tidlig for ord, men alle går rundt med et forventningsfullt uttrykk vel vitende om hva som ligger foran dem. I god balinesisk tradisjon er det allerede kommet opp ofringer blant husene i fjellsiden, og lukten av røkelse følger deg helt ned til den salte grotten. Du hiver deg på brettet og begynner å padle utover. Vannet er grønt og klart. Du kommer deg ut til resten av gjengen som allerede sitter på brettene der ute og venter. Dette er stedet som sies å ha verdens beste bølge. Uluwatu.

Dette er stedet som sies å ha verdens beste bølge. Uluwatu.

Se for deg en alternativ morgen. Like spektakulært fargespekter i horisonten. Havet er stille, og fra langt der ute ser du svellet reise sakte men sikkert mot land. Verdens dyreste kaffe gulpes ned før du tar brettet ditt og begynner på veien ned mot grotta. Du nikker til andre surfere, alle rynker litt på nesa. Røkelsen er på plass, men duften blir begravet av den dominerende lukten av søppel og kloakk. Grotta, som er eneste inngang til bølgen, brukes også som avfallshaug for lokalbefolkningen, og det er vanskelig å unngå både å se og lukte den voksende haugen til venstre for trappegangen. Du trår over plastbokser og vannflasker på vei ut i havet, før du hiver deg på brettet og begynner å padle. Vannet er grønt og grumsete, men du kan se alt søppelet som flyter rundt, og i ditt neste padletak trer du hånden gjennom en plastpose. Når du er fremme ved resten av gjengen og setter deg til rette på brettet føles det som at kroppen er dekket av et tynt lag av olje. Dette er stedet som sies å ha verdens beste bølge. Uluwatu.

Iselinnaess_analog

Utsikt utover klippene ved Uluwatu.

Parallellunivers

Ifølge Shrødingers katt og Hugh Everett sin mange-verden-tolkning eksisterer begge disse forestillingene samtidig, i to parallelle univers. Gjennom observasjon finner vi ut hvilket univers vi befinner oss i, og dermed hvilken forestilling vi spiller hovedrollen i. Det skumle er at vi ikke engang trenger flere univers for å oppleve begge de ovenstående alternativene. For ikke mer enn et par år siden var det den “alternative morgen” som var gjeldende for en surfer ved Uluwatu. Project Clean Uluwatu har siden den gang gjort sitt for å bevare “den perfekte morgen”, og jobber hardt for at dette skal være et reelt scenario i vår verden også for kommende generasjoner.

Jeg befinner meg i surfeparadiset Uluwatu ytterst på sydspissen av Bali, og har akkurat møtt Timm Phillips som er prosjektkoordinator for Project Clean Uluwatu. Det er vinterstid og off-season, og generelt ganske tomt både på land og i vann.

– Jeg ser en stor forskjell sammenlignet med da jeg først kom hit for ca. 2,5 år siden. Det var før vi hadde fått på plass systemet for å håndtere søppel. Da man gikk ned til grotta lå det store hauger av søppel og kloakk og råtnet. Man kunne kjenne lukten lenge før man kom ned dit. Timm har vært en del av Project Clean Uluwatu siden 2012, da han opprinnelig kom til Bali for et annet internship. Prosjektet ble startet i 2011 da to lokale innbyggere; Jon og Olli begynte å bekymre seg for hvordan det skulle gå med den voksende forurensingen, og fikk med seg Gus Foundations, et knippe andre surfemerker og ikke minst de lokale bedriftene i Uluwatu ombord for å gjøre noe med det.

F1010026analog_copy

Grotta i Uluwatu, og inngangen til surfeparadiset.

Naturlig syklus

Hver vinter blir problemet ekstra synlig. Pålandsvinden fører med seg mengder av kompakt søppel både fra andre steder i Indonesia og fra Bali. De lokale kaller det en naturlig syklus, de er vant til at vinterstid fører med seg mengder av drivved og annet rusk til strendende deres. Det har alltid vært sånn. De ser ingen grunn til bekymring. Og det hadde det heller ikke vært om det ikke var for et dominerende materiale; plast.

– De lokale har alltid kastet søppelet bak huset, og det har vært problemfritt fordi alt de kastet var organisk, det kom fra jorden – og ble til jord igjen. Offringene som ligger på hvert gatehjørnet er blomster, bananblad og andre spiselige saker. Det ble ikke et problem før turismen kom til Bali og med det også plast. Det å fortelle en familie at de må forandre måten de har håndtert søppel på i generasjoner fordi vi, turistene, bidrar med søppel som ikke kan brytes ned, er ikke alltid like lett, sier Timm.

iselinnaess_analog_3

Surfe-utleie i Uluwatu, på vei ned til grotta.

Det å fortelle en familie at de må forandre måten de har håndtert søppel på i generasjoner fordi vi, turistene, bidrar med søppel som ikke kan brytes ned, er ikke alltid like lett.

Det anslås at Bali produserer mer enn 5000 tonn med søppel per dag, 30% av dette er nedbrytbart. 70% er ikke. Siden de startet har Project Clean Uluwatu opprettet et nytt system for å kvitte seg med søppel; komposthaug for matavfall og containere for ikke-nedbrytbart materiale, de har innstallert et nytt system for å hindre at kloakk og vannavfall havner i havet, og de jobber med et samarbeid med ulike skoler for å spre kunnskap og bevissthet rundt forsøpling og bevaring av natur. Prosjektet har tre som er ansatt for å plukke søppel, men det sier seg selv at for at de skal lykkes er de nødt til å få til et samarbeid med lokalsamfunnet.

– De fleste er positive, forteller Timm, men det er en forskjell i mentalitet og prioriteringer. De er vant til å leve i nuet, ikke tenke på hva fremtiden bringer. De liker å ta livet med ro, og har ikke den samme instillingen om at det å jobbe hardt gir økt livskvalitet. De er fornøyd med livskvaliteten som den er. Mat på bordet, godt selskap, siesta midt på dagen, en pils i solnedgangen på slutten av dagen. Det vi bringer til bordet er mer arbeid, og et budskap om at det arbeidet de presterer ikke er bra nok. Heldigvis er det flere som skjønner at det vi gjør er nødvendig og at vi må ta grep før det er for sent, fortsetter han.

bingin Andrew Symonds copy

Bingin (rett ved Uluwatu) før turistene inntok stranden. Foto: Andrew Symonds.

70-talls ikon

Uluwatu har vært et samlingssted for surfere siden den legendariske bølgen ble oppdaget tidlig på 70-tallet. Men de siste 40 årene er det ikke bare surfere som har bidratt til den økende turismen. Det ikoniske tempelet på kanten av klippen trekker mange tilskuere, samt den unike plasseringen av landsbyen midt i klippeveggen gjør at mange tar turen bare for den 180 grader horisontale havutsikten og den særegne grotten som er inngangen til surfeparadiset. Bali i sin helhet har et mål om å oppnå 4 millioner internasjonale turister, og da teller de ikke nasjonale besøkende fra Indonesia som anslås å være mellom 3-5 millioner. Som en del av den populære sør-halvøya på Bali, er Uluwatu et yndet turistmål.

Greg Howell2 copy

Uluwatu før bebyggelsen startet. Foto: Greg Howell

– Surfere var kanskje de som begynte å dra turismen hit da bølgen ble oppdaget, men idag er det nok like mange, om ikke flere, som kommer uten surfebrett. De fleste surfere er veldig bevisst på miljøansvaret de har på steder som dette, og gjør sitt for å redusere sine fotavtrykk. Det er nok et større problem med de turistene som er her èn uke iløpet av et år, og legger igjen masse søppel før de drar videre. Ikke fordi de nødvendigvis forsøpler, men tenk over hvor mye avfall man produserer bare ved å spise, gå på do, drikke og handle. Dette er problemer som de lokale må håndtere, sier Timm.

Uluwatu 1986 by Wayan Suriana copy

Uluwatu i 1986. Foto: Wayan Suriana

Druknes av villaer

Tiltakene som er satt igang av PCU har gjort sitt til å løfte miljøstandarden ved Uluwatu. Samtidig får de sterk konkurranse av den raske kommersielle utviklingen på Bali. Det er ikke bare søppel som er ødeleggende for bølgen, den kan faktisk også druknes av forandringer i naturen rundt. Økt turisme fører til økt forespørsel som igjen gir økt bebyggelse. Den grønne kurven til PCU ligger hakket bak den bratte utviklingskurven.

Den grønne kurven til PCU ligger hakket bak den bratte utviklingskurven.

– Vi tar alltid kontakt med landeierene som bygger ut. Vi legger frem planer for hvordan det kan gjøres med minst mulig innvirkning på naturen, forslag til å sette opp gjerder eller planting av vegetasjon som kan hindre erosjon som vil forandre bølgen. Men til tross for at utviklingen her går fort så går administrasjon og byråkrati definitivt ikke fort. Det er bali-tid; man vet aldri når man kan forvente progresjon. Timm smiler oppgitt og trekker på skuldrene, han er vant til det.

F1010006

#plukkanopp. Bildeserie fra Canggu, Bali.

Tidak ada plastik

Men Timm er optimist. Han ser at flere lokale slutter seg til deres mål om å gjøre Uluwatu til en foregangsstrand, og sammen med resten av prosjektet håper han at de kan skape et eksempel og en modell som andre strender kan kopiere for å hindre forurensing og forsøpling. Mentaliteten som trengs sprer seg sakte men sikkert. Guvernøren på Bali skrev nylig under på en plan om å redusere plast. Timm mener også at dette er en mentalitet både turistene og de lokale kommer til å plukke opp å bli mer bevisst. Trenger du virkelig en plastpose på den vannflaska? Flere og flere lærer seg frasen: Tidak ada plastik; Nei takk, ingen plast.

Se for deg at det er kveld. Idet sola går ned rusler du bortover stranda med brettet under armen. Du rister saltvannet ut av håret. Dagens andre økt på en av verdens beste bølger er nettopp gjennomført. Hadde du følge av små fargerike fisk da du svømte mot land eller var du omringet av flytende søppel? Er du dekket av et friskt saltlag på kroppen, eller er du oljete av forurensing? Kjenner du lukten av hav blandet med røkelse, eller er det bare en kvalmende lukt av søppel som slår mot deg når du går gjennom grotta på vei opp fjellsiden?

F1010004
Bare peanøtter

Jeg hopper inn i en taxi for å besøke det berømte tempelet og få solnedgangen fra toppen av klippene. Taxi-sjåføren sitter og spiser små peanøttkaker. Han spør om jeg vil ha. Jeg avslår høflig, og ser på mens han tar av plasten putter kaken i munnen før han ruller ned vinduet og kaster plasten ut på gata. Det virker kanskje uskyldig, men hendelsen speiler en holdning som bidrar til ødeleggelse. I Schrødingers katt er det plassert en katt i en boks, det er femti prosent sjanse for at den lever, og frem til du åpner boksen så påstås det at den er både levende og død på samme tid. Når du åpner boksen vil universet spaltes i to, begge mulighetene utspilles, men den du observerer forteller deg hvilken verden du befinner deg i. Lever vi i en verden der vi lar verdens beste bølge drukne? Litt motløs forlater jeg taxien og den peanøttspisende sjåføren. Men idet jeg går oppover mot inngangen til tempelet sammen med hundrevis av andre turister aner jeg en gryende følelse av håp når jeg hører hva som blir gjentatt over høytaleren:  “Keep the Uluwatu wave free of plastic”.

F1010009

Tidak ada plastik; Nei takk, ingen plast.