Vi blir stadig rikere og får bare mer og mer fritid. Likevel føler de fleste av oss at tiden bare blir knappere. Kan det skyldes hva vi fyller opp tiden med?

En pustepause på yttersiden av Kvaløya i Troms, med utsikt mot idylliske Gåsvær.

Tiden er kanskje den goden som er mest rettferdig fordelt på jorda. Alle har 24 timer hvert eneste døgn. Men det er hva vi fyller den med som avgjør hva den er verdt. Og kanskje er det nettopp her nøkkelen ligger. Når tiden blir mer verdifull, fører det samtidig til at vi blir stadig reddere for å skusle den bort på økonomisk ulønnsomme ting. Vi makter å presse stadig mer inn i døgnets 24 timer og farer gjennom dagene med skyhøyt turtall.

Men er det alltid så lurt å presse maskineriet til det ytterste?

Til tross for at vi tjener mer på kort tid, og tilsynelatende skulle ha mer pusterom enn tidligere, lar vi ingen tid gå til spille. Vi fyller opp tiden med nyttige hobbyer, fritidsaktiviteter og mer eller mindre allmennyttige sysler. All tid skal ha et formål; vi skal lære noe, knytte kontakter eller komme i bedre form. Hver dag skal kunne avsluttes med en tilfredshet over hva du har klart å utrette i løpet av dine tilmålte timer. Å gjøre ting som ikke styrker CVen, føles noen ganger som å kaste penger ut av vinduet.

Aleksander Myklebust oppfordrer alle til å bruke sansene aktivt, som her fra Knutshø i Jotunheimen.

Verdifull tid

Når tiden blir mer verdifull, blir vi også reddere for å bruke den på ting som ikke gir økt økonomisk vinning.

– Det moderne prosjektet er i størst mulig grad å drive med ting som enten er lønnsomt eller utviklende, skriver journalist og forfatter Simen Tveitereid i boken Northug, Nansen og jeg.

Det er et paradoks at det er nettopp når oljerikdommen er på topp at vi ikke lenger har tid til å ta oss av vår nærmeste familie. Bestefar sendes på eldresenter, mens yngstemann sendes i barnehagen. Selv er vi nødt til å rydde bort slikt, slik at vi kan bidra i den samfunnsøkonomiske spiralen.

Eller er vi egentlig det? Hva ønsker vi å oppnå? Hva med livskvaliteten?

Kanskje bør vi ta med oss Jan Magnus Bruheims avslutning i Den annsamme på veien:

”Slik jaga han gjennom livet

utan å få det fatt.

Ei glede sprang etter på vegen

men nådde han aldri att.”

En telttur gir lite forutsigbarhet. Det kan være fint når du skal oppleve «levende tid».

Hva er rikdom?

Da den italienske filosofen Franco Berardi, som har skrevet boken Soul at Work, ble intervjuet av nettmagasinet Harvest uttrykte han bekymring for vår tids forhold til tid.

– Det vi trenger er å vekke evnen til å føle og sanse tiden. Det vi har mistet, det vi ikke er i stand til å nyte i dag, er tiden vår. Tid er et enormt viktig spørsmål.

Beradi setter også ord på noe mange vil kjenne seg igjen i. Vi blir stadig økonomisk rikere, men når tiden vår forsvinner kan vi sette et spørsmålstegn ved hva denne rikdommen egentlig hjelper oss.

– «Å ikke ha tid» – det må være den tristeste setningen i verden! Det betyr jo at ens liv ikke lenger finnes! sier han til nettmagasinet.

– Om ens vilje ikke lenger er herre over ens tid, det må være den mest fullstendige elendighet. Du kan ha en milliard dollar, men likevel være fattig. Det finnes ikke større rikdom enn å kunne si at jeg gjør ingenting. For i å gjøre ingenting, ligger muligheten for å kunne gjøre alt!

Den røde ildkula synker ned i havet ved Vestkapp, ytterst på Stad.

Levende tid

I løpet av de siste årene har jeg vært mye på tur. Der har jeg fått et annet forhold til tid. Jeg har sittet mange timer og skuet utover noen av våre vakreste fjellområder. Da har jeg tenkt på dette store paradokset.

Jeg tror at en årsak til at tiden forsvinner så fort for oss, er at hverdagen fylles opp med rutiner. Selv om vi får mer fritid, velger vi å fylle den opp og organisere tiden i strenge regimer for å få utnyttet den mest mulig effektivt. Jeg tror imidlertid vi har behov for aktiviteter der vi slipper å tenke på effektivitet, produktivitet og profitt. Vi har behov for levende tid. Tid der vi kan nøye oss med å være tilstede i øyeblikket og bare nyte det. Personlig er jeg nesten avhengig av å dra ut i naturen for å oppleve dette. Og jeg tror mange har det som meg.

Hvorfor ikke ta seg tid til å gå Norges mest kjente fjelltur i sommer?

Å dyrke friluftsliv og rekreasjon i skog og mark er på mange måter en motkultur til dagens tidsjag. Det kan være å sanke bær, rusle en tur mellom høyreiste furukjemper eller vasse i vannkanten. Bruke sansene og nyte følelsen av å ikke ha noe på programmet. Kanskje du kan ta med ungene på den overnattingsturen du aldri fikk tid til? Kanskje ta deg tid til å leke i hundremeterskogen sammen med minstemann?

Det skaper verken etterspurt kompetanse eller økt økonomisk profitt. Ei heller er det særlig ettertraktet på CVen. Det strider mot effektiv bruk av tiden. Det strider mot nasjonens lønnsomhet og alt som gjør Norge enklere og billigere. Likevel kan det være verdt å ta seg den tiden. Ikke la tanker om hva du taper på å ikke jobbe slippe til i hodet ditt. Da har du allerede tapt friheten. Konsentrer deg om arbeidslivet når du er på jobb, men la det ligge når du har fri.

De karrige fjellene i Gjendealpene gir god tid til litt hverdagsfilosofi.

Uhelbredelige vanedyr

Dagens joggebølge og skiboom er på mange måter et brudd mot tanken om å hele tiden være produktiv. Vi mennesker er imidlertid uhelbredelige vanedyr. Derfor skal det ikke mye til før joggeturen eller lufteturen med hunden faller inn i et fast mønster og blir ren rutine. Derfor er jeg veldig påpasselig med å ofte velge nye ruter og sjelden planlegge lengden, intensiteten eller hvor jeg løper på forhånd. Det vil raskt kunne sløve sansene og gjøre at alt faller inn i et fast mønster, der tiden ikke lenger føles levende.

Kanskje er det først når den tapte tiden ikke lenger blir så verdifull for deg, at du faktisk tar deg tid til den skituren i Jotunheimen, eller den turen i skogen med ungene som du har planlagt de siste årene, men aldri fått gjennomført. Kanskje må vi rett og slett klare å gi tiden mindre verdi, før det vi fyller den med faktisk blir mer verdifullt for oss. Tiden er kanskje vår tids største mangelvare.

Utsikt utover Vanylvsfjorden ved Stad, sett fra toppen av Gorgehornet.