Da jeg var 12 år så jeg Al Gore sin film ”En ubehagelig sannhet” på skolen. En film som tar for seg de menneskeskapte klimaendringene, og som oppfordrer oss til å gjøre noe med det, sammen.

Etter filmen var det tid for mattetime og vi snakket aldri noe mer om at jorden var på vei under eller hvordan vi kunne gjøre noe med det. I årene etter har jeg tenkt at sterke uttalelser om verdensundergang og klimakatastrofe gjør mer skade enn godt. Men jeg har samtidig latterliggjort miljøaktivistenes enkle tips om å skru av lyset og dusje kortere. Jeg bekymret meg mye – om natten – fordi ingen ville snakke med meg om det, eller gi meg noen gode løsninger. Eller var det fordi ingen snakket med meg om det på riktig måte?

Det er fint å kunne snakke om hvordan man kan ta vare på det som gir glede.    Foto: Ellen Oftedal Schwenke

Det handler ikke nødvendigvis om at folk ikke vil snakke om det, men at de ikke vet hvordan de skal gjøre det. Dette gjelder stort sett folk med nogen lunde kunnskap om emnet, og jeg kan kjenne meg veldig igjen.

En av våre største utnyttede ressurser når det gjelder å møte miljøkrisen mer effektivt, er nemlig kommunikasjon. Det er hvordan du og jeg snakker om klima og miljø. Hvis du vil at folk skal forandre seg, så må du ha en samtale med dem. Det er ingen vei rundt det. Samtale er derfor byggesteinen av det vi kaller atferdsendring. Og sannheten er at vi alle kan snakke effektivt om klimaendringer, vi må bare vite hvordan.

Dette er en guide for deg som ønsker tips til hvordan du kan formidle kunnskap om klima og miljø, og ikke minst motivere og inspirere til et grønnere liv. Jeg håper at guiden vil gi deg en tydeligere følelse av å bli forstått i samtalene. Da blir det enklere å snakke mer om det, og forhåpentligvis vil flere grønne samtaler finne sted.

Guiden har 15 trinn og er formet med et utgangspunkt i en samtale med ”onkel Morten”; en fiktiv figur som representerer en helt vanlig mann på 50 år med nokså lite kunnskap om klima og miljø, og med et gjennomsnittlig forbruk og klimagassutslipp.

1

Vi lærer hverandre om plastforurensning i havet.      Foto: Mads Schwencke

1. Prosessen er like viktig som innholdet. Selv om man har alle fakta og løsninger, vil ikke nødvendigvis folk lytte, forstå, huske og handle. Man må forstå og forholde seg til dem for å bli hørt. I samtalen er det viktig å ta utgangspunkt i onkel Mortens perspektiv hele tiden, ikke ditt.

2. Erkjenn ambivalens. Folk nærmer seg klima fra ulike perspektiver og har ulike nivåer av bekymring. Dette må vi respektere og tillate dem å ha sin egen plass. En enkel setning som ”noen av oss er mer bekymret for klimaendringer enn andre,” gjør onkel Morten komfortabel til å lytte med et åpent sinn.

3. Begynn samtalen med konkrete og relevante bekymringer, ikke begynn med vitenskapen. Først må man forklare hvorfor klimaendring betyr noe, deretter forklare hvordan det fungerer.

4. Når du først skal presentere fakta, bruk troverdige og gode kilder. Hvis du har mulighet til å vise statistikk og grafer, bruk det som er enklest å forstå. På slutten av samtalen vil du at onkel Morten skal føle at han eier riktig vitenskap, slik at han kan kunne forklare det til noen andre. Klimaendringene er sunn fornuft, og det skal føles som det.

5.  Å forklare vitenskapen er ikke nok. Det er viktig å vise den vitenskapelige konsensus rundt klimaendringer. Folk oppsøker informasjon som bekrefter det de allerede tror. Derfor kan du ikke bare formidle fakta om klimaendringer. Folk har en tendens til å avfeie klimaendringer fordi den strider mot deres verdier, ikke deres forståelse av vitenskap.

6. Ta tak i verdiene. Du må snakke til onkel Mortens verdier og dermed få fram den moralske dimensjonen av klimaendringene. Hvordan påvirker klimaendringene han og hans familie og venner? Her gjelder det å prøve å forstå onkel Mortens prioriteringer, bekymringer og verdier. Felles verdier, for eksempel familie, samfunn, frihet, helse og rettferdighet, er kraftige motivasjonsfaktorer.

7. Ikke snakk om isbjørner, men lokale realiteter. Å snakke om at global oppvarming vil smelte is og ødelegge isbjørnens naturlige habitat, blir for langt unna oss. Onkel Morten er ingen isbjørn. Global oppvarming er et problem som ødelegger for oss mennesker akkurat nå. Fokuser på lokale konsekvenser klimaendringene fører til, gjerne der de bor. Hvordan vil klimaendringene påvirke onkel Mortens by eller kommune? På denne måten vil klimaproblemet bli mer ekte for ham.

8. Visuell formidling. Hvis det er mulig, vis konsekvensene av klimaendringen, som for eksempel bilder av hvordan en isbre så ut før og hvordan den ser ut nå. Folk blir også mer bekymret når de ser skildringer av menneskelig lidelse, som for eksempel naturkatastrofer som oppstår oftere enn før og ødelegger folks hjem, og som i tillegg fører til mange klimaflyktninger.

9. Ditt språk i samtalen er viktig. Vi har tidligere skrevet om klimapsykolog Per Espen Stoknes, der han blant annet mener at vi ikke blir påvirket av informasjon med overflod av akademiske ord og begreper, presentert av en gammel og grå klimaforsker. Nå er ikke vi alle gamle og grå klimaforskere, men språket er likevel veldig viktig.

Dette betyr at vi i samtalen må prøve å unngå sjargong, fordi vi da vil ”miste” onkel Morten. Aldri hør ut som du leser fra en lærebok. Bruk ord som til og med en niåring kan forstå. Et godt tips er for eksempel billedlig språk for å forklare vanskelige begreper, som for eksempel “disse gassene oppfører seg som et teppe”. Det mest overbevisende språket er levende, kjent og beskrivende.

10. Vær obs på begrepene du bruker. Beskriv for eksempel karbonutslipp som ”karbon-forurensning”. Karbon-forurensning gir skitt, sykdom og helsetrusler, og det vil vel ingen ha? Prøv også å beskriv fornybar energi som ”ren energi”. Ren energi utløser assosiasjoner med helse, liv og vitalitet.

11. Unngå å bruke skam for å forsøke å endre folks atferd. Et annet poeng fra Stoknes, er at vi ikke liker at andre forteller hvordan vi skal endre oss. Hvis du forteller at du gjør en endring, som at du har sluttet å spise kjøtt, eller kommer til å slutte å bruke plast og slutte å fly, og indirekte forteller at onkel Morten også burde det – kommer det i seg selv til å trigge hans forsvar.

Det spiller ingen rolle hva du sier, eller hvor ofte du sier ”dette har ingenting å gjøre med deg”, fordi vi er sosiale vesener. Dine handlinger vil utløse mitt forsvar fordi dine handlinger minner meg på hva jeg er og hva jeg gjør. Det vil trigge vår indre kritiker. Det som skjer er at onkel Morten oppfatter det som et angrep på hvem han er, og hans identitet. Vi må forstå og godkjenne at folk alltid vil forsvare sine egne valg. Det er derfor viktig å ha medfølelse og erkjenne at dette er vanskelige valg å ta, enn å påføre andre skam og skyldfølelse.

12. For hvert problem – tilby en løsning. Mange vet for eksempel ikke at det finnes en app som heter ”Too Good to Go”, hvor man kan kjøpe overskuddsmat til en billig penge for å hindre at spiselig mat fra restauranter og kafeer havner i søpla. Lag en kraftig bunke med konkrete eksempler som viser at reelle løsninger er her. Marker løsninger som vil appellere til onkel Morten. Gi han inspirasjon, ideer og skritt han kan ta for å gjøre en forskjell. Påminn ham og vis at atferdsendring er enklere og billigere enn han tror.

13. Fokuser på de personlige fordelene av klimaløsninger. Ingen liker å miste, men alle liker å få. Mange, som onkel Morten, tror at faktiske tiltak mot klimaendringer kommer med en kostnad for deres livsstil og lommebøker. Prøv å flytt samtalen fra potensielt negative framtidskonsekvenser av å ikke gjøre noe med klimaendringene, til de positive fordelene av umiddelbare tiltak. Du sparer penger ved å spare energi og er sunnere med aktiv transport og økologisk mat. Her vil onkel Morten ta notat.

14. Snakk om folkehelse og helserisikoene. Det er i dag voksende trusler for astma, allergi og smittsomme sykdommer som følge av klimaendringer. Dette er problemer alle kan forholde seg til, og det er problemer nordmenn sjeldent forbinder med klimaendringer. Folk vil føle seg mer motivert til å endre livsstil når de forstår helsekonsekvensene.

15. Sist, men ikke minst: Litt humor skader aldri.

gris
Hvis onkel Morten fortsatt er på gjerdet om klimaendringer, kommer du ikke til å overbevise ham om å selge sin BMW og kjøpe en elbil, eller bytte til et vegansk kosthold. Men, du kan få foten i døren med en liten forespørsel som å ha en kjøttfri dag i uka og ikke kaste plast i restavfall. Og forhåpentligvis vil han snakke videre om dette med noen andre.