Hvor miljø- og klimabevisst er enkelte av Europas storbyer? Er det stor forskjell på hva slags bærekraftige tiltak som utføres i de ulike byene, og hvor flinke er innbyggerne til å gjennomføre dem? Det ønsker vi finne ut av, og starter derfor med storbyen Paris. Er det vanlig å gå ”all in” som helgrønn i Paris, eller er normen å være halvgrønn?

I Oslo har vi mange gode tiltak for miljøet. Vi har blant annet bysykler, et godt resirkulerings- og pantesystem, tilskudd fra kommunen for utskiftning av forurensende ovner, kjøp av tøybleier og el-lastesykkel. Forholdene ligger til rette, men en kan stille spørsmålstegn ved om markedsføringen kunne vært bedre, og hvor flinke folk faktisk er til å benytte seg av disse unike tilbudene.

Paris innførte nylig et mål om å fjerne alle engangskopper og -tallerkner av plast innen 2020. Istedenfor skal disse lages av resirkulerbart avfall. I 2007 så Paris mot bysykkelordningen, som på denne tiden allerede var etablert i Oslo, såvel som i Stockholm og Brüssel. I dag, 10 år senere, står byen frem som en innovatør innen samme felt.

Eléonore Longuebe mener Paris bør få flere synlige søppelbøtter i byen, slik at ikke røyksneiper og annen søppel blir kastet rett på bakken.

Andre europeiske storbyer som Amsterdam, København og Hamburg har lenge gått foran som svært sykkelvennlige. Dette har naturligvis sammenheng med at terrenget i byene er naturlig tilrettelagt for sykling. Oslos bakker er bra for lårene og motorikken, men kanskje ikke perfekt for den halvlate, kondisjonsnedsatte personen. Ikke alle har fordelen av å være født med ski på beina, en egenskap som kan gjøre overgangen til sykkel enklere.

Fra juni i fjor har en ikke bare hatt mulighet til å leie bysykler i Paris, men også el-scootere. En trenger ikke sertifikat for å kjøre scooterne, det er bare å laste ned en app kalt Cityscoot på mobilen. Per i dag må en dog være født før 1.januar 1988 for å kunne benytte seg av tilbudet, noe som ekskluderer den yngre generasjonen.

Er ikke målet med bærekraftighet å legge til rette for fremtidens bevissthet? Cityscoot har, på den positive siden, lykkes i få ned antall biler ytterligere, og er et skritt i riktig retning mot å gjøre Paris til en renere by. Til tross for gode tiltak som bysykler og e-scootere, er forurensningen i Paris faretruende høy. I desember i fjor ble det erklært at byen var i en forurensningskrise, den verste i løpet av det siste tiåret. Lignende rapporter har en dessverre også sett i Oslo rundt samme tid. Da vi tok sykkeltaxi mellom tett trafikk i Paris, observerte vi flere syklister med munnbind og gassmasker. Lignende Oslos el-lastesykkeltilskudd, tilbyr myndighetene i Paris pengebonuser til innbyggere som bytter ut dieselbil og scooter med elektriske alternativer.

Paris har samme sykkeltilbud som i Oslo, der man kan leie sykkel mot en liten avgift.

Paris har kanskje vært flinkere enn Oslo når det gjelder utleie av fremkomstmidler, men byen har et stykke igjen når det kommer til kildesortering. Byen opererer med kun to ulike avfallscontainere. Glass og plastflasker kan resirkuleres, men det er fortsatt en pantefri ordning.

I hverdagen i Oslo har vi muligheten til å forholde oss til fem ulike avfallscontainere; plast, matavfall, restavfall, papp og glass- og metallemballasje. Tyskland og Berlin opererer med hele syv ulike avfallscontainere, og med stort hell.

Et av våre intervjuobjekter rettet fokus mot springvannet i Paris og kvaliteten på dette. Norge og Oslo har noe av det reneste springvannet i verden, mens man i Paris gjerne foretrekker vann på flaske. Intervjuobjektet vårt var bekymret for store mengder aluminium i det franske springvannet, men grundige undersøkelser gjort av Verdens Helseorganisasjon (WHO) tilsier at mengden aluminium i springvannet ikke er av helseskadelig grad. Det er dog ikke alle forunt å ha den skyhøye kvaliteten på springvannet som vi har i Oslo, og mange foretrekker flaskevann i Paris på grunn av smaken.

Axel Cabrol er pessimistisk med tanke på fremtiden og våre klimagassutslipp og skriver ironiske og sarkastiske saker om miljøproblematikken.

Det kom også frem, gjennom folkemunne, at mange i Paris dessverre ikke benytter seg av resirkuleringscontainerne, og at plastflaskene dermed blir et stort og unødvendig miljøproblem i byen. En opererer heller ikke med det solide pantesystemet vi har her hjemme, og dessverre er det en lang vei å gå før Paris kan slå seg på brystet og kalle seg virkelig miljøvennlig på plastfronten.

Parisbeboerne vi snakket med var likevel klare på at flere er bevisste på å spise økologisk mat, bruke sykkel som fremkomstmiddel og spise mindre kjøtt i hverdagen. For å få en mer detaljert kartlegging av den generelle pariser, måtte en naturligvis intervjuet en mer omfattende mengde mennesker. Vi fikk likevel et lite innblikk i hvor byen står i forhold til miljøbevisst tenkning. Både i Oslo og Paris finnes det mange miljøbevisste alternativer som er tilrettelagt, men graden av hvor mye folk faktisk benytter seg av disse, varierer.

Paris ligger foran oss på noen områder, og bak oss på andre. Kanskje må storbyene ta et mer granskende blikk ut i verden for å fortsette å lære av hverandre, for en mer bærekraftig fremtid. Vi kan ikke alle seile vår egen sjø, når vi er i samme båt.