«At påstandene om at klimaendringene er menneskeskapte, er klimahysteri. Det er jo det. Endringene har med solens styrke, overhodet ikke noe med utslipp fra bilene våre, å gjøre. Det er mange som ikke forstår hvorfor vi skal bruke milliarder av kroner på å straffe bilistene.»

Carl I. Hagen til VG, høst 2015

Avkreftelser på og tvil om global oppvarming eksisterer, er et fenomen som kan få en til å le og gråte om hverandre. Å ikke tro på det havet av litteratur som årevis med vitenskapelig forskning på klimaendringer har resultert i, kan synes absurd. Men det er ikke noe nytt at mennesker, siden tidenes morgen, har fulgt skrifter og trosystemer som komplett avviser vitenskapelige bevis. Dette gjør seg synlig blant annet når det kommer til religioner, politiske ideologier og diverse ismer.

Mia Seierstad Ellingsen studerer kunst og forteller at hun er veldig opptatt av gjenbruk i kunsten hun lager, spesielt plast.

Ignoranse bremser tiltak

På den historiske tidsskalaen, kan en se på vitenskapen som et relativt nytt fenomen. Det er derfor forståelig at vi er i en tilvenningsfase. Selv om verden sakte men sikkert blir mer og mer sekularisert, er det lettere å skyve bort informasjon en ikke forstår og som ikke nødvendigvis gagner en selv, enn å ta det innover seg.

Folk må få tro på det de vil, men problemet er at vi kanskje ikke har tid til å vente på at tilvenningsfasen avrundes. Uavhengig av om man tror på global oppvarming eller ikke, kan det for mange anses som en trangsynt tankegang å ikke engang vurdere om fenomenet kan være et faktum, når det kommer til omtanke for våre fremtidige generasjoner.

Klimaendringer på gateplan

Vi var i klimakonferansebyen Paris og snakket med forbipasserende mennesker på gaten, for å danne et inntrykk av hvordan det generelle bevissthets- og tiltaksnivået er på innsiden, og ikke bare på utsiden, – det som uttrykkes av staten. Til syvende og sist er det folket som burde tale høyest, spesielt der vi kaller oss demokratiske. Nå har vi også stoppet den generelle, unge Osloborger på gata og stilt de samme spørsmålene.

Heldigvis skjer det ting når det kommer til miljø- og klimabevisste tiltak i Oslo. Sortering av søppel, tidenes beste pantesystem, ulike gjenvinningsstasjoner, og billig leie av bysykler, er eksempler på hvor enkelt det egentlig er å ta de smarte valgene. Bilfritt byliv settes for alvor i gang i seks pilotområder, i Oslo i sommer.

Thomas Hayes, aka. Skam-William, har nylig også blitt generasjon Z sin nye miljøforkjemper, med Snöballs kortfilm Fuck Fossils og Framtiden i våre hender sin myteknuserfilm om elbiler. Men er det nok? Signaleffekten og kulhetsnivået flyr til himmels, men tør vi håpe på at siklingen etter Hayes vil hindre snøen fra å smelte?

Oslo har gjort flere klima- og miljøbevisste tiltak i løpet av årene. Og i sommer blir det bilfritt byliv i seks pilotområder.

 
Vi spiller puss på oss selv

Ulempen med å leve i verdens beste land, er at det i tillegg er tilrettelagt for å ta ting for gitt. Ikke alle samtaler rundt sentrums utepilsdekkede bord dreier seg om de store spørsmålene, som for eksempel global oppvarming og klimaendringer. Ofte handler de om de mikroskopiske. ”Hvor jobber Brynfrid for tiden?”. “Jeg skulle ha trent mer”. ”Vil du ha en til, eller?”.

Skal vi løfte nesen opp fra våre egne, selvsentrerte sirkler, haster det. Hjernene våre lurer oss hele tiden. Nesene våre er synlige for øynene våre, men de evolusjonsperfeksjonerte datamaskinene vi bærer på velger å overse dem. Hvis en tenker slik, er det lett å forstå at vi kan ignorere noe som er rett foran oss, med lekende letthet, og ikke alltid bevisst.