Uorganisert idrett er i vinden som aldri før, og miljøet av folk som liker å stå sidelengs på ting i Norge vokser nærmest eksponentielt. Vi tok turen ut på asfalten med Norges ubestridte longboard-dronning, Live Frisak, for å snakke om skating, klima og bremseteknikk.

Det er sommer, det er sol og det er.. onsdag. Sola skinner sterkt et sted bak regntunge skyer, veien er foreløpig tørr og vi triller over ujevn asfalt gjennom Oslos mange, lange og trange gater.

Live drar noen dansemooves, jeg sparker fra og prøver å holde følge.

Longboard. Hvordan endte du opp der?

– Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for både fart og brettsport, så da jeg ble introdusert for idretten av en god venn var jeg ikke vanskelig å overtale. Det var kjærlighet ved første session, og jeg stilte i konkurranse kort tid etter.

Hva farer egentlig gjennom hodet ditt når du står på startlinja og ser ned en løype? Hvordan forbereder man seg mentalt på noe sånt?

– Det er vanskelig å skille tanker og følelser i de situasjonene, og jeg tror skrekkblandet fryd er det nærmeste jeg kommer å beskrive følelsen. Tankene og forberedelsene før det er mye strategi; visualisere arbeidsoppgaver, planlegge linjevalg og fokus på pust.

Hva gjør du nå?

– Nå forsøker jeg å tre inn i voksen-live (hehe) etter seks og et halvt år med studier. De siste årene har jeg studert innovasjon og forretningsutvikling, og nå prøver jeg å få meg jobb. I mellomtiden jobber jeg med tænen.

Hvorfor innovasjon?

– Det er spennende og kreativt, og man kan være med på å forme fremtiden. I tillegg tror jeg store deler av klimautfordringene kan løses ved å endre hva vi forbruker.

Kan du beskrive drømmedagen din?

– Det blir vel å være aktiv ute i naturen med gode venner. Helst med en type sport som går fort eller høyt. Eller begge deler. Og kanskje noe man ikke har prøvd før så man blir litt ekstra redd, overvinner frykten og får en god dose mestringsfølelse. Dagen bør inneholde highfives, fin utsikt og avsluttes med en iskald øl.

Vi bremser opp for å la en bil passere. Live korrigerer beinstillingen min med tålmodighet verdig en 67 år gammel barnehagetante.

Hva er ditt forhold til miljø?

– Jeg har hele mitt liv vært aktiv, spesielt med utendørsidretter. Dette er ikke bare en hobby, men noe som gir meg så utrolig mye glede, og som jeg er avhengig av for å ha det godt. Når jeg er ute i naturen så føler jeg meg hjemme. Derfor er det også nærliggende for meg å bry meg om miljøet, og ta vare på det vi har. Mange tar for gitt at vi har pudder å leke i, friske tjern å bade i og vakre utsikter fra flotte fjell. Jeg mener ikke at fjellene kommer til å forsvinne, men de naturlige omgivelsene er ikke udødelige. Jordklumpen er bare selvrensende til en viss grad, og den har vi nådd for lenge siden.

Hva er den største miljøutfordringen i dag?

– Folk! De fleste av oss er vel koblet slik at vi ikke endrer adferd før vi enten ser direkte konsekvenser eller resultater, men jeg har troen på fremtiden og at dette kommer til å løse seg. Vi må bare høre på litt mer Michael Jackson. “Man in the mirror” og alt det der.

Skal Michael Jackson redde verden?

– Ja.

Hvilke tiltak kan vi gjøre mens vi venter?

– Jeg mener vi blant annet må pushe høyere krav til transparens slik at forbrukeren selv kan få en bedre helhetsvurdering av hva de konsumerer. Jeg tror mange hadde blitt skremt om de så kretsløpet til de store varegruppene vi handler av. Både som enkeltforbruker, men også som bedrift eller stat. Vi ser allerede at klimanøytrale produkter er en trend, og så lenge vi handler disse produktene bistår vi alle til ny innovasjon som pusher oss mot det grønne skiftet. Forhåpentligvis om noen år er ikke dette lenger en trend, men et must for å overleve i markedet. Men vi kan ikke avhenge kun av markedstrender, vi trenger også insentiver og støtte fra staten til satsning på forskning, innovasjon og utdanning innenfor bærekraft.

Vi tar oss en pause under en gammel bjørk og observerer en måke sloss med en chipspose.

Hva er din personlige drømmesituasjon ett år frem i tid?

– Først og fremst en betydningsfull jobb hvor jeg kan få utnyttet mitt potensial. Helst med noen som har hårete mål om fremtiden, frihet og kreativt spillerom. Også håper jeg om et år fra nå, at har jeg vært ute og lekt masse.

Hvordan tror du verden kommer til å se ut om 50 år?

– Nå har vi det grønne skiftet på en side og teknologiutviklingen på den andre. Men jeg tenker at de to ikke nødvendigvis trenger å være motsetninger. Jeg tror at i fremtiden kommer mennesket, natur og teknologi til å være mye mer sammensveiset. Jeg håper og tror at de endringene som skjer nå kommer til å være med på å ta oss et steg tilbake og fremover på en og samme tid. Om du skjønner? Enklere, lokalt og høyteknologisk.

Har du noen tips til jenter som er nysgjerrige på rullebrett i nedoverbakke?

– Kjør på. Ikke vær redd for at du ikke er god nok eller at du ikke passer inn. Alle har startet et sted! Longboard passer alle og du kan trene på akkurat det nivået som passer deg.  Longboardmiljøet er varmt, og jeg kan garantere at du blir tatt godt imot med tips og triks fra de andre mer erfarne skaterne.

Kjør på der altså. Vi gir hverandre en high five, nyter den fine utsikten og jekker en iskald øl i solnedgangen.

Les også: Oss vanlige halvgrønne: John Olav Nilsen

Les også: Oss vanlige halvgrønne: Billie Van