Sjokolademuffinsen er allerede spist opp idet vi ankommer kaféen der musiker Kristian Torgalsen oppholder seg. Han er tidlig ute. Det halvlange håret dekker såvidt øynene. Han holder kaffekoppen med begge hender, og et skjevt smil sitter løst.

Kan du fortelle litt om hva du har for deg for tiden, på musikkfronten?

– Jeg har alltid hatt en vag drøm om å spille med musikerne fra Big Bang, og nå er jeg så heldig at Martin Horntvedt produserer debutalbumet mitt som kommer til høsten. Jeg husker hytteturer med gutta hvor jeg satt og spilte blues, og tenkte at “det er dette jeg er ment til å gjøre”. Selv om jeg ikke begynte å spille for alvor før jeg var 22 år, ble jeg fort veldig opphengt i det. På et tidspunkt knuste jeg hånda mi på snowboard og da fikk jeg virkelig kjenne på hvor viktig musikken er for meg.

Så du er egentlig en snowboardmann?

– Jeg har stått på brett siden jeg var liten og skater en del fortsatt. Det blir ikke så mye snowboard som jeg skulle ønske. Vinteren flyr fort forbi, men jeg prøver å få til en tur til Røldal for litt pudderkjøring i løpet av året, selv om jeg har måtte roet betraktelig ned med tanke på skade og slikt.

Hva hadde du blitt hvis du ikke hadde satset på musikken?

– Jeg studerte biologi før, men det er musikken som virkelig er meg. Det er rart, morsomt og spennende, og jeg må holde tunga rett i munnen.

Drøm i oppfyllelse: Kristian Torgalsen har nå fått Martin Horntvedt med på laget som produsent.

Ja, tøff bransje. Men det virker jo som om ting går fort fremover. Du spilte nylig på Piknik i Parken?
 

– Ja, jeg var veldig heldig med det. Jeg hadde egentlig gitt opp håpet om å få spille på festival i sommer, siden alt er så nytt. Den første singelen ble sluppet for bare noen uker siden. Jeg hadde releasekonsert på Parkteateret nylig og der var det noen som så meg. Jeg var heldig å bli booket i siste liten.

Hva handler den nye singelen din om?

Kristian drar hånden gjennom håret og tar en god slurk.

– Om at vi bruker og kaster for mye. Plastikk i havet, forventninger til livet som ikke strekker til, den ene dagen er du på topp, den andre dagen er du i kjelleren. Den spilles på P1 for tiden, det kan jo være verdt å nevne.

Han smiler med øynene.

Absolutt. Men nok tørrprat. Kildesorterer du?

Svaret er klinkende klart, det er et rungende ja. Enkelte av kaféens gjester snur hodet mot oss.

– Vi smykker oss med personlig reklame rundt hvor flinke vi er til å kildesortere, men når vi kan gjøre det fordi vi faktisk bryr oss, da har vi tatt et stort steg.

Releasekonsert på Parkteateret: 14 mai spilte Kristian Torgalsen på Parkteateret med David Wallumrød, Amund Maarud og Nikolai Hængsle Eilertsen.

Har de små, miljøbevisste tiltakene i hverdagen noe å si i den store sammenhengen?

– Vi kan endre pila i samfunnstoppen og få en positiv vekst som mennesker.

Hvilke, hvis noen, miljøbevisste tanker har du i hverdagen?

– Jeg får noia når krana står på. Selv om vannet resirkuleres, er det sløseaspektet ved det jeg ikke liker. Jeg liker ikke idéen om å sløse og bruke penger på dill dall. Man burde være bevisst på det man kjøper og kaste mindre.

Kristian Torgalsen mener vi er for bortskjemte i Norge og sløser for mye. Les mer om hva han synes om miljø, musikk og snowboard i spalten Oss vanlige halvgrønne.

Musikken er alt: For tiden spilles Kristians nyeste singel på P1.

Reiser du mye?

– Jeg reiser i sinnet.

Kristian nikker lett og folder hendene i namastepositur. Det skjeve smilet kommer tilbake.

– Jeg hater litt på den generasjonen som liksom skal se hele verden før de er ferdig med studiene. De unge har ikke livets rett til å dra til de fineste stedene. Vi er bortskjemte i Norge. Jeg reiser lite.

Men du liker å reise?

– Hvem liker ikke det? Jeg tror det handler om balanse. Jeg er ikke en hysterisk fanatiker.

Spiser du mye kjøtt?

Kristian setter koppen på bordet. 

– Jeg spiser ikke mye kjøtt, men heller ikke lite. Jeg er takknemlig for muligheten til å spise god mat. Kjøttmonopolene hvor alt er business er jeg kritisk til. Jeg vil styre unna slike produkter. Jeg er fan av lokalt kjøtt levert av de med stolthet i jobben sin. Men jeg tror ikke på veganisme. Igjen, vi trenger balanse.

Hvordan tror du verden ser ut om 50 år?

– Hvis man skal være realistisk, så ser det mørkt ut. At Trump for eksempel trekker et av verdens største maktimperiumer ut av Parisavtalen er helt forkastelig. Jeg håper det snur. Dagens unge har jo en enorm tilgang på kunnskap. Vi får nok mange flinke, nye forskere. Det finnes stadig opp bærekraftige løsninger, som for eksempel sopp som kan spise plast. Og på solenergifronten skjer det mye. Jeg gidder ikke være negativ.

Hva tror du skjer med Parisavtalen uten USA på laget?

– Europa og Kina kan handle på egenhånd. Dessuten skjer det mye bra i noen av statene på tross av utmeldingen, i California blant annet.

Trump har benektet global oppvarming ved flere anledninger. Hva mener du om de som gjør det?

– De er forhistoriske saltstøtter som ønsker å verne om økonomisk vekst. De har misforstått fundamentalt. Jeg mener den riktige veien å gå er å være tidlig ute med å utvikle grønn teknologi, slik som Elon Musk.Vi må tørre å stole på ekspertene. Vi sprøyter co2 ut i atmosfæren med en enorm hastighet. Og u-land ønsker etterhvert å gjøre det samme. Det er et stort problem. Hvis alle skal ha bil i India, er det forskjell på om det er elbiler eller vanlige biler.

En treklemmer: – I skogen vasser man ikke rundt i subjektive tanker, men er ute og plystrer.

Når du blir stor, vil du ha et miljøvennlig hus?

– Jeg vil gjerne ha solpaneltaksten. Når Hafslund ringer da, så er det bare å si sorry. Sola kommer ikke til å sende meg regning med det første.

Går du mye i skogen?

– Ja. Jeg gikk alltid tur med besteforeldrene mine i skogen da jeg var liten. Hver onsdag. Morfar spikka sprettert til meg med et gammelt mopeddekk som strikk. Skjøt en sten 200 meter rett opp i været. Og så spikka vi seljefløyte. Skogen gir meg fred og ro. Det er noe med atmosfæren i naturen. Man vasser ikke rundt i subjektive tanker, men er ute og plystrer. Jeg er en treklemmer. Folk som kapper ned trær i hagen sin ser ikke verden som den er. Hvem tar bort en 150 år gammel gran for et ekstra kvarter med sol? Det har vært der lengre enn deg. Man burde vite bedre.

Hvordan kan man gjøre grønne saker mer hippe for den yngre generasjonen?

– Ved å ikke forsøke å gjøre dem hippe. Jeg hater fjollete politikere som skal prøve å være kule. Informasjonen bør være lett tilgjengelig for unge, slik at de føler at det er et eget valg om de ønsker å bidra.

Hva tenker du om økologiske råvarer?

– Det er fint. Jeg liker idéen om mange småbruk rundt byer, men begrepet har kanskje blitt for trendy, og det har gått litt over stokk og stein. Det har blitt et redskap for å fremme seg selv mot sin hensikt. Men jeg er positivt innstilt. Jeg liker tanken på at insekter spiser av den samme maten og at alt gror naturlig. 

– Og kanskje finnes det skyskraperdrivhus i fremtiden, fortsetter Kristian før han ser på klokka og skvetter til.

Han løfter håret bort fra øynene. Kristian Torgalsen har mye på agendaen om dagen.

Les også: Oss vanlige halvgrønne: Henrik Fladseth

Les også: Oss vanlige halvgrønne: Dårlig Vane