For Donald Trump er kanskje livet en rosenrød dans i hagen utenfor det hvite hus. Der, blant rosene og sin nygredde tupé, ytret han nylig, ikke ulikt seg selv, ord som raskt satte hele verden i flammer.

Han slukket drømmen om USAs bidrag gjennom Parisavtalen, – en kollektiv avtale mellom over 190 land, som streber etter klimanøytralitet og et voksende grønt verdensskifte. Mannen med det røde slipset la likevel ikke lokk på eventuelle nye klimarelaterte forhandlinger og avtaler. En medieorkan av en motvind blåste opp, og fordømte avgjørelsen.

Obama hevdet, allerede før Trumps tale var avrundet, at «nasjonene som forblir i Parisavtalen, er nasjonene som vil få fordelene når det gjelder jobber og nye industrier […] denne regjeringen slår seg sammen med en liten håndfull nasjoner (jf. Nicaragua og Syria) som benekter framtiden. Jeg er sikker på at våre stater, byer og industrier nå vil gjøre mer enn noensinne for å lede veien, og hjelpe å beskytte våre fremtidige generasjoner, på den ene planeten vi har».

Også Frankrikes president, Emmanuel Macron, reagerte på utmeldingen. Han gikk diplomatisk ut ved å ytre sin respekt for Trumps avgjørelse, men at han mente det var en stor tabbe, og avsluttet med en karikaturistisk forvrengning av Trumps slagord; «Make our planet great again» (med  «our planet» der Trump pleier å bruke «America»). Å tenke utenfor sine landegrenser, synes ikke å falle Trump naturlig, i alle fall ikke i denne saken. Visjoner om planeten og vår fremtid som menneskehet, overskygges tilsynelatende av hans tro på Amerikas glemte kvinner og menns potensielle økonomiske gevinst.

– Jeg representerer innbyggerne i Pittsburgh, ikke Paris, vrinsket Trump i talen.

Donald Trump tror ikke på global oppvarming og twitret nylig at han er lei av å høre om det han kaller “nonsense”.

Likevel startet han talen med å skryte av sitt nylige utenlandsopphold, og adressere sitt ønske om å løse midtøstenkonflikten. Enkelte problemer på verdensbasis angår ham tydeligvis, men det later til at han ønsker å løse klimaproblemene på egenhånd. For han bryr seg, sier han selv;

– Som en som bryr seg dypt om miljøet, som jeg gjør, kan jeg ikke med god samvittighet støtte en avtale som straffer De Forente Stater. Ikke bare fører avtalen til harde økonomiske restriksjoner for våre borgere, den lykkes heller ikke å leve opp til våre miljøideer.

Begrunnelsen for beslutningen syntes å være gjennomgående innrammet som en økonomisk avgjørelse. Etter talen ba Trump miljøminister Scott Pruitt komme til talerstolen. Pruitt trådte inn i en slags forsvarerrolle, hvor han tok side med Trump. Ord lå lett i hans munn, og han var heller ikke like avhengig av manus som presidenten. Trump tør tydeligvis ikke stå i stormen alene. Vi har jo sett ham i vind før, og det er ikke så heldig med tanke på toppetasjen.

Under intervjuene i etterkant, fokuserte Pruitt på viktigheten av å sette Amerika foran alt annet. Til tross for at Amerika er på andreplass i verden når det kommer til karbondioksidforurensning, tenkes det, i det nåværende hvite hus, mest på den uheldige økonomiske situasjonen klimaavtalen angivelig kan forårsake. Pruitt ymtet også frampå om en eventuell ny avtale, uten å gi noen utdypende informasjon om type avtale, hvor han mente at Kina skulle kutte mer ned på kullindustrien.

Trump viser hvor lite han mener temperaturene ville steget.

Selv vil Trump satse hardt på kull i statene. Dette til tross for at fornybar energi, som solenergi, er mer lønnsomt enn olje, gass og kull til sammen, ifølge FNs miljøsjef Erik Solheim. Videre hevder Solheim at kullkraft har færre arbeidsplasser i USA enn solenergi, og at flesteparten av USAs investorer med liten sannsynlighet vil satse på kull. 25 mektige, amerikanske, private selskaper, inkludert innen oljeindustrien, mente før Trumps beslutning, at en utmelding fra Parisavtalen ville skade en potensiell vekst for arbeidsplasser innen energisektorer.

Trumpismen, som politisk retning, synes å ta avstand fra Obama, men også fra en tradisjonell republikansk eller demokratisk regjering. Det virker som om Trump og hans menn ønsker å utkonkurrere verden på feil grunnlag; utforurense alle, ikke finne de beste, grønne løsningene. Bli de største og rikeste, ved å være de verste og minst miljøvennlige. California har strenge klimaregler, men er også på verdenstoppen når det gjelder økonomi. Konspirasjonsteoretikeren Trump velger likevel å overse slike lønnsomme og samtidig bærekraftige eksempler fra eget hjemland.

Etter møtet i Brussel, er EU og Kina enige om å stå sterkt sammen for å bygge samarbeidene lavutslippssamfunn. Lysinnstallasjoner i grønt har preget bygninger verden over etter talen, inkludert i USA. Bill Clinton, Al Gore, Leonardo De Caprio, Arnold Schwarzenegger, til og med Trumps egen datter Ivanka uttrykker sin motstand i forhold til Trumps nylige beslutning. Som Schwarzenegger hentyder i sin protestvideo; man kommer ingen vei med å være opphengt i fortiden. Vi må se fremover. Vindkraft, solenergi og elektriske biler er framtiden.


Nå er situasjonen altså den at verdens mektigeste mann, som benekter global oppvarming, har tatt denne enormt viktige klimaavgjørelsen. Det kan virke katastrofalt, men også noe underlig. Er det et Kyoto reborn? Trump kan sette fyr på hva han vil, men denne brannen går det an å slukke ved å gjøre Parisavtalen mye sterkere enn den hadde blitt hvis USA var involvert. Nå er Xi, Putin, Merkel og Macron på laget. Det må jo telle for noe. Og hva med lille Norge? Oppi det hele har Oslo nettopp blitt kåret til Europas miljøhovedstad av EU. Kan dette være et puff i riktig retning?