Høyt oppe på et flatt tak i Schweigaards gate blomstrer og bugner det av vekster. Pilotprosjektet Tak For Maten er nyoppstartet, iverksatt av Nabolagshager. Utsikten fra taket viser en smakebit av potensialet som finnes – store arealer med flate, ubenyttede tak i Oslo. Kan grønne tak og urbant landbruk vise vei mot fremtiden?

Urbant landbruk på et tak i Oslo

Tak For Maten tester ulike jordblandinger.

 

Utsikten er formidabel; vi ser mot Munkegata og stedet der nonner har drevet med urtevirksomhet i lange tider.

– Det handler ikke bare om å skape en trend, men å vite hvor vi kommer fra. Det vi driver med her er på mange måter ikke nytt, forteller Helene Gallis, daglig leder for Nabolagshager. Hun viser meg pipeløken de dyrker, og som navnet tilsier har den vokst nær pipa på mangt et torvtak her til lands.

Urbant landbruk

Ikke bønder i byen, men bybønder.

Tester mange alternativer for å høste erfaring

En del av visjonen er å inspirere og dele kunnskap. Det er et ønske etter hvert å kunne drive urbant landbruk på flere tak og i større skala. Nå er prosjektet i startfasen og det gjelder å eksperimentere systematisk, teste ut hva som fungerer og hvilke utfordringer som må håndteres.

Mat- og medisinplanter har fokus i første omgang: urter, salater, bønner, squash og solhatt vokser på taket. Ulike jordblandinger prøves ut og hele tjue ulike sorter tomater vokser langs solveggen. Noe dyrkes i plantekasser, men små jorder er også anlagt.

Tredve kilo honning ble nylig høstet fra bikubene som står plassert ved vakre, pollinatorvennlige blomster. Disse er valgt med tanke på å ha nektar langt utover sesongen. Mangfold og alternativer.

– Vi vil vise folk muligheter og bidra med råd gjennom erfaringene vi høster, sier Helene.

Urbant landbruk

Tjue ulike tomatsorter får testet sin trivsel på taket.

Nye utfordringer i høyden

Det følger selvfølgelig andre utfordringer ved urbant landbruk og det å dyrke mat på taket av en høy bygning, sammenlignet med tradisjonelle måter. Vinden gir både fordeler og ulemper. Det blir mindre skadedyr som eksempelvis bladlus, men økt fordampning krever dekke over jorda for å holde på fuktigheten. Halm og duker testes ut.

Potensiell påvirkning fra luftforurensing må tas i betraktning og vurderes. En annen utfordring er vektbelastning på bygningen. Den må tåle en kraftig mengde snø i tillegg til jordvekta. Det testes torvfrie løsninger, dyregjødsel og kompost fra matavfall blandet med lecakuler for mer volum og mindre vekt. Matavfallet som produseres i bygget ønskes gjerne opp til taket.

Hvor korte kretsløp er mulig å skape? Fra jord til bord og tilbake til jord?

Urbant landbruk

Bikube og nektarfylte prydplanter, hvor 30 kilo honning nettopp ble høstet.

Tiltak for det grønne skiftet

Urbant landbruk og takhager er eksempler på det grønne skiftet satt i handling. Med grønne tak forsinkes avrenningen under intense nedbørsperioder og faren for flom eller overvann på gateplan reduseres. I tillegg styrkes biomangfoldet og produksjon av norsk, lokal og kortreist mat – eller om mulig – ureist mat?

Helene Gallis håper urban dyrking på tak kan være en møteplass for mennesker med ulik bakgrunn, samt ha en pedagogisk effekt for byfolk. Kanskje er det også mulig å skape nye, grønne arbeidsplasser innen feltet og samarbeide tettere med det tradisjonelle landbruket.

Urbant landbruk

Kan vi utvide vekstsesongen og dyrke utover høsten.

 

En av Tak for maten sine store inspirasjonskilder til urbant landbruk er den danske takfarmen Østergro. Et økologisk landbruk på 600 kvadratmeter plassert på et tak midt i København. Der finnes både bier, høns, drivhus og restaurant i tillegg til grønnsaksdyrking. Slik de selv sier: “Det blir sådd frø både i jord og folks bevissthet”. Jeg tenker at mye handler om nettopp dét – å skape bevissthet og kjennskap til mat og økosystemer.

Å føle tilknytning til naturen med urbant landbruk

Miljø- og klimaaspektet ved grønne tiltak får naturligvis et nødvendig og stort fokus, det er kanskje selve poenget. Vi skal tilpasses klimaendringer, redusere utslipp og ivareta miljø, mennesker og dyr. Men samtidig handler det mye om fremtiden og hvilket samfunn vi vil leve i.

Hvilke verdier vil vi dyrke? Befolkningen i byer øker verden over, og folks følte tilknytning til naturen utfordres. For å ønske å ta vare på noe må vi føle verdien av det. Derfor tror jeg takhager, urbant landbruk, parsellhager og grønne byrom kan gi oss økt tilknytning og kjennskap til naturen, til maten vi er prisgitt, til røttene våre.

Urbant landbruk på en takhage i Oslo

Her dyrkes litt av hvert med hjelpende hender fra prosjektets praktikanter.

 

På Losæter i Oslo drives det også med urbant landbruk og arrangementer i tilknytning til det. På Losætermiddag samles folk, grønnsaker plukkes ferske direkte fra åkeren, tilberedes og spises i fellesskap. Åpen gård gir særlig de yngste muligheten til å bli bedre kjent med matens opprinnelse og dyrene på ei urban sæter. Slik sett dyrker vi mer enn grønnsaker og planter – vi dyrker også et verdigrunnlag for framtiden.